Kultur

Forskere ser politisk skifte i vaksinemotstanden

Trodde du det var ytre høyre som demonstrerte mot vaksine og koronapass? En ny undersøkelse viser at vaksinekritikerne er folk som er opptatt av kropp, livsstil, helse og åndelighet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Som 48-åring er jeg ikke redd for å dø av korona, sier Thomas Patey.

Han strekker fram hånden for å hilse, kledd i lett treningstøy og klar for intervalløkt med løpekompisene på Bislett. Patey er ikke vaksinert – og han ser heller ingen grunn til å gjøre det. Han har også sagt nei til at barna skal få vaksinene – og han kommer stadig i diskusjoner om det.

– Får du reaksjoner?

– Ja, men i motsetning til kjæresten min, som synes det er ubehagelig, så er jeg glad for debatten. Jeg havner i diskusjoner hver uke, og jeg synes det er lett å argumentere for mitt syn, sier Patey.

Thomas Patey

Frihet og conspirituality

Han hører til et mindretall. I Norge har 92,4 prosent av alle innbyggere over 18 år takket ja til første dose med koronavaksine. 88,8 prosent har fått to doser. Men i andre land er vaksinasjonsgraden langt lavere, og vaksineplikt diskuteres nå over hele Europa. Om mange demonstrerte mot koronatiltakene før, har demonstrasjonene de siste ukene økt i styrke.

Men hvem er de, menneskene som takker nei? Og får koronadebatten politiske følger?

En fersk undersøkelse fra Universitetet i Basel har gått i dybden av spørsmålet. Og forskerne bak, Oliver Nachtwey og Nadine Frei, argumenterer for at det harde ordskiftet om koronatiltakene tyder på et politisk skifte: Velgergrupper som før var heller apolitiske eller identifiserte seg med venstresiden, beveger seg i dag mot høyresiden.

Forskerne har sett på protestbevegelsen i Sør-Tyskland. De har gjort dybdeintervjuer med mennesker som har deltatt i demonstrasjonene mot koronatiltak, og de har gjennomført spørreundersøkelser i grupper på meldingstjenesten Telegram. Og funnet?

Vaksinekritikerne og demonstrantene spenner vidt. Mange hører til både alternativmiljøet, steinerbevegelsen, evangeliske kirker, og den borgerlig protestbevegelsen. Men et par ting har de til felles:

  • De fremholder et såkalt libertært frihetsbegrep. Det betyr at de fremholder individualitet, selvbestemmelse og ansvar for eget liv som absolutter. Tilsvarende motsetter de seg institusjonelle regler som innskrenker individuell frihet. Kun regler som de selv beslutter, vil de regne som legitime, skriver Nachtwey og Frei.
  • De er svært opptatt av kritikk, og fremhever dette som en egenverdi. Respondentene sier de er opptatt av forskning, av å stille kritiske spørsmål og selv å gå til kildene.
  • Forskerne mener imidlertid at dette ofte skjer i en slik grad at de «iscenesetter seg som innviede, nærmest som utvalgte», og at endel av kritikken dermed preges av en såkalt Consprituality – en miks av konspirasjonsteoretiske og esoteriske overbevisninger. De skriver videre at kritikerne opplever at deres ekspertise blir stigmatisert eller undertrykt: «Som innviede tror de at de råder over en høyere viten, over sannheten om de virkelige årsakene bak de statlige tiltakene», skriver Basel-teamet.

Folk vil si at du ikke kan sette en prislapp på et menneskeliv. Det er sprøyt – det gjør man faktisk hele tiden.

—  Thomas Patey
Anonym vaksinemotstander.

Indre stemme

– Hvorfor er dere så avhengig av å ha ytre figurer som dere stoler slik på? Hvorfor lytter du ikke til din egen stemme?

Det er «Anne» som stiller spørsmålet. Hun jobber med steinerpedagogikk og er utdannet yogainstruktør, og vi møter henne i familiens hjem utenfor Oslo. På gulvet leker sønnen, som i dag har vært hjemme fra barnehagen. Hjemme er mor opptatt av at han må lære å følge egen intuisjon:

– Som barn følger vi den indre stemmen inntil vi får høre at «det er galt når du gjør slik og slik». Men for å overleve overtar vi i stedet tankene fra de rundt oss. Dette påvirker hvordan vi blir som voksne, og hvilke valg vi tar senere i livet, mener moren.

Hun er en av mange som har takket nei til vaksinen, og som Vårt Land har snakket med de seneste ukene. Vi ville finne ut om det var overlapp mellom vaksinekritikken her i Norge og funnene i den tyske undersøkelsen. Ikke alle ønsker å stå fram med fullt navn – det gjelder også den unge moren:

– Gjennom det myndighetene sier, sier de nærmest at vi som ikke har tatt vaksiner er en trussel for våre medmennesker, mener hun.

– Sykdommen belaster jo sykehusvesenet. Når blir vi egentlig ansvarlige for hverandre?

– Er vi ikke alle ansvarlige for hverandre? Det er trist hvis man bare er ansvarlig ved å ta vaksine. Altså … det jeg egentlig er frustrert over, er at man i kampen mot korona, legger all vekt på ting som jeg i bunn og grunn ikke ser på som bærekraftig. Det gjelder også kravet om å holde avstand, og å gå med munnbind. 70 prosent av all kommunikasjon skjer gjennom mimikken. Vi hører at «forskning sier ditt, og forskning sier datt», men hvorfor snakker vi ikke mer om de negative effektene av alle tiltakene? spør hun.

Som barn følger vi den indre stemmen. Men for å overleve overtar vi i stedet tankene fra de rundt oss.

—  'Anne', pedagog og yogalærer

Kroppens intelligens

På gulvet finner sønnen en vitaminpille som Anne plukker opp. Hun sier vaksinen kan være viktig for folk i risikogruppene, men forteller at hennes eget nei handler om skepsis til mRNA-teknologien og legemiddelindustrien. Hun stoler ikke på at vaksinene er testet godt nok, og frykter langtidseffektene.

Og hun stusser over hvor mye lit som settes til vaksinen.

Nå er vi i gang med 3. dose. Det blir som et evig jag etter å nå målet, båret av en illusjon om at bare vi får vaksinen, så vil vi ikke dø.

– Det er vel grunn til å være redd for å dø av dette?

– Det handler om hvilket syn du har på livet. Vi skal alle forlate dette livet før eller siden, og jeg tror ikke at dette livet er det eneste - at du er ferdig etterpå. Men jeg tror at de som er mest redd for å dø av covid, kanskje ikke deler mitt perspektiv. Jeg tenker dessuten at hvis jeg blir syk, så kan jeg lære noe av det. Kroppen har sin egen intelligens...

– Det er en fattig trøst for de som har mistet noen av korona...

– Jeg ønsker ikke at noen skal få korona, og jeg kan bare snakke ut fra min egen erfaring. Men jeg tror vi er nødt til å snakke om mer enn bare fravær av sykdom. Vi er nødt til å snakke om hva som gjør folk friske. Om hva vi bør spise, og om hvor viktig det er å lære teknikker å takle stress. Men da blir det fort mer «alternativt», medgir Anne.

Anonym vaksinemotstander.

Tenke selv?

Det ‘alternative’ omfatter mye, men er egentlig ikke så alternativt lenger. Naturmedisin, yoga og meditasjon brukes i dag av mange. En som har fulgt dette feltet over mange år, er Silje Trym Mathiassen. Hun er stipendiat i religionsvitenskap på Universitetet i Stavanger, og har også utdanning som Heilpraktikerin fra Tyskland, en profesjon som jobber med alternativ medisin. Hun har også i flere år vært dialogprest i Stavanger, og har nå engasjert seg i vaksinedebatten. Mathiassen har vært åpen om at hun selv har tatt den – og møtt sterke reaksjoner fra mennesker i de alternative miljøene.

– Mange er skuffet over at jeg følger myndighetens anbefalinger, og mener jeg er blitt påvirket av akademia. Men først og fremst synes jeg responsen vitner om at denne saken oppleves utrolig viktig for mange, sier Mathiassen, som understreker at det er stor forskjell på vaksinemotstanderne hun snakker med:

– Du har dem som er bekymret for akkurat denne vaksinen, de som er vaksinemotstandere generelt, og de som er langt inne i konspirasjonsteoriene. Det er glidende overganger her, men de færreste er langt inne i QAnon-bevegelsen, og de blir provosert hvis de får merkelappen konspirasjonsteoretiker, sier hun, men legger til:

– Når det er sagt: Mange av de jeg snakker med opplever at det pågår en sammensvergelse på et dypere plan. De har manglende tillit til det de ser på som ytre autoriteter, som helsevesen og myndigheter. Og de sier at i motsetning til oss som har tatt vaksinen, så tenker de selv - noe som er en sannhet med modifikasjoner. Argumentene deres er ikke unike. Det er de samme poengene som går igjen. Da er det er riktigere å si at dette handler om hvilke kilder vi henter informasjon fra, sier Mathiassen.

Argumentene deres er ikke unike. Det er de samme poengene som går igjen.

—  Silje Trym Mathiassen, stipendiat, om vaksine-motstanderne

‘Som å bygge et hus’

Og overlege Preben Aavitsland avviser at vaksinene ikke er testet godt nok.

– Uavhengige legemiddelmyndigheter i USA, EU, Canada, UK, Sveits og flere andre land har gransket dataene om vaksinene og godkjent dem. Her inngår en kontroll av at alle trinn i utprøvingen har vært fulgt. Det er riktig at utprøvingen gikk raskt men det var fordi firmaene brukte flere folk som jobbet i flere skift. Det er som når man bygger nytt hus: det tar normalt et års tid, men om man setter inn tre ganger så mange folk og de jobber i tre skift døgnet rundt, så blir huset ferdig mye tidligere, og det er like fint.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet gler seg over nyheita at koronavaksinen vernar godt mot deltavarianten. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB / NPK

– Hva vil du si til de som er bekymret for bivirkningene?

– Nå er det gitt mange hundre millioner doser av disse vaksinene – fra Pfizer og Moderna – i tolv måneder uten at man har påvist noen langtidsvirkninger, sier Aavitsland og viser til at bivirkningene med hjertemuskelbetennelse er sjeldne, og i få tilfeller fører til varige mén.

Det har også vært oppmerksomhet rundt at kvinner har opplevd menstruasjonsforstyrrelser, noe FHI underbygget med tall i en rapport rett før jul. Men Aavitsland oppfordrer til å ta vaksinen, og er ikke i tvil om at vaksinestrategien er viktig:

– Det har en betydelig effekt på faren for alvorlig sykdom. Det er klart vi vil tilby dette godet til flest mulig, sier han, og er ikke enig i påstanden om at det har vært snakket for lite om de negative effektene av smitteverntiltakene:

– Vi forsøker å løfte fram ulempene heile tida. Det er jo nettopp ulempene som gjør at disse tiltakene ikke gjelder alltid.

Ny kroppspolitikk

Noe som har overrasket Silje Trym Mathiassen, som tidligere dialogprest, er hvordan vaksinekritikken også samler enkelte grupper som mange ville tenkt at sto fjernt fra hverandre: nemlig mennesker som regner seg som spirituelle eller nyåndelige og konservative kristne.

Dette korresponderer med undersøkelsen fra Basel, som understreker at begge disse gruppene allerede før koronaen viste en svakere tillit til myndighetene enn mange andre.

Og Basel-forskerne blinker ut det såkalte alternativmiljøet og steinerbevegelsen som viktige premissleverandører generelt.

Dette er miljø som over lang tid har dyrket individualitet og selvbestemmelse. De har vært opptatt av menneskets nære forbindelse med naturen, samt det å ha en ‘helhetlig tilnærming’. Og dette er ideer som over tid har fått oppslutning også langt utenfor sine gamle kretser, skriver de.

Samtidig har tankegodset fått en twist: Mens det var venstresidens verdier, som solidaritet og likhet, som sto i førersetet i det gamle alternativmiljøet, er det livsstil, kroppspolitikk, selvrealisering, holisme, spiritualitet, og en tilhørende svært liberalistisk frihetsforståelse, som preger vaksinekritikerne.

Stemte grønt

Forskerteamet fant at mange av demonstrantene mot koronatiltakene aldri tidligere hadde deltatt i noen demonstrasjon eller engasjert seg sterkt politisk. Men de gjorde det nå, motivert av spørsmål om livsstil, kropp og vaksine.

Og forskerne mener det også er grunn til å snakke om en politisk forskyvning: De viser til at mange av demonstrantene ved forrige valg stemte De Grønne, men nå har forlatt partiet, som de opplever at er blitt for statsnære.

I stedet har de gått til sofaen, enkelte har gått til høyre-partiet AfD, men mange har også gått til det helt nye partiet Die Basis. Sistnevnte ble grunnlagt i 2020 med «frihet, maktbegrensning, aktsomhet og kollektiv intelligens» som grunnsteiner – «Achtsamkeit» er forøvrig på tysk også ordet som brukes om mindfulness.

Die Basis kjemper mot vaksineplikt, og selv om de ikke fikk plass i den nye nasjonalforsamlingen ved årets valg, har de på ett år rukket å bli Tysklands 9. største parti i medlemstall.

Oslo, Norge. 11.12.21 Demonstrasjon mot vaksine / koronatiltak på Oslo S

Drar paralleller til 2. verdenskrig

Her hjemme er Ann-Helen Gjermundsen blant dem som har engasjert seg sterkest mot koronatiltakene det siste året. Også i desember har hun vært å se i Oslos gater, i kamp for saken hun brenner for.

– Mange har kalt meg frihetsbevegelsens popstjerne, sier Gjermundsen og ler.

Så langt vet vi lite om Gjermundsen, annet enn det vi har lest på sosiale medier. Der sprer hun solnedganger med sitater om kjærlighet og intuisjon – undertegnet med yogahilsenen namaste. Hun skriver også om hvorfor folk ikke bør scanne QR-koder, og forteller om Sofie Scholl, en av grunnleggerne av «Den hvite rose», bevegelsen som kjempet mot Hitler: «Motstandsbebevegelsen under krigen, slike som Sophie Scholl var en MINORITET. Absolutt alt og alle hånlo, frøs ut eller truet de som ikke sa og gjorde som majoriteten, og makten», skriver Gjermundsen, som også trekker fram dette når hun møter Vårt Land, og beskriver hvordan hun opplever at hun selv og meningsfellene blir møtt i det norske politikere diskuterer vaksineplikt og koronapass.

– Det er alarmerende paralleller til 2. verdenskrig, sier hun.

– Er det ikke litt umusikalsk å sammenligne dagens situasjon med 2. verdenskrig, ikke minst med tanke på jødene?

– Nei. For på samme måte som i dag, ble det før holocaust satt ut rykter om at du skulle passe deg for jødene, at de var smittsomme. Gjennom historien er det mange grupper som er blitt diskriminert, og vi begynner igjen å se konturene av dette. Her må vi lære av historien.

Mange har kalt meg frihetsbevegelsens popstjerne

—  Ann Helen Gjermundsen

Gjermundsen har det siste året har stått i Oslo sentrum og gitt klemmer til ukjente, hun har gått i 17. maitog på Karl Johan da resten av Norge satt inne. Og for tiden fronter hun stiftelsen Frie Menneske, som omtaler seg som en folkebevegelse for at vaksinering skal forbli frivillig. De driver en nettportal og holder markeringer. Og på nyåret lanserer de en egen frihetssang der Gjermundsen spiller piano og artisten Gesille (Gro Elisabet Sille) synger.

– Det blir ganske popaktig. Vi synger «Mask off, mask off, take the mask off».

Vi møter Gjermundsen samme kveld som regjeringen holder pressekonferanse, og varsler nye inngripende tiltak. Med alvorlig mine sier Jonas Gahr Støre: «Også gjentar jeg det viktigste: Ta vaksinen!». Gjermundsen rister på hodet, snakker videre om «den såkalte pandemien», og om hvor rike legemiddelindustrien blir på vaksinen, og hun siterer en artikkel fra nettstedet steigan.no om tette bindinger mellom ledelsen i nyhetsbyrået Reuters og Pfizer. Gjermundsen opplever at hun har et kall:

– Debatten hadde vært død hvis vi ikke hadde protestert.

Oslo, Norge. 11.12.21 Demonstrasjon mot vaksine / koronatiltak på Oslo S

– Er det ikke litt egoistisk å takke nei til vaksinen, når grunnen til at vi har klart oss såpass godt i Norge er fordi så mange har tatt vaksinen?

– Bivirkningsrapportene viser at mange får skader av vaksinene, så bare det å oppfordre til å ta vaksine er egentlig helt uansvarlig. Og poenget er at dette fortsatt må være frivillig. Men idag blir vi pushet til å ta den, og vi er blitt et todelt folk – de vaksinerte og de uvaksinerte, mener hun.

Til utsagnet om bivirkningene sier Preben Aavitsland i FHI:

– Overvåkning av hendelser etter vaksinering bygger på at helsepersonell og folk selv melder inn om de får noen nye plager etter vaksinering. Vi kaller slike hendelser for «bivirkninger» selv om det ikke er avklart om hendelsene har sammenheng mellom vaksinering eller ikke.

«En pandemi av løgner»

Ambisjonen til Gjermundsen er å utvikle Frie Menneske til en medieplattform, som skriver om det hun mener vanlig presse ikke dekker.

– Vil ikke dere da havne i samme grøft som dere anklager de tradisjonelle mediene for å være i: Å dekke en sak bare fra ett perspektiv?

– Ikke helt. Vi er politisk nøytrale, og målet er jo å veie opp for den skjevheten som finnes.

Steigan.no er drevet av tidligere AKP og RV-politiker Pål Steigan, og krysspubliserer også med et annet nettsted som Gjermundsen nevner: hemali.no. Nettstedet, som skriver at de følger Vær Varsom-plakaten, spesialiserer seg i dag på artikler om helse, mat og livsstil, men her finnes også titer som «Lege Peter Dvergsdal om feilbehandling av Covid-19: – En planlagt, kriminell handling», «– Om du kontrollerer mediene, kontrollerer du budskapet og befolkningen» og «Alt du ikke får vite fra Dagsrevyen». 19. november publiserte de et intervju med den norsk-sveitsiske professoren Astrid Stuckelberger med tittelen «En pandemi av løgner». På spørsmål om «Hva er du mest bekymret for nå?», svarer Stuckelberger: «– For vaksinen. Som ikke er en vaksine, men et bioteknologisk, syntetisk eksperiment.»

Oslo, Norge. 11.12.21 Demonstrasjon mot vaksine / koronatiltak på Oslo S

Motnarrativene

Det finnes ingen norske undersøkelser som tilsvarer studien fra Basel, men tidligere i år publiserte Tove Fjell ved Universitetet i Bergen en studie av såkalte «motnarrativ» om koronatiltak. Påstanden til Fjell er at hovedfortellingen om pandemien, er at viruset utgjør en enorm trussel og at vaksinen og en rekke andre tiltak er redningen.

Men i tillegg finnes altså motnarrativene. Det er fortellinger som handler om alt fra å avvise at viruset er en stor fare, til omfattende teorier om at en mektig elite bruker viruset til å ta kontroll over verden. Ved å studere disse fortellingene, fastslo Fjell at gruppen som motsatte seg hovedfortellingen var bredt sammensatt.

Her er mennesker som mener bare en total samfunnsomveltning vil kunne redde befolkningen «fra FN, oppfattet som kontrollert av Anti-Krist, også omtalt som ‘Forente Nazister’, samt WHO, EU, EØS eller landets egne myndigheter». I tillegg kommer to andre grupper som kjempet sine egne kamper:

Her er konservative kristne, som synes å ha entret debatten gjennom en sterk interesse for Trump. Og her er «løse nettverk av personer som oppfatter sin frihet truet», hvorav flere allerede har vært engasjert i antivaksineringsarbeid, eller har erfaring med alternativ medisin.

«Her fremhever en ofte at en er selvstendig, tenkende og opplyst, i motsetning til ikke-tenkende mennesker», skriver Fjell og sier dette er et velkjent element både fra tidligere vaksinemotstand, og noe man finner i konspirasjonsmiljøer: «Vi er de våkne, som ser sammenhengene i verden, de andre er ‘sovende’, ‘sauer’.»

Tankegodset er ikke originalt, påpeker hun. De norske motnarrativene henter inspirasjon fra utenlandske nettsider, og tilpasser dem til norske forhold:

«Motnarrativene muterer, og er fleksible. Sosiale medier legger til rette for en transnasjonal og rask formidling, selv når budskapet åpenbart er tvilsomt. For dette er mulig i en tid der følelsen av hvordan ting henger sammen er blitt viktig for flere,» skriver hun.

Oslo, Norge. 11.12.21 Demonstrasjon mot vaksine / koronatiltak på Oslo S

Egoistisk?

– Min tilnærming er ikke konspiratorisk i det hele tatt, sier Thomas Patey.

Vi befinner oss dypt under den kjente idrettsarenaen Bislett i Oslo. Her ligger en stor innendørs løpebane, hvor Patey gjør seg klar til å trene med kameratene. De er i 40-, 50-årene, og denne kvelden er det intervaller som står på agendaen. Patey snakker om hvor få i hans egen aldersgruppe som er døde av korona. Han er ikke det fnugg redd for sykdommen, men har foreløpig liten tillit til vaksinen.

– Dette er noe nytt, et hasteprosjekt, og historien viser at slike prosjekter har gått dårlig. Som med svineinfluensavaksinen, sier han.

Patey vegrer seg mot å bli satt i noen bås. Men han forteller at det i løpemiljøet sirkulerer historier om at folk har fått ødelagt treningsformen etter å ha tatt vaksinen. Han viser også til fortellingene om hjertebetennelse blant unge menn, og ikke minst menstruasjonsforstyrrelser blant kvinner.

Derfor har han også takket nei på vegne av ungene sine. De er flere i familien som har landet på samme valg:

Thomas Patey

– Noen sier det er egoistisk. Jeg er helt uenig. Jeg er en dugnadsperson, men for det første virker det ikke som at vaksinen forhindrer smitte, og da jeg selv fikk tilbud om den var jo alle i risikogruppen allerede vaksinert, sier han, og mener de siste tallene om omikronsmitte understreker at vaksinen ikke fungerer etter hensikten:

– Det har aldri vært så høy smitte som det er nå siden pandemien startet. I Danmark gjelder over 90 prosent av smittetilfellene av Omikron, vaksinerte. Dette er oppsiktsvekkende! Da er motargumentet gjerne at man får sykdommen mildere hvis man er vaksinert. Dette har man antagelig ingen holdepunkter for å si, da det ser ut til at både vaksinerte og uvaksinerte kan få sykdommen mildt eller kraftig. De aller fleste veldig mildt.

– Har vært utviklet i mange år

Men Preben Aavitsland i FHI er ikke enig i utsagnene om at vaksinen er et hasteprosjekt og at den ikke beskytter mot smitte:

– Teknologien for disse vaksinene var utviklet i mange år før korona. Alt lå til rette for å utvikle koronavaksiner. Det er unormalt at nye vaksiner har alvorlige bivirkninger. Erfaringen med Pandemrix i 2009 var unntaket, ikke regelen. Og poenget med vaksinasjon er å redusere risikoen for alvorlig sykdom. Det beskytter også mot smitte. Denne beskyttelsen er lavere og synker med tida. Men det har mindre å si så lenge mange forblir beskyttet mot alvorlig sykdom, som er det viktigste.

– Stemmer det at du mister formen av å ta vaksinen?

– Det er nokså vanlig at man føler seg uvel i en dag etter vaksineringen, men dette går over, sier Aavitsland.

Prisen av et liv

For Patey handler det også om frihet. Han reagerer på lockdown og ulike tiltak som hindrer ham i å leve som før.

– Den store feilen som har skjedd etter mitt syn, er at man ikke klarte å beskytte de eldste og svakeste i starten av pandemien. Det er dem man burde beskyttet, også kunne vi andre som i verste fall ville fått det som en vanlig influensa, kunne levd som normalt, sier Patey, og fortsetter:

– Dette har vært en helt ansvarsløs politikk fra starten av. Man diskuterer koronapass, som er rett ut diskriminerende, regjeringen tar livet av flyselskaper og utesteder, og hvilken effekt har ikke dette på barneidrett? Eller psykisk helse? Medianalderen på de som dør av covid godt over 80 år. Til det vil folk si at du ikke kan sette en prislapp på et menneskeliv. Det er sprøyt – det gjør man faktisk hele tiden.

Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, statsminister Jonas Gahr Støre og FHI-direktør Camilla Stoltenberg under pressekonferansen om koronasituasjonen i Noreg fredag. Foto: Torstein Bøe / NTB / NPK

– Selvmotsigelse

Statssekretær i helse-og omsorgsdepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) mener på sin side vaksinemotstand og krav om lavest mulig tiltaksbyrde er en selvmotsigelse:

– Var vaksinasjonsgraden lav, ville tiltaksbehovet vært enda større, fordi samme smittebyrde ville gi større sykdomsbilde og press på helsevesenet, sier han, og mener det å isolere enkelte grupper og å la andre leve som normalt heller ikke er en holdbar strategi.

– Den beste måten å beskytte de svakeste på, er å holde smittebyrden i samfunnet lavest mulig.

– Hva vil du si til utsagnet om at politikken har vært ansvarsløs, ved at man ikke tar nok hensyn til konsekvensene av smitteverntiltakene?

– Vi er i hvert fall tydelige i vår strategi: Vi må ha sykdomsbyrden og presset på helsetjenestene under kontroll, samtidig som tiltaksnivået må balanseres mot virkningen på økonomi, arbeidsplasser og næringsliv. Vi vet jo at tiltakene rammer mange, og denne balansen har vi hele tiden i hodet. Vi vil selvfølgelig ikke holde på strenge tiltak lenger enn vi må. Men et scenario, der vi hadde latt pandemien gå sin gang uten tiltak, ville vært helt uansvarlig. En ting er følgene det ville hatt for helsetjenesten, men det ville definitivt fått konsekvenser for arbeidsliv og næringsliv også, gjennom et mangedobbelt sykefravær og ved at vitale samfunnsfunksjoner ble satt ut av spill.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur