Kultur

Foreslår å avvikle fast preken over Det gamle testamentet. Nå reagerer forskere

KIRKEMØTET: Fagmiljøet for Det gamle testamentet i Norge reagerer mot at Kirkerådet foreslår at avvike en ordning som gjør at det prekes fast over tekster fra Det gamle testamentet i Den norske kirke.

Ordningen med såkalte særskilte prekentekster har sikret at det prekes over både brevtekster og Det gamle testamentet i Den norske kirke, i tillegg til evangelietekstene. Men kommende uke skal Kirkemøtet stemme over et forslag om å avvikle denne ordningen.

Nå reagerer et samlet fagmiljø av forskere på Det gamle testamentet (GT).

– Vi er redd kirken vil stå tilbake langt fattigere, og mindre aktuell i dagens Norge, sier Kristin Joachimsen, professor ved MF vitenskapelige høyskole, og leder for Norsk gammeltestamentlig selskap, som i et innlegg i Vårt Land nå anmoder Kirkemøtet om å stemme ned forslaget.

– Dette er en viktig sak for en kristen kirke. Ikke minst fordi det ofte i kirkens historie har vært forsøk på å degradere den hebraiske bibelen, og iblant også helt kutte forbindelsen, sier Ådna, professor ved VID vitenskapelige høgskole og medlem av bispedømmerådet i Stavanger, som også kritiserer at saken har gått «bak lukkede dører».

---

Dette er saken

  • Hver søndag i kirkeåret har et fastlagt tema, som kommer fra bibeltekstene som leses under gudstjenesten. Normalt leses det tre tekster: Én fra Det gamle testamente, og to fra Det nye testamente: den ene oftest fra et av brevene (kalt episteltekst) og den andre fra et av evangeliene.
  • I tillegg finnes en ordning med såkalte særskilte prekentekster. Det innebærer at det på enkelte søndager velges en annen tekst enn evangelieteksten som prekentekst, nesten alltid den flankerende GT- eller epistelteksten. Årlig vedtar Kirkerådet hvilke tekster dette gjelder.
  • På Kirkemøtet, som starter neste uke, foreslås det å avvikle ordningen med særskilte prekentekster.

---

Dramaturgi

Ordningen har røtter tilbake til 1977, og hadde da til hensikt å skape variasjon, og å sørge for at andre deler av Bibelen enn evangelietekstene skulle få oppmerksomhet i prekenen. Både tekster fra andre deler av Det nye testamentet, slik som brevene, og Det gamle testamentet fikk derfor plass i utvalget av særskilte prekentekster.

Dette ble videreført med gudstjenestereformen i 2011 uten større debatt. Men i etterkant har den vært «omstridt», heter det i sakspapirene til Kirkemøtet.

Kristin Joachimsen

Bispemøtet foreslo i februar 2021 å gjennomgå grunnlaget for ordningen, og i etterkant har det pågått en felles konsultasjon mellom Bispemøtet og Nemnd for gudstjenesteliv. Og det sentrale argumentet som fremheves, er at den nye gudstjenesteordningen har en dramaturgi med evangeliet som høydepunktet. Dette kommer til syne ved at det synges hallelujavers forut for og etter evangelielesningen, og at det er blitt vanligere med evangelieprosesjon.

Bispemøtet pekte dessuten på at de nåværende tekstrekkene representerer en stor nok bredde i teksttilfang, og at det heller ikke er noe i veien for at man kan preke over de andre tekstene som leses samme søndag.

– Forslaget er derfor et tydelig ønske fra både Bispemøtet, Nemnd for gudstjenesteliv og Kirkerådet, i tillegg til to av tre høringsinstanser, sier Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør i Kirkerådet.

– Hvorfor omtales ordningen som ‘omstridt’?

– Det har i hvert fall vært en uklarhet etter 2011 med tanke på hvor mange særskilte prekentekster man skal ha, og hvordan dette skal håndteres videre, sier Kielland, og bemerker at reformen fra 2011 innebærer at tallet på GT-tekster som leses er blitt betydelig økt, ettersom reformen innebar at antallet tekstrekker økte fra to til tre.

– Vi må heller ikke glemme at kirken har fått 27 fortellingstekster fra GT, som kan brukes i stedet for den alminnelige prekenteksten. Vi har også fått et eget ledd som heter Bibelsk salme, som innebærer en sterkere fremheving av Salmenes bok. Så GT er høyst nærværende i gudstjenesten, og med et større mangfold enn tidligere.

– Kirken forarmes

Ingen av argumentene bak forslaget synes Terje Stordalen ved Teologisk fakultet ved UiO, er spesielt gode. Han er en av de som stiller seg bak den nevnte uttalelsen:

– Vi står i en prosess, der det er veldig mye i kirken som forenkles og forarmes. Så hvorfor ikke gi prester og menigheter utfordringen med å preke over GT-tekstene? Det har alltid vært mulig for prestene å ikke preke over de særskilte prekentekstene, å velge dem vekk. Så dette er mer et spørsmål om hva du signaliserer som normalordningen. Og normalordningen som nå foreslås, er at vi ikke preker over GT, sier Stordalen, som husker tilbake til da ordningen ble innført i 1977:

– Da hadde vi i lang tid ikke hatt mulighet til å preke over GT, noe som den gang ble opplevd som en stor svakhet. Historisk sett har GT alltid vært del av kirkens Bibel. Dette var Jesus sin Bibel og apostlenes Bibel, og det er egentlig bare de moderne protestantiske kirkene som ikke har brukt dette, sier han.

– Lukkede fora

Gammeltestamentlig selskap hadde saken på agendaen under sitt årsmøte forrige helg, og har nå vedtatt en uttalelse, der de ber om at ordningen blir bevart. De mener det er viktig at forkynnelsen over GT ikke «privatiseres», men er et kollektivt ansvar.

– GTs tekster har en egen dybde og rikdom. Teksten har også en annerledeshet som gir en utfordring både for predikantene og menighetene. De kommuniserer dessuten med jødiske og muslimske tradisjoner, og er en god ressurs i et flerkulturelt samfunn, sier Joachimsen, som også reagerer på saksgangen.

Historisk sett har GT alltid vært del av kirkens Bibel. Dette var Jesus sin Bibel og apostlenes Bibel.

—  Terje Stordalen

Saken ble sendt til høring, men bare til fire instanser, nemlig VID, MF, TF og NLA. Det var med kort frist, og hos både MF og TF nådde ikke saken fram til forskerfellesskapene, ifølge Joachimsen ved MF:

– Denne saken har gått helt under radaren. Her er ikke fagmiljøene blitt kontaktet, noe som institusjonene nå har beklaget overfor oss, sier hun.

MF-rektor Vidar Leif Haanes bekrefter det Joachimsens sier.

– Debatten har gått i lukkede fora, slik at selv vi som er fagfolk ikke har fått med oss at den pågikk, sier Jostein Ådna, som forrige uke satte saken på kartet da han skrev et leserinnlegg sammen med Knut Holter i Vårt Land, som ble utgangspunkt for at Gammeltestamentlig selskap reagerte.

Jan Christian Kielland sier Kirkerådet har klare regler og rutiner for saksbehandling.

– I dette tilfellet, der bispemøtet var enige, så vi ikke behov for en bred høring. Det er ofte et dilemma hvor bredt man skal man sende ut saker på høring, men dette ble sendt til de teologiske studiestedene, og slik sett har saken ikke gått bak lukkede dører.

Bispemøtet 2021

– Alt er transparent

Oslo-biskop Kari Veiteberg har doktorgrad i teologi med avhandlingen Kunsten å fremføre en gudstjeneste, og har derfor jobbet mye med dramaturgi i gudstjenesten. Hun mener ordningen med særskilte prekentekster bidrar til å snevre inn gudstjenesten snarere enn å utnytte mulighetene som ligger i gudstjenesteordningen fra 2011.

– Kirken må ha mer, og ordentlig forkynnelse over det gamle testamentet. Og jeg vet ikke om et pålegg om at man på bestemte søndager skal bruke en bestemt GT-tekst er veien å gå. Her må vi ha to tanker i hodet samtidig, og se at liturgireformen gir større muligheter enn før. Jeg håper dette kan avføde en god bibelfaglig og gudstjenestelig samtale om hvordan vi bruker Bibelen i dag.

– Men ville dette blitt en samtale, slik du sier, hvis ikke forskerne hadde reagert? Prosessen var jo lukket, ifølge Ådna.

– Prosessen er jo ikke lukket. Å si det, er en spesiell forståelse av demokratiet i kirken. Dette er jo en sak som skal opp i Kirkemøtet, alt er transparent og åpent, sier Veiteberg, og mener hun og kritikerne ser ulikt på betydningen av den aktuelle saken:

– Dette er en liten ordning som oppsto i 1977, og vi må jo ha større ambisjoner om bibelbruken. Jeg synes det er artig at de engasjerer seg, men ingen ting er så langt bestemt, og det er jo bare å stemme i mot. Men i dag er det helt opp til den enkelte prest å bruke en GT-tekst gjennom kirkeåret, så dette handler om man tolker reformen som utvidende snarere enn begrensende.

Dette er en liten ordning som oppsto i 1977, og vi må jo ha større ambisjoner.

—  Kari Veiteberg, Oslo-biskop
Jostein Ådna

– GT trues fra to hold

Ådna mener på sin side at saken fortjener stor oppmerksomhet, og understreker hvordan GT-tekstene markerer en særlig samhørighet mellom kirke og synagoge. I innlegget skrev han at vedtaket sender et signal om at GT er «noe annenrangs». Han understreker at han ikke tror en slik signaleffekt er intendert av forslagsstillerne, men opplever at GTs betydning i den kristne forkynnelsen i dag trues fra to hold:

– De får samme konsekvens: At man avstår fra, eller har store kvaler med, å bruke GT i kristen forkynnelse, sier Ådna, og utdyper:

– På den ene side handler det om antijødiske holdninger, som kan ta flere former. Det spenner fra dem som stempler GT som «en jødisk livsholdning» med negativt fortegn, til dem som gjør Luthers skjelning mellom «lov og evangelium» til et skille mellom GT og NT. På den andre siden handler det om en fornyet respekt for jødedommen, og bedre kjennskap til jødisk bibeltradisjon, der noen teologer tenker at det er jødedommen som har eierskapet til Det gamle testamentet og at det blir en koloniserende tilraning hvis kristne utlegger tekstene på sin måte. Når dette går hånd i hånd med en høy bevissthet om at GT ble til i lang tid før NT, og må tolkes i lys av sin samtid, oppstår lett en forlegenhet, der man kvier seg for å bruke disse tekstene som grunnlag for kristen forkynnelse.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur