Kultur

– De lærte oss å være fryktløse forkynnere

TEOLOGI: Nytt norsk kirkeblad går til kjernen av hvordan Jacob Jervell og Inge Lønning påvirket en hel generasjon prester. – Nåden var langt mer omfangsrik enn hva den evangelikale norske pietismen la til grunn, sier Trygve Wyller.

– Det handler om fryktløshet …

Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy snakker om ettermælet til de to teolog-bautaene Inge Lønning og Jacob Jervell, og det hun beskriver som den nære sammenhengen mellom god teologi og god forkynnelse.

– … At du går til tekster og tradisjon med nysgjerrighet og pågangsmot. Det handler om å finne ut hva det betyr i dag, og ikke bare få fasitsvar.

Vil oppdras av ordet

Ådnøy er del av en generasjon TF-utdannede prester som hadde bautaene Lønning og Jervell som forelesere. Sammen med Trygve Wyller, Arnfinn Fiskå og Knut Erling Johansen, står Ådnøy bak siste nummer av Nytt norsk kirkeblad, der nettopp Lønning, Jervell og deres innvirkning på de mange studentene de undervise opp gjennom tiden på teologisk fakultet er tema. Bladet ble for øvrig opprettet av elever og studiekamerater av Lønning og Jervell på 1970-tallet, og het da Teologi for menigheten.

Kvartetten har henvendt seg til det de beskriver som «halvannen norsk prestegenerasjon med røtter i TF», og samlet et femtitalls prekener som strekker seg fra 1966 til 2020.

Målet? Å komme til bunns i nevnte prestegenerasjons tilnærming til teologi, og undersøke hvordan Lønning og Jervell – som regnes som kanskje de viktigste pådriverne for en ny måte å forstå teologi på – satte sine spor.

– De lærte oss å være fryktløse forkynnere. Det handlet både om vanskelige ting i samtiden, og at samtiden må være i dialog med ordet. Jeg håper at jeg fortsatt kan oppdras av ordet, og ikke har stivnet, sier Anne Lise Ådnøy.

STAVANGER 08.03.2019: Min tro. Anne Lise Ådnøy er ny biskop i Stavanger bispedømme. Foto: Marie von Krogh

Forkynnelse med nerve

Selv om spennvidden er stor, ser hun noen fellestrekk i prekenutvalget.

– Felles for oss er at vi skjønner at evangeliet må inn i samtiden vår for å skape tro. Det er nødvendig med en nærhet til livet tilhørerne og predikanten lever, sier biskopen.

Hun mener det var noe friskt over måten Jervell leste Det nye testamentet på, og minnes med latter at han aldri ble lei av å innprente at man måtte kunne hele utenat.

Men til tross for denne opptattheten av nærheten til ordet, tilhørte verken Jervell og Lønning den bokstavtro skolen.

– De var opptatt av at dette var tekster som er normative på en måte som ikke er å ta teksten bokstav for bokstav, men som i stedet må prege tilværelsen og være i dialog med livet jeg lever. Da blir det en helt annen nerve i forkynnelsen.

.

– Broket samling

Særlig to momenter blir løftet frem som sentrale for de to toneangivende teologene: Forkynnelse er det viktigste prester gjør, og for å lage gode prekener, må prestene være gode teologer. Trygve Wyller, professor emeritus ved TF, beskriver det som en «aktualiserende teologi».

– Selv om Lønning og Jervell var innbyrdes ulike, var de begge grunnleggende påvirket av de teologiske tradisjonene som hadde startet i Tyskland. Et sentralt poenget var at man ikke kan tale om Gud uten at det samtidig gjøres rede for hvordan talen berører menneske og samfunn der og da.

Wyller vedgår at teologer kanskje alltid har ment dette, men mener like fullt at de to TF-teologene revitaliserte dette i en periode da det ikke var fullt så sterkt til stede i en norsk virkelighet.

.

– Hvordan vil du oppsummere disse prekenene fra TFs prestegenerasjon 1965–1990?

– Det er jo en broket samling av tekster, men alle forholder seg til en kontekst. Det er ikke alltid så lett å se i tekstene, og det er jo litt av utfordringen med å publisere en preken 30-40 år etterpå, men de har alle blitt til i en veldig konkret situasjon.

I en tekst han har skrevet til utgivelsen, er han langt mer forbeholden. Der erkjenner han at analysen av hva denne prestegenerasjonen har bidratt med er «neste umulig å kartlegge». Prekener er ikke nok, skriver han, og vektlegger det som står igjen som noe av et mantra etter Lønning og Jervell: Forkynnelse skjer når det møter en situasjon.

Berøring var et nøkkelord for dem begge, bemerker den emeriterte professoren. Prekenene som nå løftes frem har nødvendigvis blitt til med tanke på at det skal berøre tilhørerne.

– Noen ganger på ganske tradisjonelt vis, andre ganger litt misjonerende. Men de fleste ganger har ønsket vært å vise at nåden er langt mer omfattende enn man skulle tro. Nåden er overraskende omfangsrik, langt mer omfangsrik enn hva den mer evangelikale norske pietismen på den tiden la til grunn.

Han mener denne grenseløse nåden er «et innholdsmessig møtepunkt» for Lønning og Jervell, og går i rette med datidas beskrivelse av dette som liberal teologi.

– Det handlet om det grenseløse, og den radikale tanken om forsoning og livet i skapelsen som alltid ivaretatt av Gud. Det er det motsatte av liberalt.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur