Forsvarer GT-prekener – kaller Kirkerådets argumenter ‘vage’

– Jeg ser rett og slett ikke de gode argumentene for å droppe dette, sier professor Marius Timmann Mjaaland om forslaget som denne uken skal opp på Kirkemøtet.

Den norske kirkes høyeste organ skal nå avgjøre fremtiden til de såkalte ‘særskilte prekentekstene’, ordning som har sikret at det prekes over både brevtekster og Det gamle testamentet i Den norske kirke, i tillegg til evangelietekstene. Men nå foreslås det å avvikle denne ordning. Ideen kommer fra Bispemøtet og Nemnd for gudstjenesteliv, men som Vårt Land har omtalt, tar et samlet fagmiljø av forskere på Det gamle testamente (GT) nå til motmæle. De ber kirkemøtet bevare ordningen, og kritiserer samtidig hvordan saken har gått «helt under radaren».

Også Marius Timmann Mjaaland, som er professor i systematisk teologi ved Teologisk Fakultet på Universitetet i Oslo, og har forsket på prekener i Den norske kirke, tar nå til orde for å bevare ordningen.

[ Foreslår å avvikle fast preken over Det gamle testamente ]

---

Dette er saken

• Hver søndag i kirkeåret har et fastlagt tema, som kommer fra bibeltekstene som leses under gudstjenesten. Normalt leses det tre tekster: Én fra Det gamle testamente, og to fra Det nye testamente: den ene oftest fra et av brevene (kalt episteltekst) og den andre fra et av evangeliene.
• I tillegg finnes en ordning med såkalte særskilte prekentekster. Det innebærer at det på enkelte søndager velges en annen tekst enn evangelieteksten som prekentekst, nesten alltid den flankerende GT- eller epistelteksten. Årlig vedtar Kirkerådet hvilke tekster dette gjelder.
• På Kirkemøtet, som 11. november, foreslås det å avvikle ordningen med særskilte prekentekster. Et samlet miljø av forskere på Det gamle testamente har reagert på forslaget, og ber Kirkemøtet bevare ordningen.

---

– Orientert mot naturen

– Det er veldig ulikt hvordan dette har vært løst gjennom kirkehistorien. Men i vår tid mener jeg det å preke over GT-tekster er viktig av flere grunner, sier Mjaaland, og utdyper:

– Det handler selvsagt om forholdet til jødedommen. Like viktig er det at vi trenger GT for å forstå NT. Evangeliet taler også gjennom Det gamle testamente, og det gir en større forståelse for betydningen av loven og evangeliet, som var en kjepphest for Luther. Luther selv baserte sin teologi ikke bare på Paulus, men også på Salmenes bok og 1. Mosebok. Mange av tekstene i GT får dessuten fram perspektiv som ikke er like antroposentriske, men mer kollektive og orientert mot skapelsen, mot naturen. Det er viktig i vår tid, hvor det ville være mer problematisk enn noen gang å redusere evangeliet til et rent individuelt frelsesbudskap.

Også i andre land har debatten om GT-tekstenes plass i gudstjenestelivet pågått. Det gjelder ikke minst i Tyskland, der de evangeliske kirkene (EKD) i 2019 landet på å utvide antallet prekentekster fra GT.

– Vi preker ikke tekster, men vi preker Jesus Kristus med hjelp av tekster. Til det hører også Det gamle testamente, argumenterte Michael Meyer-Blanck i EKDs liturgiske konferanse til Evangelischer Pressedienst.

GT får fram perspektiv som er mer kollektive og orientert mot skapelsen, mot naturen. Det er viktig i vår tid

—  Marius Timmann Mjaaland, professor ved Teologisk fakultet, UiO

– Vagt argument

Mjaaland stusser på sin side over argumentene som anføres i Norge, og viser blant annet til en påstand om at gudstjenestens liturgi, som i dag innebærer at det synges et hallelujavers og mange steder foretas en evangelieprosesjon, bygger dramaturgisk opp til selve evangelielesningen som høydepunkt.

– Dette er et vagt argument. For evangeliet lyder også gjennom Det gamle testemente. Man kan godt si «slik lyder det hellige evangelium» også når det leses en tekst fra GT. Det er helt uproblematisk.

I sakspapirene til Kirkemøtet skriver Kirkerådet at ordningen har vært «omstridt», noe Mjaaland også synes er vagt:

– Kirkerådet viser da til at det har vært uklarhet om hvor mange slike tekster det skal være årlig. Men det er jo bare et teknisk spørsmål. Det har riktignok skjedd en utvidelse av tilfanget av GT-tekster, ettersom man har gått fra to til tre tekstrekker, men jeg ser ikke vekten i det argumentet, med tanke på å avvikle ordningen med særskilte prekentekster. Jeg tenker snarere at det er klokt å videreføre denne ordningen, og fastholde at det prekes fast over GT-tekster.

– Men betyr ikke det nye teksttilfanget at prestene snarere har større mulighet enn før til å trekke inn GT-tekster i prekenen, slik at det ikke lenger trengs en fast ordning?

– Jeg tror det ligger en mulighet der, ja, men jeg tror også at mange heller velger det enkle. Mitt inntrykk er at prestene i dag heller har fått mindre enn mer tid til å forbedre prekenen. Da er det viktig at det ligger en sentral føring der.

Hvis man ønsker et entydig og kort budskap som «Gud er kjærlighet», er det nok mer motstand i GT-tekster

—  Marius Timmann Mjaaland

[ – Nesten alt antisemittismen trenger, finner den i Johannesevangeliet ]

Friksjon gir merverdi

De siste årene har TF-professoren deltatt i et prosjekt der et forskerteam undersøkte gudstjenestene i fire norske menigheter. Mjaaland så spesielt på prekenene, og mener det at prestene er nødt til å forholde seg til bestemte tekster – ikke minst vanskelige tekster – gir merverdi:

– Hvis man tenker på bibelteksten nettopp som evangelium, som godt nytt – Guds ord til oss – er det en stor hjelp når tekstene også gir en viss friksjon eller motstand: Ikke forstått slik at man skal bortforklare vanskelige tekster, men tvert gjør de det mulig å få fram budskapet. Jeg opplever i dag en tendens til at man ofte forenkler og reduserer budskapet i forkynnelsen, enten det er av pedagogiske hensyn, eller fordi man vil fortelle videre et enkelt evangelium som man selv har tilegnet seg. Og særlig da, tror jeg det er viktig at man går inn i tekstene fra Det gamle testamente. De byr på en rikdom av menneskelig erfaring, der evangeliet kan få betydning, sier Mjaaland, og medgir at de ikke alltid er enkle å lese:

– De knytter også budskapet om Guds rike til konflikter, kamp og uro. De tekstene mer realistiske, men det gjør det også nødvendig å lese tekstene religionskritisk, for eksempel i lys av andre tekster i GT eller NT, sier Mjaaland.

[ Synne Corell mener svikt i alle ledd førte til det norske holocaust ]

Tettere på erfaringer

– Kan det være at GT-tekster i mindre grad oppleves som Guds ord enn andre bibeltekster?

– Det ser jeg ingen grunn til. GT er lenger borte i tid. Men det er tettere på menneskelige erfaringer. Kanskje, hvis man ønsker et entydig og kort budskap som «Gud er kjærlighet», er det nok mer motstand i GT-tekster. Muligens har teologene heller ikke vært flinke nok til å anvende disse tekstene når de underviser. GT er en stor samling med tekster, og det er bare noen utvalgte som brukes i gudstjenestene, men disse vil jeg si egner seg godt. Jobs bok er for eksempel fantastisk som utgangspunkt for en preken, det samme gjelder salmene og beretningene fra 1. og 2. Mosebok.