Netanyahu i ny komi-bok: – Ville alltid bevise for faren at han var god nok

– De som liker ham, elsker ham. De som misliker ham, hater ham gjerne. Vi kan trygt si Benjamin Netanyahu er en av de mest kontroversielle personene vi har her til lands, sier israelske Alma Reem-Tarshish til Vårt Land fra Tel Aviv.

Hun jobber som journalist i sentrums-avisa Maariv, og følger rettsprosessen mot Israels korrupsjonstiltalte eksstatsminister tett.

---

Benjamin Netanyahu

• Benjamin Netanyahu (f. 1949) var Israels statsminister til juni i år.
• Han er landets lengstsittende statsminister, den første som ble født på israelsk jord, og den yngste som noen gang har hatt jobben.
• I september møter han i retten tiltalt for korrupsjon, svindel og tillitsbrudd. Han risikerer flere år i fengsel.

---

Når Benjamin «Bibi» Netanyahu møter i retten i september, kan israelerne ende med å dømme sin lengstsittende statsminister til fengsel. Fra før er kona Sara dømt for å ha misbrukt statlige midler.

– Dette er en helt unik familie. Det er særegenheten som gjør dem interessante, for de er på ingen måte typiske for Israel, sier forfatter Joshua Cohen fra USA.

Cohen slapp nylig farseromanen The Netanyahus: An account of a minor and ultimately even negligible episode in the history of a very famous family, en fiksjonalisert utgave av deler av Netanyahuenes forhistorie. Roman til tross, boka tar utgangspunkt i en fortelling fra virkeligheten.

[ Netanyahu nekter for oppvigleri ]

Møte mellom berømtheter

The Netanyahus bygger på en av Harold Blooms anekdoter. Amerikanske Bloom var blant den engelskspråklige verdens mest berømte litteraturkritikerne før sin død i 2019, en hardnakket forkjemper for den tradisjonelle, vestlige kanon – og venn av den langt yngre Joshua Cohen. I stua til Bloom-paret lyttet Cohen til Harolds fortellinger om berømte forfattere. Cohen var ifølge ham selv «hakket bedre å snakke til enn en vegg».

– Det få vet om Harold, var at han alltid hadde TV-en på i bakgrunnen. Og en dag dukket «Bibi» Netanyahu opp på skjermen, sier Cohen.

Da pekte Bloom på den israelske politikeren: Den mannen hadde han møtt! Når, spurte Cohen. Da Benjamin var ti år, svarte Bloom, og fortalte anekdoten om Netanyahu-besøket.

[ Kommentar: Dette er en gavepakke til Netanyahu ]

Tar seg til rette seksuelt

I romanen har Bloom blitt til den liberale, amerikanske historikeren Ruben Blum, jeg-fortelleren som tar imot den Israel-tilknyttede, konservative Benzion Netanyahu på universitetet der han underviser. Benzion skal prøveforelese, Blum sitter i ansettelseskomiteen. Men noe uforutsett hender: Benzion dukker opp med kone og sønner. Inn i Blum-familiens hjem valser tre rabagaster. Ungguttene Iddo, «Bibi» og «Yoni» drar snø utover gulvene og ramponerer møblene. To ender opp halvnakne i snøføyka, én tar seg til rette seksuelt.

Men hvilke deler av farsen er sanne, og hvilke er diktning?

Cohen mangler et klart svar: Anekdoten endret karakter hver gang Bloom-paret gjenfortalte den.

– Jeg fikk en rekke ulike versjoner fra to mennesker godt oppe i 80-årene. De så ikke det samme som jeg så i fortellingen. Husk at det er vanskelig å se sitt eget liv allegorisk, sier Cohen.

Amerikanske anmeldere har antydet at romanen kan leses som en allegori over Trumps USA, og møtet mellom liberale og konservative krefter.

«Ekstremist»

Også i virkeligheten jobbet Warszawa-fødte Benzion Netanyahu som historiker på universiteter i USA. Han var sønn av rabbineren Nathan Mileikowsky, som hadde skiftet navn til Netanyahu – «Gude-gitt», og døpt sønnen sin Ben-zion – «Zions sønn». Benzions forskning var påvirket av troen på nettopp Sion.

– De mest interessante delene av forskningen er forsøkene på å lage en undertrykkingens vitenskap, en vitenskapelig berettigelse for landet Israel, sier forfatter Cohen.

I Benzions New York Times-nekrolog nevnes forskerkollegers anklager om at han overså deler av kildegrunnlaget. Andre kalte ham ekstremist, opplyser nekrologen.

– Benzion var eksemplarisk som fiksjonsforfatter, sier Cohen med glimt i øyet.

I Jerusalem fikk Benzion med tiden en stilling som leksikonredaktør – ikke forsker.

– Han følte seg avvist av israelsk akademia, og følte det var et politisk hat rettet mot ham på grunn av egne høyrevridde meninger, sier journalist Reem-Tarshish.

[ Koronaviruset reddet ringreven Netanyahu ]

Forsvar gjennom angrep

Benzion Netanyahu hadde en fortid som politisk agitator for den revisjonistiske zionisten Ze’ev Jabotinsky, aktivisten som søkte å revidere Balfour-erklæringen: Det holdt ikke med britenes lovnad om et «jødisk nasjonalhjem» i Palestina, mente de, og ville bygge en jødisk stat som strakte seg øst for Jordanelva.

– Jabotinsky mente forhandlinger med det arabiske folket aldri ville gi en fredelig løsning. Tekstene til Benzion viderefører noen av tankene, sier doktorgradsstipendiat Ingrid Vik Bakken.

Hun jobber på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og er tilknyttet PRIO. Benjamin Netanyahu vokste dermed opp med Jabotinskys militante tankegods.

– I Benjamins politikk finner vi igjen hovedprinsippet om å forsvare seg selv, gjerne ved å angripe heller enn å forhandle, sier Vik Bakken.

Blodig flydrama

Men om Benjamin Netanyahu lot seg påvirke av farens tankegods, var det storebror Yonatan «Yoni» Netanyahu som var pappa Benzions store håp, skal vi tro journalist Alma Reem-Tarshish.

Storebroren var elitesoldat. Da palestinske terrorister kapret et fly i 1976, ledet Yonatan den dramatiske aksjonen for å redde mer enn hundre gisler. Kaprerne hadde fløyet til Entebbe-flyplassen i Uganda, der et blodig skytedrama utspant seg. Yonatan omkom, som eneste israelske soldat. Fram fra skyggen trådte Benjamin.

– Da «Yoni» ble drept, falt ansvaret som følger med den førstefødte på Benjamin, sier forfatter Cohen.

Benjamin utga brorens brev i bokform, og navnga et antiterrorsenter etter ham.

– Benjamin har forsøkt å innta brorens rolle, men har aldri følt han fortjener det. Det gjorde heller ikke faren, sier Reem-Tarshish fra Tel Aviv.

I dag har Yonatan status som helt og martyr i hjemlandet.

– Benjamin prøvde alltid å bevise overfor faren at han var like god som «Yoni», sier journalisten.

Benjamin har forsøkt å innta brorens rolle, men har aldri følt han fortjener det. Det gjorde heller ikke faren

—  Journalist Alma Reem-Tarshish

– Dette var en overgangsfase

De bøllete Netanyahu-karakterene i romanen befinner seg langt unna østafrikanske skytedramaer og israelske rettssaler.

Handlingen i The Netanyahus begynner i 1959. Det er året kortromanen Farvel, Columbus ble publisert, debutboka til Philip Roth, Nobelpris-favoritten som aldri fikk Nobelprisen. Også han skrev om jødiske liv i USA.

– Dette var perioden da jøder ble en del av hovedstrømmen i amerikansk litteratur, så det var naturlig å legge handlingen dit. Dette var en overgangsfase, der et folk ble selverklærte amerikanere, sier Cohen.

Hva mer er, begge bøkene inneholder absurde sekvenser om barnepass – og mer eller mindre plastiske neseoperasjoner.

I september blir det klart om Benjamin Netanyahu går på trynet, eller seiler videre i israelsk politikk. Ellers er Yair Netanyahu, siste skudd på Netanyahu-stammen, Twitter-kjendis.

– Det blir spennende å se om sønnen Yair har politiske ambisjoner. Han ser ut til å fronte en mer høyreekstrem politisk agenda, sier Vik Bakken ved NTNU.