The Send-arrangørene mener kritikerne «sauser sammen» ting

– Vi opplever at vi blir stigmatisert, og satt i en bås vi ikke kjenner oss igjen i, sier Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag, men erkjennner:

– Vi har en pedagogisk utfordring. Fordi vi har tatt en merkevare og fylt den med et innhold tilpasset norske og europeiske forhold.

Han snakker om «The Send», som er en kristen storsamling som skal holdes på Telenor Arena i juni i neste år. Dette er en videreføring av et annet stadionarrangement-konsept, «The Call», og springer ut av organisasjonen Youth with a Mission (Ungdom i Oppdrag).

I Norge samarbeider et bredt spekter av kristne organisasjoner om arrangementet. Men i fredagens Vårt Land spurte Helge Simonnes, som er aktuell med boken Trump, Gud og Kirken, om de norske samarbeidspartnerne hadde undersøkt «hva dette er».

– Her er det en underliggende teologi som må vurderes, det er mitt syn, sa Simonnes, som i sin nye bok har et kritisk blikk på amerikansk teologi, og er opptatt av hvordan en teologi som vektlegger åndskamp og fiendebilder bidro til at Trump kom til makten.

[ Mener det er grunn til å spørre hva The Send står for ]

---

The Send

• Stort kristent arrangement som holdes på Telenor Arena 25. juni 2022
• Hele bredden av kristne barne- og ungdomsarrangører deltar.
• Arrangementet har utspring i Ungdom i Oppdrag, og har tidligere vært holdt i USA og Brasil.

---

Endetidsprofetier

– Helge Simonnes har misforstått. Han tar feil når han sier at det er en underliggende teologi i «The Send». Det foreligger ingen planer om å invitere for eksempel Benny Hinn til The Send Norge. Innholdet er det vi som står for, sier Nordli.

The Send har tidligere vært holdt i USA og Brasil, og under arrangementet i USA deltok den omstridte mirakelpredikanten Benny Hinn.

Norli opplever at Simonnes kritikk har fellestrekk med et innlegg av Arne Helge Teigen, Førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole som nylig sto på trykk i Dagen.

Det hadde tittelen «Lou Engel og The send-profetiene». Teigen skrev her at predikanten og forfatteren Lou Engle var mannen bak stadionarrangementene, og pekte på hvordan Engles blant annet i sine bøker har formidlet endetidsprofetier om at det skal reises opp en «Elijah generasjon» av unge mennesker som kal gjøre store under og tegn, gjennomføre en global «Elijah Revolution», og endre historien og nasjoner over hele verden. «Engle anser Eliasgenerasjonens oppgave som fullført gjennom The Call-arrangementer fra 2001 til 2018. Den påfølgende globale endetidsvekkelsen mener han skal virkeliggjøres gjennom The Send, fra og med 2019.» skrev Teigen.

– Sauser ting sammen

– Opplever du at Lou Engle er verdifull å lytte til?

– Jeg opplever at Teigen tar ting ut av sammenheng. Han lager en pakke der sluttsummen ikke blir riktig. Ulike ting sauses sammen. Slik at vi settes i en bås som vi ikke hører hjemme i. Det er en misforståelse at det er Engle som står bak The Send i Norge. I beste fall er The Send i USA en videreføring av The Call, men Lou Engle har ingen direkte påvirkning på programmet i Norge, sier Nordli.

Arne Helge Teigen ønsker ikke å kommentere utsagnet til Nordli.

– Men profetiene til Engle. Har de noen plass i det norske The Send?

– Nei, ikke i mitt hode. Vi ønsker å kalle unge mennesker til kristent arbeid, samfunnsengasjement og misjon.

– Hvorfor har dere valgt å hente dette konseptet til Norge?

– Konseptet er genialt. Det er tverrkirkelig, og det inneholder en tydelig plan for oppfølging.

[ Vil utfordre konservative seere: – Det er mer som forener oss ]

Egen app

Arrangementet skal foregå 25. juni over 12 timer, fra 10 om morgenen til 22 på kvelden. Det er seks tema som tas opp i løpet av dagen. De første to handler om bibelbruk og om bønn. Mens de fire neste handler om å følge et kall: Misjon i nabolaget, kristent engasjement i skoler og på campus, arbeid for vanskeligstilte barn, og misjon til folkeslag.

– Vi vil ha ulike formidlere for hvert tema, som skal utfordre deltakerne til å si ja til en av tingene. Vi har en app hvor deltakerne sier «Ja», og denne bruker samarbeidspartnere til å kontakt med deltakerne etter The Send. Hvis noen sier ja til å drive kristent arbeid i nabolaget, kan de for eksempel utfordres til å engasjere seg i kristent ungdomsarbeid, å starte et ungdomsarbeid et sted, eller flytte til et sted for å drive kristent ungdomsarbeid, forklarer Nordli.

– Hvem skal hentes fram som formidlere?

– Det har vi ikke bestemt ennå. Men det blir en blanding av norske, europeiske, amerikanske og brasilianske. Vi har en ambisjon om at 50 prosent skal være norske. Og de vil representere bredden av samarbeidspartnere.

– Hvorfor kaller du konseptet genialt?

– Det som lett skjer på et karismatisk eller halvkarismatisk møte, er at man får spørsmålet «vil du bli misjonær», og rekker opp en hånd, og så går det en uke også vet ingen om det. Men «The Send» kobler kallet med et behov. Dermed blir det en bevegelse, ikke bare en følelse man har der og da.

– Sånn sett er det en liten revolusjon?

– Jeg vil ikke bruke de ordene. Men det er en ny måte å praktisk tilrettelegge for kristent arbeid.

[ Alister McGrath var ateist. No er han ein av verdas mest briljante teologar ]

De syv fjell

– Simonnes oppfordret til å ha et kritisk blikk på amerikansk teologi. Er det sider ved amerikansk kristenliv og teologi som du ikke synes er så heldige?

– Ja, definitivt. På samme måte som det er problematiske sider ved kinesisk kristenliv eller norsk kristenliv.

– Nå spør jeg spesifikt om amerikansk kristenliv, som er det Simonnes tar opp.

– Flere aspekter, for eksempel tanken om Donald Trump som den nye Kyros. Jeg synes også den såkalte ‘dominionismen’ er en pervertering av den tradisjonelle kristne tanken om et samfunnsengasjement, sier Nordli.

Kyros var en persisk konge som omtales i Det gamle testamentet. Han lot jødene vende hjem, og finansierte gjenoppbygningen av tempelet i Jerusalem. Han fremstilles på den måten som et redskap for Gud. Mens ‘dominionisme’ uttrykker et mål om at kristendommen skal dominere alle deler av samfunnet. Det innebærer gjerne en forestilling om at det pågår en kosmisk kamp mellom godt og ondt. Som bilde på hvordan kampen foregår, brukes syv fjell som symbol på de områder hvor det er mulig å påvirke samfunnet og kulturen.

– Dessverre blir Ungdom i Oppdrag klistret til det, fordi noen amerikanske ledere viser til Loren Cunninghams, som grunnla YWAM, sine tanker om syv samfunnsområder. Vi blir derfor holdt ansvarlige for det, selv om det er himmelvid forskjell på dette og hva vi står for. Vi har for eksempel aldri brukt ordene ‘Seven Mountains’, men vi bruker ord som ‘Seven Classrooms’ eller ‘Seven Spheres of Society’, avslutter Nordli.