– Jeg har selv gått gjennom en rekke spontanaborter, og opplevde mye jeg aldri hadde hørt om fordi det er et tema som snakkes så lite om. Jeg følte meg veldig alene, og skrev i første omgang diktene som terapi for meg selv, sier lyrikkdebutant Stine Fuglaas Bonsaksen.
Hun er aktuell med diktsamlinga Habituell abort (Samlaget), der det lyriske jeget sårt ønsker seg barn. Hun blir gravid, men mister fosteret. Og handlingsforløpet gjentar seg: Liv – blod – død – sorg, liv – blod – død – sorg. Etter tre spontanaborter kaller helsevesenet tilstanden habituell abort: «som om det har blitt ein vane/ noko eg driv med», skriver Bonsaksen.
Mellom 10 og 30 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort. Derfor ønsker lyrikeren større åpenhet.
Bestemte seg for å være åpen
– Jeg skulle ønske det fantes en slik bok da jeg selv gikk gjennom dette. Jeg håper å gjøre prosessen litt mindre ensom for andre, sier hun.
Bonsaksen var i perioder sykemeldt. På jobb var det vanskelig å fortelle om årsaken: Spontanabort var ikke et dagligdags samtaleemne i lunsjen. Men da hun bestemte seg for å være åpen, fikk hun mange historier i retur. Bekjente hadde vonde opplevelser selv, eller kjente andre som hadde gått gjennom traumatiske spontanaborter.
– Dette er en ensom sorg, fordi du til syvende og sist er alene i kroppen din. Men sorg er litt lettere å bære når vi ikke bærer den alene.
Et sted i diktsamlinga heter det at «eg er åleine/ i en kropp om leikar gud»: en nådeløs Gud som svikter gang på gang.
– Jeg følte at kroppen min lekte Gud, og bestemte hvem som skulle leve og dø, uten at jeg hadde noe jeg skulle ha sagt. Det var som om kroppen min sviktet meg, og det var en følelse av maktesløshet, forteller Bonsaksen.
---
Stine Fuglaas Bonsaksen
- Født i 1987. Oppvokst i Sunnylven på Sunnmøre.
- Doktorgradsstipendiat i historie ved NTNU i Trondheim.
- Diktsamlinga Habituell abort (Samlaget) er hennes første bok.
---
Tunge uker før ultralyd
Hun understreker at hun fikk uvurderlig støtte fra familie og partner. Hos helsevesenet derimot, opplevde hun tidvis å bli møtt med likegyldighet.
– Spontanabort er dagligdags i helsevesenet, og når du er i uke ni, ti eller elleve er det ingenting de kan gjøre. Men jeg savnet erkjennelsen av at dette er en sorg. Jeg hadde opplevelser der jeg ikke ble møtt med varme og forståelse for sorgen min, sier Bonsaksen.
Stortinget vedtok tilbud om tidlig ultralyd for alle i 2020. Ordningen er ventet å bli innført i år. Per nå tilbyr privatklinikker ultralyd så tidlig som i sjette svangerskapsuke – prisen er nesten to tusenlapper. Bonsaksen påpeker at ikke alle har råd til slikt, og mener tidlig ultralyd til alle må på plass så fort som mulig.
[ Forfatter Ida Jackson trodde hun var ateist. Så skulle hun føde. ]
– Veldig belastende
– Når du har mistet noen ganger, blir det sånn at en positiv graviditetstest ikke er det samme som et levedyktig svangerskap. Det er en lang periode før ultralyden, som etter hvert blir veldig belastende. Jeg var redd jeg bar på et foster som ikke levde, og det var tunge uker fram mot ultralyd, sier hun.
I boka hennes sammenligner dikt-jeget gravidmagen med et berømt fysikkeksperiment: «som Schrödingers katt er du både død og levande/ eg står heilt stille/ livredd for å opne boksen». Så skjer det verste: På ultralyden oppdager de en såkalt «missed abortion» – at et dødt foster ikke forlater kroppen. Da må svangerskapsrestene drives ut av kroppen på annet vis.
– Medisinsk abort er et kraftig inngrep å gå gjennom. Man får beskjed om at man kan gjøre det på sykehuset, men at de fleste velger å gjøre det hjemme. Og da skal vi være så flinke og selvstendige og greie det selv. Men min opplevelse av å gå gjennom dette hjemme, var ikke fin, sier Bonsaksen.
---
Spontanabort og ufrivillig barnløshet
- Opp til 30 prosent av alle graviditeter som kvinnen vet om, ender i spontanabort. Genfeil hos fosteret er vanligste årsak.
- Såkalt «missed abortion» eller «missed miscarriage» er at fosteret dør i livmoren, men ikke støtes ut.
- Habituell abort er tre spontanaborter etter hverandre, uten fødsel imellom.
- I Norge har vi to metoder for å hjelpe kvinner å bli gravide: In vitro-fertilisering/prøverørsbefruktning og inseminasjon.
Kilde: Store medisinske leksikon, Helsenorge
---
– Prøvde å drive litt folkeopplysning
Bonsaksens kontakt med helsevesenet bød på en rekke nye begreper. Diktstrofene tar i bruk – og forklarer – helsefaglige uttrykk som «missed abortion» og in vitro-fertilisering. Sistnevnte er latin for «i glass», og er det samme som prøverørsbefruktning.
– Den tidvis leksikalske tonen kom inn fordi jeg er opptatt av at vi kan veldig lite om temaet. Jeg prøvde å drive litt folkeopplysning også, sier Bonsaksen.
– Understreker de medisinske uttrykkene også en fremmedgjøring overfor helsesystemet?
– Da jeg skrev diktene tenkte jeg mer på avstand til, og fremmedgjøring overfor, egen kropp – alle prosessene som ligger utenfor vår kontroll og som vi ikke engang kan navnet på. For meg var det terapeutisk å sette seg inn i medisinen og forstå hva som hendte, sier Bonsaksen.
[ Abortfortellinger på utstilling: – Savnet personlige erfaringer i debatten ]
Kan være første norske om temaet
I sin søken etter forståelse vendte Bonsaksen seg også mot skjønnlitteraturen. Men der fant hun lite om habituell abort. I det engelske språkområdet har poesi-kjemper som Sylvia Plath og Anne Sexton skrevet abort-dikt: Førstnevnte om spontanabort, sistnevnte om selvvalgt abort.
Her hjemme handler Brit Bildøen-romanen Landfast lykke blant annet om prøverørsbefruktning, og Kristina Leganger Iversens 2015-roman I ringane handler om selvvalgt abort. Og i fjor kom Helene Guåkers Rød fødekvinne, en diktsamling som blant annet tar for seg spontanabort og ufrivillig barnløshet.
– Men om habituell abort fant jeg bare medisinske artikler.
Dermed skrev hun likeså godt en diktsamling selv.
– Og det kan hende dette er den første skjønnlitteraturen på norsk med habituell abort som spesifikt tema, sier lyrikeren.
Hun valgte lyrikkformen fordi hun «har skrevet dikt siden hun var ganske ung». Men de selvstendige diktstrofene utgjør likevel en tydelig fortelling – med en åpen, men håpefull slutt.
– En av de store utfordringene med å miste så mange ganger, er at når du først blir gravid, er det vanskelig å tro på at de skal gå bra, og vanskelig å knytte seg til fosteret.
Bonsaksens egen historie endte lykkelig.
– Jeg fikk en nydelig, liten sønn i mars i fjor. Det er en av grunnene til at jeg kan snakke såpass åpnet om dette nå: det ville nok vært vanskelig om det ikke endte godt for min egen del.
Jeg hadde opplevelser i helsevesenet der jeg ikke ble møtt med varme og forståelse for sorgen min
— Poet Stine Fuglaas Bonsaksen
