Kultur

– Antisemittismen i koronaprotestene må avkodes

KORONA: Ingen bør bli forundret over at mennesker med fotfeste i alternativscenen står side om side med ytre høyre i koronademonstrasjoner, mener bokaktuelle Matthias Pöhlmann.

– Konspirasjonsteorier og esoterikk er et tvillingpar, skriver den tyske teologen og forfatteren Matthias Pöhlmann i boken Rechte Esoterik, som nylig kom ut på forlagshuset Herder. I boken viser Pöhlmann hvilke forbindelseslinjene som finnes mellom ytre høyre og alternativscenen - i dag så vel som historisk.

Det er også en fortelling om hvordan gamle konspirasjonsteorier har overlevd tidens tann, og i dag finner nytt fotfeste blant dem som demonstrerer mot smitteverntiltak og vaksine.

– Konspirasjoner vinner alltid konjunktur i krise- og overgangstider. De er ikke noe nytt fenomen, men både et symptom og en reaksjon midt i et trøtt og rasende koronasamfunn, mener forfatteren.

Matthias Pöhlmann er forfatter og har i en årrekke jobbet med sekter og alternativmiljøer.

Ikke et offer

Debatten om koronatiltakene har preget hele Europa gjennom snart to år, og i Tyskland har frontene blitt steile. Det har vært store protester mot både vaksine og smitteverntiltak, og ytre høyre har brukt anledningen til å fremme egen agenda. Innenriksminister Horst Seehofer advarte i fjor om en ‘alarmtilstand’, og i en spesialrapport fra Nordrhein-Westfalen om konspirasjonsteorier og koronafornektere het det at «Det er tydelig at det som i utgangspunktet var en skepsis mot statlige pandemitiltak har mer og mer utviklet seg til en holdning som er demokratifiendtlig og truer sikkerheten».

Men miljøene med interesse for livsstil, kropp og åndelighet, er ikke bare et offer for QAnon og ytre høyre når de viser hang til å tro på konspirasjoner, skal vi tro Rechte Esoterik. Aktører som i dag deltar i koronaprotestene har derimot lang fartstid med å formidle konspirasjonsteorier, og det er esoterikkens helt spesielle erkjennelseskrav som utgjør en nerve i koronaprotestene. Et eksempel er Christina von Dreien, en slags ‘barnestjerne’ på alternativscenen:

– Hun hevder å være utrustet med paranormale evner, og hun sier at korona egentlig ikke finnes: At dette er satt inn i verden av de mektige for å fostre angst, forklarer Pöhlmann over Zoom fra München.

I sine «Love Streams» deler Christina von Dreien sin spesielle innsikt. Hun er bare 20 år, men er allerede blitt en merkevare på alternativscenen med et stort publikum. I denne episoden snakker hun om en pågående åndskamp.

Høyere viten

Esoterikk handler kort fortalt om en tro på at enkelte mennesker, som er spesielt opplyste eller sensitive, har tilgang til en høyere viten - en absolutt viten. Det skilles på den måten mellom de opplyste og de uopplyste, og resultatet blir en svært avmålt holdning til alt fra tradisjonell vitenskap og etablerte religioner til mediene, forklarer forfatteren, som ser en klar bro til dogmene i «konspirasjonstroen», slik dette er formulert av den amerikanske forskeren Michael Barkun. Nemlig at ingen ting skjer ved tilfeldighet, at ingen ting er slik det synes å være, og at alt henger sammen med alt.

En rapport fra Universitetet i Basel trekker frem at alternativbevegelsen tradisjonelt har vært forbundet med venstresidens ideer. Blir det ikke da selvmotsigende å snakke om en høyre-esoterikk?

– Jo, og man har lenge tenkt at dette har vært et upolitisk miljø. Vi kan huske på New Age-bevegelsen fra 1970- og 1980-tallet, som hadde røtter i hippiebevegelsen og protestene mot vietnamkrigen. Her handlet det om å jobbe med seg selv og man sa at det å forandre verden måtte begynne med menneskets indre. Og for mange ble dette til en form for eskapisme, som bidro til avpolitisering. På den annen side fantes det alltid understrømmer som var svært antimodernistiske, og tilbøyelige til å knytte seg til høyreideologier.

'Rechte Esoterik' av Matthias Pöhlmann.

---

Ytre høyre og esoterikken

  • Det tyske sektombudet Matthias Pöhlmann er aktuell med Rechte Esoterik. Wenn sich alternatives Denken und Rechtsextremismus gefährlich vermischen (Herder Verlag, Freiburg i.B. 2021). Boken tar hvordan fusjonen mellom alternativscenen og ytre høyre i dag vinner momentum i Tyskland.
  • Forfatteren er utdannet teolog og har tidligere skrevet en rekke bøker om alternativ tenkning, han ga også ut boken Die Freimaurer. Mythos und Geschichte på Herder i 2019.
  • Esoterikk er en religiøs lære som er forbeholdt en utvalgt krets. Moderne esoterikk har røtter tilbake til teosofien og antroposofien, og kjennetegnes av en streben mot en indre, åndelig forståelse. Begrepet har også vært brukt mer eller mindre synonymt med okkultisme, og i nyåndelige kretser innebærer det en oppfatning av verden som en enhetlig, åndelig energi.

---

Innfallsport for NS-ideologi

Esoterikken har vært omtalt som ‘opplysningens bakside’, og det er særlig fra siste halvdel av 1800-tallet at den vinner frem. To årstall er viktige: I 1884 oppstår spiritismen i USA. Og i 1875 blir det teosofiske selskapet blir grunnlagt av Helena Blavatsky. Man kommer heller ikke unna Rudolf Steiner og antroposofien.

Nettopp i Steiners levetid, dukker det også opp mange andre andre religiøse og politiske grupper, i en reaksjon på et samfunn i oppbrudd. De er i dag kjent under samlebetegnelsen Völkisch - og var en løst sammensatt bevegelse, der også okkultismen fant en stemme i en kakofoni av nasjonalisme, helse, natur, rasehygiene og antisemittisme. I deler av bevegelsen lød et imperativ om «Tilbake til naturen», en romantisk drøm som innebar vegetarianisme, nudisme og avholdenhet fra alkohol. Mer og mer bikket dette over i en Blut-und-Boden-ideologi med naturvern som fanesak, skriver Pöhlmann i boken. En kamp for naturen, var også en kamp mot industrialisering og raseblanding, og dertil et såkalt ‘jødisk-liberalistisk økonomisyn’. «Dermed var innfallsporten for NS-ideologien åpnet» skriver Pöhlmann.

Rudolf Steiner forbindes med den moderne esoterikken. Han advarte blant annet mot hemmelige eliter, og mente vaksiner kunne gjøre det vanskelig å få tilgang til den åndelige virkeligheten.

Og da, som nå, gjaldt det å peke ut skurker: Jødene, men også Frimureriet, som Steiner hadde tilkjent en mektig rolle, sto lagelig til for hugg.

– Frimureriet er et diskrét fellesskap, som lett blir en projeksjonsflate. Det så vi ikke minst i NS-tiden, der Erich Ludendorf, og naturligvis NSDAP-sjefen Alfred Rosenberg, advarte mot et ‘jødisk-frimurerisk verdenskomplott’.

Mikrochip og illuminati

I middelalderen ble jødene beskyldt for å kidnappe barn og bruke blodet deres i hemmelige ritualer. I QAnon-universet er påstanden at en hemmelig elite styrer verden, utnytter barn og utfører satanistiske ritualer. Men i Tyskland handler også en populær fortelling blant nynazistene om at myndighetene planlegger å skifte ut befolkningen med flyktninger og migranter. Bak planen står den jødiske investoren George Soros og bankfamilien Rothschild. Skulle man ikke skulle kjøpe dette med en gang, blir vaksinekampen lett kaninhullet som fører til mer grandiose påstander.

Antisemittismen som formidles i vår tid er ikke alltid så åpenbar, og må dechiffreres, bemerker Pöhlmann. Det snakkes ikke om jødene direkte, men heller om de rike familiene som trekker i trådene.

Die Unbestechlichen - de ubestikkelige - er nettportalen til Jan van Helsing.

Konspirasjonene som fremmes under koronaprotestene målbæres heller ikke bare av snauskallede nynazister, men av mennesker med lang fartstid på alternativscenen. Et av mange navn som trekkes fram i boken er Jan van Helsing, alias Jan Udo Holey, som i tiår har spredd litteratur om hvordan en hemmelig illuminati-orden forsøker å sette mikrochipper i hele befolkningen. Holey ble på 1990-tallet dømt etter tysk straffelov for å ha spredd hat mot jøder - med Sions vises protokoller som kilde – men i dag driver han sitt eget forlag - Amadeus - som står bak en av bestselgerne blant koronademonstrantene, nemlig boken Lockdown 2.0 av Michael Morris - enkelte mener at Morris er et pseudonym for Holey selv.

Holey driver også nettsiden dieunbestechlichen.com, hvis logo har vært å se på banneren til en konferanse om ‘frie medier’ i regi av AfDs bundesdagsfraksjon. Her var også to andre medier som er kjente for å spre konspirasjoner, Kla.TV og magasinet Compact. Arrangementet fant riktig nok sted i 2019, før pandemien, men Pöhlmann sier dette:

– Det er utålelig at slikt tankegods også finner inngang i tysk parlamentarisme.

«Gib Gates keine Chance» - ikke gi (Bill) Gates en sjanse, har vært et populært slagord under koronaprotestene i Tyskland. Tesen er at det er de rike og mektige som står bak vaksinen, i et forsøk på å kontrollere befolkningen.

Anastasia-bevegelsen

– Du skriver om völkisch-kulturen. Ser du paralleller mellom dagens og datidens situasjon?

– Tiden og omstendighetene er andre. Den gang var det fortsatt keiserdømme, og i dag har vi å gjøre med helt nye kommunikasjonsformer og en globalisering av verdensanskuelser. Samtidig er det et par paralleller: Temaer som naturvern blir i dag plukket opp av høyrebevegelsen, og det utspiller seg sterke antimoderne holdninger i mange miljøer - mot urbanisering og liberalisme.

Han trekker frem Anastasiabevegelsen, som dukket opp i kjølvannet av en romanserie fra 1990-tallet som utspiller seg på den russiske landsbygda. Her idylliseres familie, tradisjoner og naturen, ispedd naturreligion, åndelighet og konspirasjonsteorier. Omlag 8.000 tyskere har sluttet seg til Anastasiabevegelsen, og forsøker å virkeliggjøre drømmen fra bøkene. De flytter på landet i familiegrender, noen har også forsøkt å starte egne skoler.

Wladimir Megre har skrevet bokserien om Anastasia. Tusenvis av mennesker har latt seg inspirere til å flytte på landet og trekke seg unna det "dekadente vestlige samfunnet".

Bevegelsen formidler en blanding av esoterikk og økologi som virker både høyaktuell og besnærende, men de er også bærer av høyreideologi, mener Pöhlmann:

– Bak de nydelige bildene skjuler bøkene både antisemittisme og antidemokratiske strømninger. Og i bevegelsen heter det at det vestlige samfunnet er dekadent, at demokratiene er en uegnet styreform. I stedet ser man til Russland, til Putin, sier Pöhlmann, som mener vi i dag er vitne til en re-politisering av alternativscenen:

– Den moderne esoterikken har en særlig sensitivitet for samfunnsmessige krisesituasjoner. Og mens det før handlet om temaer som helbredelse, ernæring og pedagogikk, har man i stadig større grad oppdaget det politiske feltet.

Gåte-fellesskap

Hva har skjedd? Pöhlmann snakker om en ‘avsolidarisering’ av samfunnet, der det sverges til friheter, men man glemmer den andres frihet. Han viser også til undersøkelser, der det kommer frem at hver tredje tysker stoler mer på egen dømmekraft enn eksperter. I tillegg kommer skiftet til en digital offentlighet, der aktører som Holey og andre finner nye tilhengere gjennom sosiale medier. Her oppstår løse nettverk, man finner fellesskap med andre «oppvåkte». Det blir et sted for å dele tanker, og en aksellerasjonsmotor for konspirasjoner. De som deltar her, legger ut på en slags sosial emigrasjon, mener den tyske forfatteren: Fysisk er de fortsatt i sitt gamle miljø, åndelig utvikler de seg i helt andre retninger.

– Dette er svært tydelig i QAnon-bevegesen, som er et ‘gåte og puslespill’-fellesskap, der man fyrer hverandre opp gjensidig i forsøket på å dechiffrere såkalte q-drops.

Koronaprotester i Düsseldorf lørdag 8. januar

De konspirasjonstroende

Til daglig jobber Pöhlmann som ombud for sekter og livssynsspørsmål ved den evangeliske kirken. Oppdraget er både å kartlegge ulike bevegelser og tankegods som gjør seg gjeldende på livssynsfeltet, å informere og å gi råd. Og Pöhlmann ser flere likhetstrekk mellom sekter og deler av protestbevegelsen:

– Det er mye svart-hvitt-tenkning, og konspirasjonsteorier er også et lukket system, som søker å gi svar på alle livets spørsmål. Det minner meg derfor på flere punkter om det som vi ellers jobber med i sekt-rådgivningen, der vi har å gjøre med ulike totalitære og lukkede grupper, sier Pöhlmann, som snakker om «de konspirasjonstroende».

– Det er et ord med negativt fortegn. For her er det ikke minst mistro - mistillit - som dominerer.

I alle tilfeller er viktig å holde fast på kontakten og samtalen. Still spørsmål, vis interesse, og ikke latterliggjør eller forulemp den andre.

—  Matthias Pöhlmann

– Hva kan man gjør hvis en venn eller et familiemedlem begynner å vise interessere for dette?

– Det finnes ingen oppskrift, men jeg pleier å si at det i alle tilfeller er viktig å holde fast på kontakten og samtalen. Still spørsmål, vis interesse, og ikke latterliggjør eller forulemp den andre. Samtidig må det være en samtale der begge snakker og lytter, men hvor man også må si «jeg forstår det ikke», «jeg kan ikke tro på det», «men du er viktig for meg». Det handler også om å lete etter motivet. Hvorfor er dette blitt så viktig for den andre? Det kan handle om mangel på anerkjennelse. Eller frykt og angst. I alle tilfeller gjelder det å markere noen røde linjer, fremfor alt hvis antisemittiske og rassistiske tanker blir ytret. Da kan man for eksempel ta en time-out, slik at det blir tydelig at omgivelsene reagerer. Men å forsøke å gjendrive argumentene, er så å si dødfødt når det handler om slike lukkede systemer.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur