Kultur

Jobs bok: – Hvem ville turt å si at pandemi er en straff fra Gud?

BIBELEN: – Det er en stemoderlig behandlet bok, sier forfatteren, som sammenligner det å skrive om Job med det å skrive om darwinismen.

– Man sier at dette er en vanskelig bok, og så er man gjerne ferdig med det.

Det sier forfatterprofil Jan Kjærstad om Jobs bok til Vårt Land. I 1972 startet han på teologistudiet ved Universitetet i Oslo.

– Det gamle testamentet var det feteste på studiet. Det var friminutt hver gang man kom dit, sier han.

Men det var lite Jobs bok på pensum. I kirkehistorie og prekelære har han sett få ordentlige spor etter den. Historien om Job dukker oftere opp i idéhistoriske, litterære og kunstneriske sammenhenger, mener han. Det er derfor forfatteren kaller det en stemoderlig behandlet bibelbok.

Jobs bok, Blake

– Hvem ville turt å si at pandemi er en straff fra Gud?

—  Jan Kjærstad, forfatter

– Man er redd fra kirkelig hold

– Man har blitt litt redd fra kirkelig hold, tror jeg, først og fremst fordi den er så vanskelig å applisere på dagens forhold.

Da tenker han for eksempel på pandemiens lidelser.

– Hvem ville turt å si at pandemi er en straff fra Gud? spør Kjærstad.

Han mener det ville vært uhørt å i dag si det er en grunn til lidelse og ondskap, slik man gjorde før. En slik tanke er blitt helt borte, sier han. Det er ingen som verken våger eller vil.

– Men jeg tror også Jobs fravær handler om at vi i dag er mer opptatt av kollektiv lidelse og ondskap enn individuell. Jobs bok handler veldig om det sistnevnte. Du kan ikke komme trekkende med den individuelle lidelsen når man snakker om jødeutryddelser, da faller du helt til jorden.

– Når leser man Jobs bok, da?

– Der du ser at Jobs bok kan bli trukket frem i dag, og de som leser det, er folk som er syke. At du får en livstruende sykdom og føler det er hinsides all forståelse og rettferdighet. Det er urettferdigheten som er kjernen av boken. Den urettmessige lidelsen. Det er når det raser i eksistensielle grunnvoller du åpner Jobs bok og leser den i håp om å finne svar et eller annet svar.

– Svaret man får er imidlertid at det ikke er noe svar, poengterer han.

Jobs bok og darwinismen

Det meningsløse og svarløse er vanskelig å behandle i litteraturen også, sier Kjærstad. Han sammenligner det å skrive om Jobs bok med å skrive om darwinismen.

– Jeg har vært veldig opptatt av darwinismen de siste 10 til 15 årene, og har begynt å skrive litt om det og se etter hvor lite det er brukt i litteraturen. Man klarer ikke å bruke det brukbart, fordi alt det som er meningsløst, det vil ikke folk ha. Man vil ha et lite håp, trøst, eller i hvert fall en mening selv om den er ordløs slik den ofte er i god litteratur. Man vil svare at dette var fint å lese, si at det ga noe et sted mellom nyrene og leveren.

– I darwinismen er det som skjer noe som ikke i bunn og grunn har noen mening. Alt er bygd på tilfeldigheter. Evolusjonen er retningsløs og meningsløs. Det er det som er den egentlige fasiten, men det er ingen som vil høre det. Vi vil heller det skal være en retning, at man skal finne et snev av mening.

Her ser han likhetstrekk med den gammeltestamentlige boken.

– Det er det som er vanskelig også med Jobs bok. For Job får ingen svar, ingen mening. Han bare skjønner at ting er mye større enn han selv, og ved å skjønne det blir han forløst. Forløsningen blir det å erkjenne at man ingenting forstår. Det er ikke så lett for oss i dag. Man vil lese bøker hvor man setter to streker under svaret. Si her er det! Det jeg skal bygge livet mitt på!

Tro i møte med tortur

Kjærstad fortsetter med mer på hjertet:

– Det gjør vondt å lese Jobs bok, sier han. Det er det mest anstøtelige i hele Bibelen, ved siden av Guds ord til Abraham om å ofre sin sønn Isak.

Kjærstad mener boken kan brukes til å snakke om vennskap, til å snakke om hvordan venner skal takle en venns motgang og hva man skal si til en venn som lider, men kanskje først og fremst er det en bok som sier noe om forholdet mellom tro, tortur og det å være et menneske.

– Den litterære essensen i Jobs bok er mennesket som blir prøvet. Det er en arketypisk fortelling, et såkalt mesterplot som går igjen i variasjon i litteraturen.

Dog i Jobs bok med litt større dimensjoner enn vanlig. De fleste er revolvermenn som får knust knokene, sier Kjærstad, og må trene seg opp på nytt. Ikke rettferdige menn som Job, dømt til to runder pine av guddommelige krefter.

Olavsfest 2021.

– Jobs bok sier: Dette er også et menneske

—  Jan Kjærstad, forfatter

Det parodiske ved Job

Under Olavsfest i Trondheim ble det sagt at ved siden av det mørke og lidelsesfulle i Jobs bok, er det også noe patetisk over patriarken Job og hans selvbilde.

– Vi må huske på at dette skjedde for 2500 år siden. Man var mye nærmere grunnmaktene den gang. Så da kommer spørsmålet: Hva er tro? Hvor mye tror Job? Hvor mye går det an å tro?

Kjærstad trekker det inn i vår samtid.

– Tenk bare på de heroiske skikkelsene som blir torturert i dager og år, som blir knust i leddene, trukket negler på, stukket med elektriske støt, men som likevel ikke tyster. Det er noe av det samme. Job er en skikkelse som bare holder ut. Under tortur holder han fast ved sin grunntro.

Kjærstad mener man slik kan lese Job som et bilde på menneskets standhaftighet.

– Du kan si det er parodisk, men det er noe i vår natur, på både godt og vondt, denne formen for stahet som kan være negativ, men i andre tilfeller er det som gjør at du ikke dør.

– Det er noe der som forteller om hvilken motstandskraft som bor i et menneske, hvilken evne til å motstå smerte. På en måte er det latterlig at han tror og tror, forsvarer og forsvarer og skraper med potteskår i verkebyllene sine. Men det har noe med grunnspørsmålet om hva et mennesker er å gjøre. Kanskje akkurat dette er stedet hvor Job sier mest i dag? For Jobs bok sier: Dette er også et menneske. Det som evner å holde ut den helt forferdelige lidelsen og alle disse tapene uten å dø.



Les mer om mer disse temaene:

Geir Magne Staurland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur