Kultur

70 millioner til sikring av gamle kirker

Regjeringen lover 70 millioner til sikring av gamle kirker i neste års statsbudsjett. – Dette er jeg glad og stolt over, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

I en budsjettlekkasje lover KrF-lederen og statsråden at kulturhistorisk viktige kirkebygg vil få et påkrevet løft i 2021. Pengene skal brukes for å sikre kirker fra før 1850. Midlene skal brukes til å fornye elektriske anlegg, gamle rørovner skal skiftes ut og klima skall prioriteres – hvilket betyr de delene av kirkebygningene som er påvirket av vær og vind, for eksempel tak og yttervegger.

Dårlig tilstand

I år var det opprinnelig bevilget 20 millioner til lignende tiltak. I tillegg kom en ekstrabevilgning på 50 millioner som del av tiltakspakken i forbindelse med pandemien. For 2021 opprettholdes dermed nivået med 70 millioner.

– Dessverre er altfor mange kirker i dårlig forfatning. Vi har lenge vært opptatt av at disse viktige kulturminnene må sikres. Du ser det store engasjement når en kirke brenner ned eller er i kritisk dårlig stand. Da ønsker folk at de skal bygges opp igjen eller sikres, sier Ropstad.

Enormt behov

– Behovet har lenge vært anslått til å være i milliardklassen. Hvor langt tror du 70 millioner rekker?

– Jeg tror det strekker til sikring, særlig når det gjelder brann. Det er avdekket feil i over 80 prosent av kirkene, og mange av de eldste kommer dårligst ut. Behovet er enormt, Det store grepet med Opplysningsvesenets Fond kommer inn når det gjelder de store milliardbeløpene.

Ropstad viser til at Stortinget får en lovsak om Opplysningsvesenets fond (OVF) til behandling til våren. Dette fondet som er kalt «kirkens arvesølv», er den pengebingen politikere viser til når beløpene om behov til kirkebygg går fra millioner til milliarder. Fondet skal etter Grunnloven komme Den norske kirke til gode. Men det har vært strid om eierskapet: Om staten eller kirken eier fondet.

I vår vedtok Stortinget at staten og Den norske kirke skal være likeverdige når det avklares hva slags bygninger kirken skal overta. Først skal kirkens verdier skilles ut. Deretter gjør staten egne vurderinger av midlene som ligger igjen i fondet. Ropstad viser til anslag på rundt ti milliarder kroner.

På lang sikt

– Hvilke signaler gir statsbudsjettet om en langsiktig plan?

– Denne satsing er et parallelt løp til det som ligger i Granavoll-erklæringen. Det arbeidet er godt i gang med det historiske grepet med OVF som Stortinget sluttet seg til. De verdiene skal komme kirken til gode på lang sikt.

– Stortinget vedtok i vår en målsetting om at steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030. Er dette regjeringens oppfølging av den målsettingen?

– Disse pengene vil hovedsaklig gå til el-anlegg og klimaskall også til trekirker fra før 1850. For å sette steinkirkene i stand, trengs det atskillig mer. Kommunene har ansvaret, og staten kommer med ekstra midler. Spørsmålet om eierskapet til OVF-midlene har vært uavklart i 200 år. De midlene vil være hovedgrepet.

Også kompetanse

– Hvor realistisk tror du det er å komme i mål til 2030?

– Det er i hvert fall realistisk å få gjort mye, dersom Stortinget slutter seg til. Men vi vet det må bygges kompetanse og det er en krevende jobb, sier Ropstad.

– Hva måtte til for å få dette inn i statsbudsjettet?

– Dette var en viktig prioritering for meg. Budsjettarbeid er alltid krevende, men dette er en satsing som ligger i regjeringsplattformen. Derfor er det viktig å starte opptrappingen.

Politisk uenighet?

– Politikere kjemper om å være best i vern av landets historiske kirkebygg. Er politikerne så uenige om dette som det kunne virke som i våres?

– Nei, jeg er veldig glad for den utålmodigheten, sier Ropstad.

– Det haster for mange av kirkene, sa du for ett år siden. Den nye faglige gjennomgangen som er gjort, avslører at det haster mer enn tidligere antatt. Hva tenker du om det?

– Det understreker alvoret og viktigheten av å sette i gang disse prosessene, svarer barne- og familieministeren.

Prioritere

120 millioner måtte til for å redde Mariakirken i Bergen. Kommunen tok praktisk talt hele regningen da den eldste intakte bygningen i byen ble berget. Arbeidet med Bergen domkirke og Korskirken pågår med en kostnadsramme på 350 millioner. 100 millioner er fra kommunen og 1,8 millioner fra staten så langt. I Bergen venter man sterkt på et større bidrag fra staten.

Mer enn 800 år gamle kirker er mange steder det eneste bygget i bygda som er mer enn hundre år gammelt.

– Må man på sikt velge bort noen av de gamle kirkene?

– Nei jeg tror ikke det. Jeg tror vi finner måter å gjøre det på som sikrer det enorme løftet som kommer. Neste års 70 millioner kommer til å bidra veldig godt. I Stavanger har de gjort det samme som i Bergen. Prioriteringene må løftes lokalt, så skal vi bidra med flere milliarder i årene som kommer, sier Ropstad.

– Milliarder?

– Avklaringen av OVF-midlene er det grepet som kan sikre de eldste, men også mange andre kirker. Størrelsen på fondet har vært anslått til rundt ti milliarder. Og et enstemmig storting har sagt at det er viktig at det følges opp. Dette blir en god og viktig satsing i mange år framover, sier Ropstad og tilføyer at han er «veldig stolt og glad» for neste års satsing.

SJEKK GANGEN I DEBATTEN:

Stortingsflertall for sikring

Våger ikke å datofeste sikring av kirker

Vårt Lands serie om nasjonalskatten

I Danmark skinner det av 2000 middelalderkirker

---

Kirkearv

  • I de fleste kommuner finnes det en eller flere listeførte eller fredete kirker.
  • Mange kommuner sliter med etterslepet på vedlikehold, særlig gjelder det middelalderkirker i stein.
  • Stortinget vedtok i vår en målsetting om at steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2030.
  • Riksantikvarens årsrapport for 2019 slo fast at det på sikt er «viktig å sikre en langsiktig finansiering av istandsetting og klimasikring av kirkene.»
  • I 2019 forvaltet Riksantikvaren 40 millioner kroner under Barne- og familiedepartementets budsjett til bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg.

---

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur