Kultur

Ettåring skylte i land på Karmøy: – Jeg tenkte den lille kroppen hadde en beskjed til verden

FLYKTNINGER: En flyktning fra Iran druknet i Den engelske kanal. Bølgene førte gutten til Karmøy. Nå har iranske Masha Vahdat og Solveig Slettahjell spilt inn duett om historien hans.

– Jeg tenkte at den bitte lille kroppen hadde en viktig beskjed til verden, sier Masha Vahdat.

11. februar slapp den profilerte iranske sangeren låten Havets voggesang, en duett med norske Solveig Slettahjell. Kroppen Vahdat nevner, tilhørte den kurdiske ettåringen Artin Iranejad som fløt i land på Karmøy første nyttårsdag i fjor.

Og beskjeden Vahdat mente å se? La oss begynne med begynnelsen først.

Fryktet forfølgelse

I iransk Kurdistan ble familien Iranejad hardt rammet av koronapandemien, skriver NRK. Pappa Rasoul mistet arbeidsoppdragene. Samtidig forverret forholdene for minoritetsfolket seg, etter at det iranske regimet slo hardt ned på en rekke demonstrasjoner (se faktaboks). Iranejad-familien fryktet forfølgelse, ifølge BBC.

De bestemte seg for å flykte, alle sammen: Mor og far og tre barn. Målet var England, og reisen gikk gjennom Tyrkia, over havet til Italia og videre til Frankrike.

I oktober i forfjor steg barnefamilien om bord i en båt på ei strand mellom Dunkerque og Calais. Båten var beregnet til åtte personer. Menneskesmuglerne fylte den med 20. Mamma Shiva og de tre ungene søkte ly i kahytten.

Snart begynte båten å ta inn vann. Panikken spredte seg. Båten kantret. Nå var Shiva og barna stengt inne. En mann som overlevde forliset, fortalte BBC at Rasoul forsøkte å dykke og redde familien.

Men da en seilbåt omsider kom forbi, var det for sent. Mamma, pappa og to barn ble bekreftet omkommet. Lille Artin var forsvunnet i bølgene.

Det å forsøke å forvalte en slik historie kunstnerisk, tekstlig og musikalsk, er for meg den sterkeste protesten

—  Solveig Slettahjell
Sanger Masha Vahdat

---

Kurderne

  • Minoritetsfolk på 25–40 millioner mennesker i landene Tyrkia, Iran, Irak og Syria.
  • Stedsnavnet Kurdistan har vært i bruk siden 1100-tallet, men området har aldri vært en nasjonalstat.
  • Etter første verdenskrig ble kurderne lovet en egen stat i den såkalte Sèvres-traktaten. Det osmanske riket var historie, og traktaten stadfestet fred mellom de allierte og nye Tyrkia. Senere gikk tyrkiske nasjonalister bort fra avtalen.
  • I Iran utgjør kurderne ca. ti prosent av befolkningen. Iran motarbeider kravet om kurdisk selvstendighet.
  • De siste årene har iranerne protestert mot blant annet økte drivstoffpriser og vannmangel. Opptøyene er den største motstanden mot lederne i den islamske republikken siden 1979, og har blitt slått hardt ned på.

Kilder: Store norske leksikon, FN-sambandet, New York Times

---

– Hun er en av vår tids store sangere

Havstrømmer førte den druknede ettåringen til rogalandskysten, der en fisker fant ham. Politiet tok hånd om kroppen, og lyktes med å bekrefte identiteten: Det var Artin Iranejad som var skylt i land.

Svaret fant politiet ved å sammenligne barnets arvestoff med grandtantas, ifølge NRK. Tilfeldighetene ville det nemlig slik at Artins mamma hadde en tante som bodde i Norge. Nehayat Nian het hun.

– Tanta snakket så poetisk om hendelsen i media. Hun sa at havet ble Artins mor, at bølgene vugget ham i søvn, og bar kroppen tilbake til land, sier sanger Vahdat.

Den USA-baserte sangeren ble så grepet av historien at hun kontaktet en mangeårig samarbeidsparter: Plateselskapet Kirkelig Kulturverksted og produsent Erik Hillestad i Oslo.

Resultatet er låten Havets voggesang, eller Lullaby of the sea. Vahdat har skrevet melodi og Hillestad norsk tekst. Komponist – og Vahdats ektemann – Atabak Elyasi har bidratt med tekst på farsi.

– Jeg ble grepet av Eriks tekst, og er en stor beundrer av Masha. Hun er en av vår tids virkelig store sangere, sier sanger Solveig Slettahjell, som synger sammen med Vahdat.

Et av Hillestads vers begynner for eksempel slik: Og dønninger vugger ham langsomt mot nord – i frihet.

Sanger Solveig Slettahjell

Beskjed til beslutningstagere

Inntektene fra sangen går til flyktningorganisasjonen Dråpen i havet.

– Det å forsøke å forvalte en slik historie kunstnerisk, tekstlig og musikalsk, er for meg den sterkeste protesten. Kunsten er kanskje godt egnet til å minne oss om det menneskelige aspektet oppi all politikken, sier Slettahjell.

Hillestads siste vers lyder nemlig slik: Hans liksvøp er alt som når til vårt land – i frihet / Vi fant det i januar på en strand – i frihet / Men vi elsker så høyt våre fjorder og fjell / Ja, helst vil vi eie dem helt for oss selv – i frihet.

– Europeiske ledere burde vite at ingen forlater hjemmet sitt og legger ut på slike ekstremt farlige reiser bare for gøy. Jeg håper minnet og sangen om Artin kan åpne øynene til politikere og andre som er imot å ta imot flyktninger, og få dem til å revurdere politikken, sier Vahdat.

Den nye låten fungerer som en motsatt voggesang, mener hun: Den skal få folk til å våkne. Heri ligger beskjeden Vahdat mener ettåringens kropp har til verden:

– Dette er viktig beskjed til beslutningstagere om flyktningsaker i Norge og Europa, og til alle de folkene som gjorde Artin og familiens liv vanskelig – også i Iran der de ble undertrykket. Alle har rett til frihet og en bedre framtid, sier Vahdat.

Nå er Artin og familien tilbake i Iran. Kistene deres ble gravlagt i hjembyen.

Artin Iranejads kjeledress

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur