Først tidlig i 2023 lover regjeringen å legge fram en plan for restaurering og finansiering. Da er det sju år igjen til målet Stortinget har fastsatt om at steinkirkene fra middelalderen skal stå i forsvarlig stand til jubileumsåret 2030. De 158 steinkirkene vil inngå i planen som i alt skal omfatte nærmere 1000 kirker.
– Kirkebyggene er blant våre fremste kulturminner. De forteller både om materialbruk, håndverkstradisjoner, ritual, forestillinger og arkitektonisk utvikling fra middelalderen og fram til i dag, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding.
– Å sikre disse byggene for framtidige generasjoner er derfor en viktig nasjonal oppgave.
[ Historisk kirkebygg skadet av amatør ]
1.000 kirker
Planen skal omfatte alle kulturhistorisk viktige kirkebygg. Det innebærer alle fredede og listeførte kirker, uavhengig av eierskap. Av DNKs rundt 1.620 kirker, er rundt 220 fredet og 750 listeførte som verneverdige. I tillegg kommer noen få som er eid av museer og Fortidsminneforeningen. Totalt dreier det seg om i underkant av 1.000 kirker.
Espen Barth Eide (Ap) er enig med regjeringskollega Kjersti Toppe.
– Vi har flere hundre kirkebygg som det er viktig at vi tar vare på. Riksantikvaren sitter på stor kunnskap om hvordan vi best kan sikre denne kulturarven. Sammen med Den norske kirke vil de bidra til at regjeringen kan legge fram en god plan for bevaring av kirkene, sier klima- og miljøministeren.
---
Kirkesatsing
- Stortinget har vedtatt en milliardsatsing på bevaring av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
- Riksantikvaren skal i samarbeid med Den norske kirke ha en plan for bevaringen ferdig i løpet av 2022.
- Statens innsats skal økes i et omfang som svarer til de verdiene fra Opplysningsvesenets fond som staten blir eier av 1. januar 2023.
---
Tidsfrist
Riksantikvar Hanne Geiran forsikrer at planen skal ligge klar i løpet av året.
– Det dreier seg først og fremst om planer for utvendig istandsetting, som yttervegger, grunnmur og tak. Men vi skal også vurdere interiører. Sikringstiltak er også en del av oppdraget, og det samme gjelder framtidig bruk av kirkene, sier hun.
I pressemeldingen fra statsrådene framheves kirkenes betydning i mange lokalsamfunn og deres sentrale plass i folks liv.
– Jeg er glad for at vi nå skal få på plass en plan. Det vil sikre både de antikvariske og kirkelige behovene. Nå får Riksantikvaren og Den norske kirke ett år på å komme med faglige anbefalinger til departementet. Så skal vi gjøre vårt i regjeringsapparatet for at vi tidlig i 2023 kan presentere en samlet plan for det videre arbeidet med dei kulturhistoriske kirkene og for finansiering, sier tros- og livssynsminister Toppe.
[ Steinkirkene bak skjema til 2030-jubileet: – Trenger penger ]
Nybrott
I tråd med Stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond og Stortingets vedtak, skal staten øke innsatsen for å sikre de kulturhistorisk viktige kirkebyggene i et omfang som svarer til de verdiene som staten blir eier av på et gitt tidspunkt. Dette tidspunktet er satt til 1. januar 2023. Verdiene er tidligere estimert til å utgjøre flere milliarder kroner.
Direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, kaller dette «et viktig nybrottsarbeid» og minner om at kommunene sitter med ansvaret.
– Men mange kommuner sliter med store etterslep. Derfor er denne statlige satsingen både svært velkommen og helt nødvendig dersom kulturarven skal ivaretas i et stadig mer utfordrende klima, sier Vad Nilsen.
Hvilken form satsingen vil få, er blant det som skal avklares.
– Vi skal nå finne ut av hvordan ett eller flere kirkebevaringsprogram kan se ut. Det kan for eksempel være å kategorisere kirkebyggene etter alder, verneverdi eller vedlikeholdstilstand, sier Vad Nilsen.
[ – Opplysningsvesenets fond opptrer som råkapitalister ]
Vil ta tid
Bevaringsarbeidet vil sannsynligvis måtte gå over lang tid, påpeker regjeringen i pressemeldingen. De siste årene har Barne- og familiedepartementet tildelt midler til Riksantikvaren for istandsetting og sikring av 220 kirker.
– Dette arbeidet er et viktig erfaringsgrunnlag for oppdraget vi nå har fått. Det samme er vurderingen av markedets kapasitet til å gjennomføre oppdrag på kirkene. Dette gir grunnlaget for en behovsanalyse for ressurser og personell som må til for å gjennomføre det løftet som en storstilt og mangeårig vernestrategi vil være, sier riksantikvaren.
– Hvor mye av dette planarbeidet er allerede gjort?
– KA har god oversikt over hvordan det står til med kirkene, men tilstandsvurderinger er ferskvare. Derfor trenger vi å vite hva som trengs i den enkelte kirke. Vi vet at det er mange som trenger hjelp, sier Geiran.
[ Dom klar i Ishavskatedral-saken – sanger tilkjennes fast ansettelse ]
Opp til departementet
– Departementet sier framdriften avhenger av markedet og de antikvariske fagmiljøene sin kapasitet og evne. Hvordan er Riksantikvarens kapasitet?
– Oppdraget går vi i gang med nå, og vi har satt av ressurser til det. Vår egen kirkeseksjon jobber med det, og vi har lang erfaring med dette som vil være en stor satsing framover. Vi regner med at dette vil bety at vi får tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre arbeidet i årene som kommer. Når så mange kirker skal settes i stand, betyr det at vi må bruke tid til å følge opp prosjektene slik at de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Med et så omfattende oppdrag, er det opp til departementet å vurdere ressurstilgangen.
– Hva tenker du om mangel på kompetente håndverkere?
– Håndverkere med riktig kompetanse er avgjørende. Vi kan håpe på at en så stor satsing på at gjør at flere håndverkere satser på å bedre kompetansen. Prosjektet er løfterikt i så måte.
– Hva med de 158 steinkirkene der tidsfristen er satt av Stortinget?
– Det er en kort tidsfrist. Gjennom prosjektet skal vi kategorisere kirkebyggene. Vedlikeholdstilstand er sammen med alder og verneverdi viktige kriterier. Vi har selvsagt en stor oppmerksomhet på middelalderkirkene, sier Geiran.
Ved behandlingen av nye mål for kulturminnepolitikken i 2020, vedtok Stortinget målsettingen om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.
– Dette er et viktig prosjekt som betyr mye for lokalsamfunnet, kirkens medlemmer og medarbeiderne i kirken, sier kirkerådsdirektør Vad Nilsen.
