Kultur

Tre eiendommer fortsatt uavklart i «skilsmisseoppgjøret» mellom kirke og stat

PRESTEBOLIGER: Kun fem av eiendommene Den norske kirke ville overta, forblir i statlig eie. Nå oppretter kirka et eiendomsselskap, og til høsten kan de overta de første presteboligene.

Nylig ble 25 flere boliger vedtatt overført til kirka. I alt overføres dermed 158 boliger til Den norske kirke fra Opplysningsvesenets fond (OVF). Allerede til høsten regner kirka med å være klar til å overta de første eiendommene.

– Hvor langt er DNK kommet med å bygge en egen eiendomsforvaltning?

– For det første rigget vi en egen prosjektorganisasjon med nødvendig kompetanse allerede i fjor. Dessuten oppretter vi et selskap denne våren. Vi er i jevn dialog med OVF for å overta nødvendig informasjon, slik at vi skal være i stand til å overta fra i høst, forteller Jan Rune Fagermoen, direktør i Kirkerådets administrasjonsavdeling.

17 søkere

Stillingen som DNKs eiendomssjef hadde søknadsfrist 2. januar. Det er 17 søkere til stillingen. Når selskapet er etablert, vil eiendomssjefen bli selskapets direktør og daglige leder. I utlysningen heter det at «det blir lagt stor vekt på kulturarv og bærekraft i selskapet, og formidling av dette til menigheter, lokalsamfunn og nasjonalt». Selskapet vil trolig bestå av 5 til 15 personer.

– Det vil avhenge av hvilke oppgaver de skal forvalte selv og hva de vil kjøpe av tjenester, sier Fagermoen.

I fjor ble alle eiendommene vurdert med tanke på å fastsette verdiene og hvilke eiendommer Den norske kirke skulle ha. Sist uke startet fase to med et møte mellom Kirkerådet og Opplysningsvesenets fond. Fase to handler om gjennomføringen.

– Vi begynner i nord. Mange av eiendommene må fradeles. Det er en kjempejobb som må gjøres i dialog med kommunene. Når det arbeidet er gjort, er det klart for overføring til Dnk. Da må det foreligge en takst fra en takstmann på hver enkelt eiendom. Det vil ta halvannet til to år. Noen eiendommer vil ta lengre tid, sier Fagermoen.

---

Presteboliger

  • 158 presteboliger overføres fra Opplysningsvesenets fond til Den norske kirke.
  • 296 boliger er vurdert.
  • Fem boliger forblir i statens eie.
  • Tre eiendommer er uavklarte.

---

Granavollen gjenstår

De fem eiendommene kirka ikke har fått, er forpaktningsbruk hvor presteboligen er en del av en gård som er i drift. Det gjenstår tre eiendommer som ennå ikke avgjort fordi de er i en kategori for seg. Det er Nye Kirkens hus (Oslo Hospital), Granavolden og Oslo bispegård. Sistnevnte eies ikke av OVF, men av Statsbygg. Siden staten vil gjøre opp med DNK om eiendommer, så er også den med.

Departementet jobber med å avklare en rekke juridiske spørsmål, ettersom det er knyttet kommersielle interesser til disse tre eiendommene. Prosessen blir derfor annerledes.

Delingen omfatter 296 eiendommer. Gjennom hele fjoråret gikk man gjennom eiendom for eiendom og vurderte dem mot stortingsmeldingen og oppdragsbrevet fra departementet. Det var Stortingsmelding 29 om Opplysningsvesenets fond som lå til grunn for at eiendommer av særlig kirkelig verdi blir fradelt fondet og overført til Den norske kirke.

Rekruttere prester

.

Hovedpoenget i arbeidet med delingen var å peke ut de eiendommene som er av kirkelig verdi. Den ene delen av det er å finne ut hvilke boliger som kan være aktuelle som rekrutteringsbolig.

– I et år har det vært en prosess i bispedømmerådene for å kartlegge hvilke områder av landet det er nødvendig å ha en bolig for å kunne rekruttere prest til stedet. Det kriteriet gjelder de fleste av de 296 presteboligene, forteller Fagermoen.

Den andre delen er de 30–40 av eiendommene som er av historisk verdi.

– De boligene ligge tett på kirka slik at prestegård og kirke utgjør en helhet. Det gjør det helt unaturlig at prestegården kan eies av andre. Hvis ikke kirken får eiendomsretten nå, vil de i framtida kunne eies av hvem som helst. Det er viktig både for landets historie, kirkehistorien og prestegårdshistorien at kirken både kan forvalte og formidle denne delen av historien.

Rekrutteringsboligene vil inngå i en portefølje hvor kirken kan kjøpe og selge eiendommene. Dersom behovet er stort et sted, vil kirka kunne selge en bolig ett sted og kjøpe et annet sted. Hvis det antikvariske ligger til grunn sammen med rekrutteringsbehovet, vil kirka ikke kunne selge eiendommen.

Luster

Vinsmaking på prestegården

I Luster kommune skal Hafslo prestegård selges, mens Luster prestegård skal beholdes. Den ligger tett på Dale kirke og er av kulturhistorisk stor verdi. Det bodde prest der til 2015, året da presters boplikt ble opphevet. I tre år stod gården tom.

Fra 2018 ble prestegården møblert og drevet av Dagfinn Hovland. Der kan du både blir servert afternoon tea, delta i vinsmaking, høre konserter og foredrag. Menighetsrådet holder sine møter der.

På Lista prestegård er det stor virksomhet med markeder. Vestre Slidre prestegård samler også bygdas folk. I Asker er husflidslaget spent på framtida etter et eiendomsskifte. Et stort antall prestegårdshager blir opparbeidet og stelt av entusiastiske frivillige. OVF regner med at et 20-talls boliger er i bruk til samfunnsnyttige formål, som kulturhus eller lignende.

– Hva kan du si til de mange som har sin virksomhet knyttet til prestegården?

– Det sier seg selv at kirkas primære formål er at det bor prester i prestegårder. Det ligger i navnet. Vi trenger dem for å kunne framstå som kirke i de lokalsamfunnene vi er til stede. En del av de vi nå erverver, ligger sånn til og er av en slik beskaffenhet at det ikke er praktisk mulig å få en prest til å bo der. Da må vi finne alternative løsninger. Det kan være alt fra pilegrimsaktiviteter, forsamlingslokale for menigheten, kulturaktiviteter og så videre, svarer Fagermoen.

Han understreker at kirka ikke kan bli en kommersiell utleier av selskapslokaler.

– Det vil det være en sperre mot i vilkårene for at vi overtar eiendommene og måten vi organiserer dette på med tanke på skatte- og avgiftsspørsmål. Eiendommene må gis et kirkelig innhold. Det betyr ikke at de ikke av og til kan leies ut til andre, sier Fagemoen.

Luster

Setter takst

Det som nå er gjennomført er første fase av delingen. Neste fase er en taksering av hver enkelt eiendom for å bestemme hvor stort etterslepet på vedlikehold er. Sammen med en beregning av framtidig vedlikehold, vil det danne grunnlag for den kompensasjon kirka får fra staten. Til fratrekk fra dette kommer det framtidige inntektsgrunnlaget for eiendommen.

– Antallet eiendommer er høyt, og mange er gamle. Presteforeningen har advart om at eiendommene ikke må bli en fattigdomsfelle for kirka. Hvordan kan det unngås?

– Jeg frykter ikke det. Presteforeningen så for seg at vi måtte hente statsmidler fra driften av Den norske kirke og putte inn i eiendomsdriften, sier Fagermoen.

Han viser til to mekanismer for å unngå fella. Det ene er løftet om at vedlikeholdsetterslepet skal kompenseres. Det er derfor OVF og kirka nå med takstfolk skal kartlegge behovet for vedlikehold.

Det andre er at kirka skal få midler til det løpende vedlikeholdet.

– Kun hvis vi begår gedigne feilberegninger på de to størrelsene, vil dette være en slik felle. Dessuten vil vi kunne gå i dialog med staten hvis det seinere viser at det er prosjekter det ikke er mulig å opprettholde av økonomiske grunner. Det vil ikke være klausuler mot å avhende slike eiendommer. Vi er ikke dømt til å sitte med et vedlikeholdsansvar vi ikke er i stand til å ivareta.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur