– Erfaringen vår er at innkjøpsordningen ikke prioriterer bøker med tydelig kristen innhold, for å si det mildt. Det vet vi, og sånn er det bare, sier Katrine Masvie, redaksjonsleder i det lille kristne forlaget Lunde.
Innkjøpsordningen bestemmer hvilke bøker som havner i bokhyllene i landets folkebiblioteker. Forlagene melder på boktitler, og et vurderingsutvalg hos Kulturrådet avgjør hvilke bøker staten selv kjøper inn og sender ut til bibliotekene. Kristne forlag sto bak to av 85 boktitler som kom gjennom nåløyet for sakprosa for voksne i fjor. Minst seks påmeldte bøker fra kristne forlag ble avslått.
– Det er veldig sjelden vi melder bøker på innkjøpsordningene. Den siste vi meldte på – i 2019 – ble avslått. Jeg vil ikke si at vi ikke kommer til å melde opp bøker igjen, men vi kommer til å tenke oss grundig om før vi gjør det, sier Masvie.
[ – Den kristne boka har kommet i vanry ]
Toner ned troen
Lunde forlag utgir romaner, barnebøker, oppbyggelig litteratur og sakprosa om teologiske og historiske temaer. Sist forlaget kom gjennom Kulturrådets nåløye, var i 2016. Det var med en barnebok på Luther forlag, som er underlagt Lunde. Før det – i 2012 – fikk forlaget kjøpt inn en diktsamling.
– Når det gjelder sakprosa, kommuniserer ikke det kristne innholdet slik de ønsker hos innkjøpsordningen. De vil tone ned alt som har med trosformidling å gjøre, sier redaksjonssjefen.
Masvie understreker at konkurransen mellom påmeldte bøker er stor, og at andre faktorer enn religiøst innhold spiller en stor rolle. Kulturrådets vurderingsutvalg arbeider ut fra tre hovedkriterier når de bestemmer hvilke titler staten skal kjøpe inn: kvalitet, originalitet og relevans, hvorav sistnevnte kriterium blant annet omhandler bokas verdi i offentligheten og samfunnsdebatten.
Jeg vil ikke si at vi ikke kommer til å melde opp bøker igjen, men vi kommer til å tenke oss grundig om før vi gjør det
— Katrine Masvie, redaksjonsleder i Lunde forlag
Ikke «nyskapende» bibeltekster
Det kristne forlaget Verbum meldte på – og fikk avslått – én sakprosatittel hos innkjøpsordningen i fjor. Det var Helge Simonnes’ Trump, Gud og kirka.
– Problemet med innkjøpsordningene og støtteordningene er at vi faller utenfor de fleste av dem, sier forlagsredaktør Laura Djupvik.
Hun mener norske forlag og lesere er heldige som har gode innkjøpsordninger for litteratur. Verbum er underlagt Bibelselskapet, og publiserer bibeltekster. Disse blir sjeldent kjøpt inn til folkebibliotekene, forklarer Djupvik.
– Er en bibeltekst skjønnlitteratur eller sakprosa? Kriterier som «nyskapende» og «originalitet» står ofte i motsetning til det å ivareta og videreformidle en 2.000 år gammel bibeltradisjon, sier Djupvik.
Hun påpeker at folkebibliotekene i seg selv lener seg tungt på innkjøpsordningene for finansiering.
– Og når vi som forlag ikke har tilgang på innkjøpsordningene, gjør det tilgangen til bibliotekene vanskelig.
Kriterier som «nyskapende» og «originalitet» står ofte i motsetning til det å ivareta og videreformidle en 2.000 år gammel bibeltradisjon
— Laura Djupvik i Verbum forlag
---
Innkjøpsordningen i 2021
- Et vurderingsutvalg i Kulturrådet velger ut titlene staten kjøper inn til folkebibliotekene landet rundt.
- I 2021 var 364 boktitler påmeldt innkjøpsordningen for sakprosa for voksne. Staten kjøpte inn 85 av disse til landets folkebiblioteker.
- Blant de innkjøpte var to bøker utgitt på St. Olav forlag, Eivor Oftestad Andersens Røtter – tekster om kultur og motkultur og Caroline Serck-Hanssens Den ortodokse kirke. Historie – lære – trosliv.
- Kristne forlag som Nytt Liv Nettverket, det avviklede Vårt Land Forlag, Det Norske Bibelselskap/Verbum og Efrem forlag meldte alle på titler som ble avslått.
- Enkelte titler med kristen tilknytning på profane forlag ble kjøpt inn, eksempelvis Unn Falkeids Den hellige Birgitta (Dreyer) og Kari Veitebergs Bibelen på 200 sider (Kagge).
- Humanist forlag, der Human-Etisk Forbund er deleier, fikk kjøpt inn to titler, John Færseths Fyrtårnet i øst og Erle Marie Sørheims Karikaturenes historie.
- I 2021 var 51 titler påmeldt innkjøpsordningen for sakprosa for barn. 29 bøker ble kjøpt inn, blant dem én Tor Åge Bringsværd-bok om Josef, fra det kristne Iko-forlaget.
Kilde: Kulturrådet
---
Forskjell på avvisning og avslag
Anne Hege Simonsen leder det uavhengige vurderingsutvalget som behandler forlagenes søknad om innkjøp. Hun kan ikke kommentere enkeltbøker og -forlag.
– Vi har kjøpt inn en rekke bøker med religiøst innhold – både av og om prester, for eksempel. Men om en bok er for smal og henvender seg til en liten målgruppe, vil vi ofte ikke prioritere den, sier Simonsen.
Utvalget opererer med to typer avslag: En avvisning betyr at boka ikke faller innunder ordningen, for eksempel om den er ei hobbybok eller skolebok. Iblant melder forlagene på bøker som faller utenfor ordningen, forklarer Simonsen. På den andre siden innebærer et avslag at boka ikke svarer til innkjøpsordningens krav.
– Vi er et kvalitetssikrende organ, men jobber også på på vegne av folkebibliotekene. Mange bøker kan være gode på egne premisser, uten at de er noe alle folkebibliotekene trenger å ha, sier hun.
[ Eyvind Skeie: – Troende bør ha litteratur skrevet i et trosperspektiv på leselista ]
Sercks suksessoppskrift
Katolske St. Olav forlag fikk to sakprosatitler kjøpt inn til folkebibliotekene i fjor. Blant dem var forfatter og kunsthistoriker Caroline Serck-Hanssens Den ortodokse kirke. For hennes del betød det at staten kjøpte 703 papireksemplarer og 70 e-bok-lisenser – fra 2022 kjøpes 623 papirbøker og 150 e-bok-lisenser.
Serck-Hanssen mener språklig og håndverksmessig kvalitet, samt relevans, var viktig for at boka hennes ble kjøpt inn.
– Boka mi er ikke ei kristen bok, men ei bok om kirkehistorie og teologi. Vurderingsutvalget tenker på om ei bok er relevant i et bibliotek i Vardø eller Nord-Trøndelag, ikke bare i de store byene. Den må være relevant for hele landet.
Serck-Hanssen presiserer at med «kristen bok» mener hun i denne sammenhengen forkynnende eller oppbyggelig litteratur. Forfatteren ville heller skrive et innføringsverk til et bredt publikum, med et enkelt og tilgjengelig språk og fremmedord-forklaringer.
– Det er noen «preke for menigheten»-tendenser i enkelte bøker med kristent innhold. I boka mi tar jeg ikke for gitt at leseren kjenner til et ord som «inkarnasjon». Boka er ikke bare rettet mot studenter på Menighetsfakultetet, eller folk som har gått på søndagsskole, sier hun.
Boka er ikke bare rettet mot folk som har gått på søndagsskole
— Caroline Serck-Hanssen, forfatter av boka «Den ortodokse kirke»
Ble forbauset over studenter
Serck-Hanssen påpeker at kristendomsundervisningen i skolen er skalert ned, slik at yngre generasjoner ikke nødvendigvis har den samme kjennskapen til bibelbegreper som henne.
Da hun underviste i kunsthistorie på Universitetet i Bergen, ble hun forbauset over kristendoms-kunnskapsnivået til studentmassen. Hun mener studentene kunne lite om kristne motiver, til tross for at størsteparten av vestlig kunst fra antikken til år 1500 var religiøs.
– I boka la jeg vekt på å forklare den grunnleggende kristne teologien. Noen vil tenke at slikt er en selvfølge, og at leseren er innforstått med at pinsen for eksempel er femti dager etter påske. Men slik er det ikke, sier Serck-Hanssen.
Og, påpeker forfatteren, selv aktive kirkegjengere kan slite med å definere innforståtte begreper.
– Selv om man leser Bibelen, kan det være ideer og begreper som har kommet til i kristendommen etter at den ble skrevet. Ta treenighetslæren, for eksempel.
– Skulle du sett at flere bøker med kristen tematikk havnet i bibliotekhyllene?
– Ja, men ikke for enhver pris. Man skal ikke fire på kvalitetskravet.
Til orientering: Laura Djupvik jobbet som anmelder og senere journalist i Vårt Land i årene 1998–2002.
