Etter første spontanabort bestemte hun seg for å skrive dikt om det
SPONTANABORT: Lyrikkdebutant Stine Fuglaas Bonsaksen spontanaborterte igjen og igjen. Poesien ble terapien hennes.
SAMHOLD: – Dette er en ensom sorg, fordi du til syvende og sist er alene i kroppen din, sier poesidebutant Stine Fuglaas Bonsaksen om spontanabort. Med diktene håper hun å gjøre prosessen mindre ensom for andre som går gjennom det samme.
Ole Martin Wold
– Jeg har selv gått gjennom en rekke spontanaborter, og opplevde mye jeg aldri hadde hørt om fordi det er et tema som snakkes så lite om. Jeg følte meg veldig alene, og skrev i første omgang diktene som terapi for meg selv, sier lyrikkdebutant Stine Fuglaas Bonsaksen.
Hun er aktuell med diktsamlinga Habituell abort (Samlaget), der det lyriske jeget sårt ønsker seg barn. Hun blir gravid, men mister fosteret. Og handlingsforløpet gjentar seg: Liv – blod – død – sorg, liv – blod – død – sorg. Etter tre spontanaborter kaller helsevesenet tilstanden habituell abort: «som om det har blitt ein vane/ noko eg driv med», skriver Bonsaksen.
Mellom 10 og 30 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort. Derfor ønsker lyrikeren større åpenhet.
Bestill abonnement her
KJØP
