Kultur

Den norske kirke vil bli hotelleier

STAT OG KIRKE: Svenska Kyrkan har Sigtuna. Den danske folkekirken har Løgum Kloster, Nå håper Den norske kirke å overta tradisjonsrike Granavolden som kirkens eget konferansested.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Som følge av «skilsmisseoppgjøret» mellom stat og kirke, skal en rekke eiendommer overdras fra Opplysningsvesenets fond til Den norske kirke. Men fortsatt er det usikkert hva som vil skje med Granavolden, det tradisjonsrike hotellet på Gran på Hadeland.

Den norske kirke vil gjerne ha eiendommen, men for Barne- og familiedepartementet (BFD) er saken alt annet enn enkel. BFD mener det er forskjell på å overta presteboliger og en kommersiell virksomhet. Et sentralt spørsmål er hvordan reglene for statsstøtte griper inn.

Gammelt kirkested

Hotellet på Gran ble sist satt på kartet gjennom regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Venstre, KrF og Frp i 2019, men har en historie helt tilbake til 1600-tallet. Det ble kjøpt opp av Opplysningsvesenets fond i 2010, på samme tid som den offentlige pilegrimssatsingen skjøt fart. Den gang betalte OVF 9,5 millioner for eiendommen.

– Vi skal jo ivareta Den norske kirkes eiendomsbehov, uttalte Judy Velle Hafredal i OVF den gang om bakgrunnen for at fondet overtok.

Hun viste til at Granavolden var blitt utpekt som et av de regionale pilegrimsstedene, og at pensjonatet hadde vært brukt til kirkelige arrangement gjennom mange år.

Nå ønsker Den norske kirke å overta eiendommen fra OVF:

– Granavolden har lange tradisjoner som et overnattingssted på et kirkested som går tilbake til middelalderen. Den norske kirke har i dag ingen egne konferansesteder, og da tror vi gjestgiveriet kan være en verdifull ressurs, sier Jan Rune Fagermoen, administrasjonsdirektør i Kirkerådet.

.

Et norsk Løgum kloster?

Kirkerådet leverte i fjor sommer en liste til departementet over hvilke eiendommer som de mente hadde «særskilt kirkelig verdi», og som de ønsket å overta. Her argumenterte de for at Granavolden hørte hjemme i kirkens nye eiendomsportefølje på grunn av både historie og beliggenhet.

De pekte på at mens «Den danske folkekirken har sitt Løgum kloster, og Svenska kyrkan har sitt Eskilstuna» (sic. her menes trolig Sigtuna red.anm.), mangler Den norske kirke «et sted for å skape aktiviteter som ikke er mulig å skape i kontorlokaler, et sted for konferanse, møte- og kursvirksomhet, et sted som er kirkens og som kirkens medarbeidere kan føle seg hjemme i».

Den norske kirke har i dag ingen egne konferansesteder, og da tror vi gjestgiveriet kan være en verdifull ressurs

—  Jan Rune Fagermoen, administrasjonsdirektør i Kirkerådet

I Stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond, mente imidlertid departementet at mye talte for at hotellet burde forbli i fondets eie.

– Utgangspunktet for dette var at Granavolden er et hotell som drives på kommersiell basis og derfor står i en annen stilling hva gjelder kirkelig verdi og eventuell gevinst for kirken, enn for eksempel presteboligene, forklarer kommunikasjonssjef Line Torsvik i BFD.

Det er dette som nå utredes. En avgjørelse om eventuell overtakelse vil trolig tas i løpet av våren, ifølge BFD.

Røde tall

Med unntak av det første driftsåret, viser årsresultatene for aksjeselskapet Granavolden Gjæstgiveri kun negative tall – i størrelsesorden fra 1,1 million til 3,2 millioner. De negative årsresultatene utgjør oppsummert 19,5 millioner i minus fra 2013 til og med 2020.

– Hvordan forklarer dere disse tallene?

– Dette var et klart underskuddsforetak de første årene, noe som gjenspeilet at eiendommen har vært under oppussing. Parallelt har vi arbeidet målrettet for å introdusere Granavolden for markedet, sier Ole-Wilhelm Meyer i Opplysningsvesenets fond.

Pandemien har siden 2020 preget driften, men Meyer viser til at de som eiere følger tallene nøye fra måned til måned, og har tro på at stedet vil gå i overskudd når forholdene blir normale:

– Så vi mener dette er en eiendom som absolutt vil lønne seg. Når det er sagt: Det er en kontinuerlig oppgave å drive en slik virksomhet, det krever en strikt bedriftsøkonomisk tilnærming, løpende vedlikehold og reinvesteringer.

(Red. anm.: I den opprinnelige versjonen av denne saken var Meyer sitert på at virksomheten gikk i pluss før pandemien og under gjenåpningen. Dette stemmer ikke, og er derfor rettet.)

Det har ikke vært en veldig bred kirkelig bruk av stedet til nå

—  Ole-Wilhelm Meyer, direktør i Opplysningsvesenets fond

Eiendommen er heleid av OVFs datterselskap Clemens Eiendom. Meyer sier fondet har investert «betydelige beløp» i eiendommen, men konkretiserer ikke tallet. Han mener Granavolden er alt annet enn en gjøkunge i OVFs portefølje, selv om fondet ikke lenger er pålagt å ivareta DNKs eiendomsbehov.

– Vår oppgave er å ta vare på verdiene i fondet. Selv om kirken overtar mange eiendommer, sitter vi igjen med vel 150 eiendommer av særlig kulturhistorisk verdi, som vi må drive på en best mulig måte. Også hadde vi gjerne sett at kirken hadde brukt Granavolden enda mer. Det har ikke vært en veldig bred kirkelig bruk av stedet til nå, hevder Meyer.

Avventer vilkårene

– Hvordan ser du på den økonomiske bærekraften i Granavolden, Jan Rune Fagermoen?

– Vi er spent på hvilke økonomiske vilkår som følger med hvis departementet kommer fram til at kirken kan overta. Det vil være svært forskjellige økonomiske forutsetninger å overta Granavolden med fulle gjeldsposter, og det å overta stedet hvis gjelden er avskrevet. Også vil det uansett være økonomisk risiko knyttet til den type virksomhet.

– Betyr det at kirken kan komme til å takke nei hvis de økonomiske rammebetingelsene ikke er gode nok?

– Det vil være dumt å svare på nå. Kommer vi i posisjon til å få eiendommen, må vi se hvilke vilkår som gjelder.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur