Politiske spørsmål om kultur gir ikke valgkamp

Signe Bock Segaard sier kultur kommer langt ned på lista når velgere spørres om hva som er viktig for dem. Forskeren ved Institutt for samfunnsforskning ved UiO, har heller ikke sett mange kulturpolitikere markere seg i valgkampen.

– Selv om du tenker bredt og tar med kirkelige spørsmål i kulturen, er det mitt inntrykk at kultur ikke har vært mye framme, sier hun.

Medienes partitester gir velgerne få spørsmål om kulturpolitikk. Det ene spørsmålet Aftenpostens valgomat ber deg ta stilling til er om du mener at statens bevilgning til kultur bør utgjøre én prosent av statsbudsjettet. Målet ble satt i 2005 av den rødgrønne regjeringen. Ola K. Berge er seniorforsker ved Telemarksforskning. Han mener Aftenpostens spørsmål fanger inn essensen i den kulturpolitiske tradisjonen, nemlig at staten i stor grad skal stå for kulturen. Selv om Solberg-regjeringen ikke vil tallfeste satsingen i prosent av statsbudsjettet, påpeker Berge at bevilgningen til kultur stort sett har holdt seg de siste åtte årene.

– Kultur er et lite politikkfelt, det er små penger. I en valgkamp der alle spisser temaene veldig, er det ikke så overraskende at kulturpolitikk ikke er med. Andre små områder er også lite framme, sier Berge.

Kultur er et lite politikkfelt, det er små penger

—  Ola K. Berge, Telemarksforskning

Små nyanser

Han tror det vurderes som dårlig valgtaktikk å gi seg inn i en kulturdebatt. Den passer heller ikke inn i det han kaller medienes strømlinjeformede valgkampnarrativ. Grovt tegnet mener han det kulturpolitiske skillet går mellom Fremskrittspartiet og de andre.

– Områder med så stor enighet er vanskelig å spisse. Skal du bruke én prosent av statsbudsjettet? Skal kulturlivet styres ytterligere? Skal det satses på institusjonene eller på frifeltet? I slike spørsmål er det noen nyanser mellom partiene, men ikke mye. Det preger debatten at det er vanskelig å score politiske poeng på feltet, sier Berge.

– Et annet én-prosent-område er bistandspolitikk. Hvordan forklarer du at det kan nå fram i debatten?

– Begge områdene har liten gjennomslagskraft, og begge inngår i andre felt av politikken. Det er én viktig forskjell, og det er at det finnes et parti som har gjort bistand til et hovedområde. I den NRK-sendte partilederdebatten fra Arendal sporet partileder Kjell Ingolf Ropstad helt av et tema for å fortelle velgerne at KrF setter bistand høyt. Det er helt utenkelig at en partileder ville gjøre et ligende avbrudd for å si noe om kultur. Ingen politikere har et sånt engasjement for kulturpolitikk, mener Berge.

---

Valgomat

• En valgomat stiller brukeren spørsmål om politiske tema og dagsaktuell politikk for å avdekke hvilket parti brukeren står nærmest
• Før stortingsvalget i 2013 tok halvparten av norske velgerne slike partitester.
• Allerede i 2007 fantes det minst én valgomat i 15 europeiske land.
• Forskere peker på tre effekter: Motivering til å undersøke videre. Øker valgdeltakelse. Påvirker valg av parti.

Kilde: Wikipedia

---

Uten eierskap

At sakseierskap er viktig, får støtte også fra Rune Karlsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO). I valkgkampen vil partiene vektlegge saker der de har stor tillit og kjenner som sin hjemmebane.

– I de debattene kan de høste av den tilliten de har. Samtidig må saken kunne bli viktig for folk. Det skal noe til for at kulturpolitikk blir det. Derfor ønsker partiene heller fokus på andre saker, sier Rune Karlsen.

Jeg tror kulturen selv må sterkere på banen og påpeke at kultur er noe som angår folks hverdag og er med til å gjøre livet rikere

—  Signe Bock Segaard, samfunnsforsker

Signe Bock Segaard er enig i at kultur står svakt i velgeres og politikeres øyne i konkurranse med andre saker. Hun minner om at tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) var opptatt av privat sponsing i kulturlivet.

– Dermed satte hun kulturpolitikk på dagsorden og fikk de klassiske linjene mellom privat og offentlig i politikken til å vibrere, sier Segaard.

– Hva kan gjøre kulturpolitikk til en del av valgkampen?

– Jeg tror kulturen selv må sterkere på banen og påpeke at kultur er noe som angår folks hverdag og er med til å gjøre livet rikere, sier Segaard.

Rune Karlsen minner om at mediene selv er med og styrer valgkampen. De vurderer hva partiene og velgerne er opptatte av.

– Det er ikke ofte dere tenker at kultur er helt sentralt, sier Karlsen.

Om det virkelig var noe som stod på spill i kulturpolitikken, ville det speiles også i valgomatene.

– Var det reell mulighet for nedlegging av for eksempel teater eller bibliotek, kunne nok det ha potensial til å bli viktig, i hvert fall ved lokalvalg, tror Karlsen.

Arbeidsliv

Hans Ole Rian er forbundsleder i Creo, Norges største kunstnerorganisasjon. Selv om valgkampen domineres av andre saker, mener han kulturpolitikken likevel er med.

– Når arbeidsliv diskuteres, handler det også om kunstneres hverdag. Viktigheten av frilanseres tilknytning til arbeidslivet og manglende sikkerhetsnett, er blitt synliggjort gjennom pandemien. Spørsmål om rett til sykepenger, dagpenger, omsorgspenger og pensjon fra første krone, er spørsmål som kommer opp i en bredere debatt, sier han.

Det bekreftes av Knut Alfsen som er leder i Norsk Skuespillerforbund. Han viser til at 19 organisasjoner i Kunstnernettverket reiste spørsmålene om kunstnerpolitikk under Arendalsuka spisset mot kunstneres sosiale rettigheter.

– Spørsmålene er kommet opp i forbindelse med løsarbeidere på områder som før ble gjort av fast ansatte. Det har vi kunstnere levd med i mange år. Hva skjer når denne gruppen mennesker ikke opptjener seg pensjon? Da får vi flere sosialklienter, sier Alfsen.

Rian mener det inntrådte et kulturpolitiske skille med den rødgrønne regjeringen i 2005.

– Det rødgrønne kulturløftet ga kulturpolitikken en annen posisjon og gjorde den viktigere. De andre er heldigvis kommet etter, sier han.

Fortsatt mener han det tydeligste skillet går på om partiene vil tallfeste kultursatsingen til en prosent av statsbudsjettet.

– Det fundamentale er jo hvor mye midler man vil satse. Du kan også se forskjeller på hvor mye partiene vil satse på praktisk-estetiske fag i grunnskolen, kompetansekrav til lærere som underviser i musikk og kunstfag og satsingen på høyere utdanning i de samme fagene. Du ser ikke lenger like sterke skiller i satsingen på kulturskolene der KrF tidligere var en garantist, påpeker Rian.

Omstart

Rhiannon Hovden Edwards leder kultur og opplevelser i Virke, organisasjonen for handels- og tjenestenæringen. Hun skulle gjerne sett en sterk omstart for å få fart på kulturlivet etter pandemien. Hun viser til satsinger i andre næringer der det er satt inn treffsikre tiltak som mangler i kulturnæringen.

– Det meste av dagens tiltak er rettet mot kunstproduksjonen, som helt klart har en viktig egenverdi, men lite er brukt på det som gjøres med produktene. Kreativ næring er stort og voksende i resten av Europa. Vi savner en satsning for å få til den samme veksten i Norge.

Hun ønsker seg også et løft for kulturfrivilligheten med full momskompensasjon og tilgang til egnede lokaler ved å styrke ordningen med kulturrom.

– Det handler om de lokaler man bruker til vanlig aktiviteter, øvingslokaler, spillesteder, klubber, amatørteater og kunstatelieer. Det er stor mangel på alle disse. Det er satset tungt på idrettsarenaer gjennom ballbinger og bygging av haller, mens teaterlaget, korpset og koret ikke har et sted å være. En kunsterøkonomi-reform som gjør at kunstnere får betalt når verk og prestasjoner brukes og deles er også svært viktig, sier Edwards.