Kultur

Demonveggen i Telemark har vært et uløst mysterium. Helt til nå

KIRKEKUNST: «Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark har tatt nattesøvnen fra mange. Nå har to forskere endelig funnet et svar på den utrolige historien.

Den bemerkelsesverdige historien begynner i 1621 og slutter i 2021.

Den har fem hovedroller.

Alt som skjer finner sted i den lille middelalderkirken Sauherad i Telemark, i koret, men gjemt for den sittende menigheten.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Det som der finnes, er voldsomt. Det er apokalyptisk og infernalsk, ja marerittaktig, men også skremmende vakkert og detaljrikt. Her er det intet mindre enn 2.800 ansikter som går inn i hverandre, mange av dem djevler.

Men hvem har laget dem? Når ble de malt? Og hvorfor?

«Demonveggen» har vært et av Norges største og underligste kunsthistoriske mysterium de siste 80 årene.

Sterke-Jens

Vår første hovedrolle heter Jens Christensen Slagelse. Han var prest i kirken på 1600-tallet. Det er ikke stort man vet om ham, men han skal ha gått under navnet «Sterke-Jens» fordi han var sterkere i «hånda enn i ånda».

Han var en alkoholisert mann, og ikke sjelden havnet han i slåsskamper lørdag kveld. Det fikk sine konsekvenser for den påfølgende søndagsgudstjenesten. Ofte løste han problemet med et skremmende språk. Han elsket å male djevler med ord i sine prekener.

Man har derfor lurt på om han kan ha malt dem helt bokstavelig talt også.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Prest Posth

Syv år etter Sterke-Jens, kommer prest Paul Olausen Posth inn i bildet, en annen hovedmistenkt for demonene på veggen.

Til tross for sitt ærverdige og noble yrke var han nok ikke viden kjent for å praktisere kyskhet og måtehold. Posth giftet seg hele fire ganger og fikk 21 barn.

Under hans styre sto både prestegården og Sauherad kirke i brann. Kan han ha fortolket det som en straff for nettopp sin frimodige livsstil? Om ikke, må det uansett ha vært en skjellsettende opplevelse å se både hjem og arbeid stå i flammer.

Kan det ha påvirket ham i så stor grad at han begynte å øse sine indre demoner utover kirkeveggen?

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Far og sønn Gotaas

Deretter skal vi hoppe mange hundre år før vi møter Gerhard Gotaas, født 1879. Han var ingen prest, men en selvlært konservator og kunststudent. Han beskrives som en habil maler og mystiker.

Et av hans store oppdrag var å jobbe i Sauherad kirke fra 1935 og utover, sammen med sin 20-årige sønn Per Job Gotaas, Gerhards eneste medhjelper.

I Sauherad fjernet de den hvite overmalingen fra 1800-tallet og restaurerte den rike 1700-tallskunsten de fant under.

Det skulle ingen ende ta, skrev presten som ga dem husly. Hva drev de egentlig med mens de arbeidet inni kirken?

Drev de bare med restaurering?

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Beskrives som et utrolig funn

En forklaring på hvorfor det tok lang tid finner man i et av Gerhard Gotaas brev. Der skriver han om noen utrolige rissinger han hadde funnet på veggen under den hvite kalken i korbuen i Sauherad kirke.

Det beskrives som et utrolig funn.

De måtte ha vært borte i lang, lang tid, mente han. Nå kom de endelig tilbake.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Han måtte selv male dem frem, og helst uten at noen kom inn. Ofte låste han døra.

Hvem hadde laget det Gotaas fant? Eller hadde konservatoren funnet noe i det hele tatt?

Riksantikvar Fett

Vår siste hovedrolleinnehaver var en A-kjendis for sin tid, nemlig riksantikvaren Harry Fett. Han besøkte Sauherad kirke flere ganger mens far og sønn Gotaas arbeidet der. Han ga dem full støtte, men det er ukjent om han i detalj kjente til det som foregikk.

I 1941, da restaurasjonsarbeidet i Sauherad kirke begynte å gå pengelens, skrev han boken En Bygdekirke.

Harry Fett

Et hovedverk i vår efterreformatoriske kirkelige folkekunst.

—  Harry Fett om Sauherad kirke i 1941

Her skrev han om det han da for første gang kalte demonveggen, om veggen som hadde vært skjult i mange hundre år, men som far og sønn Gotaas på forbausende vis hadde oppdaget.

«De i vår kirkekunst helt enestående demonframstillinger i koret hører med hele sin åndsretning middelalderen til, men er utformet omkring år 1600», skrev Fett. «De legemstore apostelstatuene i koret gjør sammen med demonfremstillingene dette rum til et hovedverk i vår efterreformatoriske kirkelige folkekunst».

Hvem malte det?

Dette har vi forholdt oss til frem til 2021, selv om det fortsatt har vært mer spørsmål enn svar.

For hvem malte dem originalt?

Var det tross alt en mystisk person fra middelalderen?

Var det prest Slagelse, eller var det prest Posth?

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Eller fantes det ingenting originalt?

Var det bare noe konservator Gotaas hadde funnet på selv, og tatt sin sønn med på?

Og hva i all verden var den berømte riksantikvaren Harry Fetts rolle – som mens malingen fortsatt tørket brukte sin autoritet til å kalle veggen et enestående 1600-tallsverk? Hva visste han?

Avsløringen

Nå har kunsthistoriker Elisabeth Andersen og konservator Susanne Kaun funnet løsningen på det kunsthistoriske mysteriet. Demonveggen i Sauherad kirke har vært et av flere studieobjekt i deres mangeårige forskningsprosjekt og kartlegging av kalkmalerier i Norges steinkirker. De er begge tilknyttet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Les mer om forskningsprosjektet her.

I sin forskning slår de fast at det er konservatorene Gerhard og Per Job Gotaas som laget demonveggen, og det altså helt ut av løse luften.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Det hele fortoner seg som et elegant bedrageri, signert far og sønn.

Det finnes to hender i arbeid, men ingenting som tyder på at disse fortidige «rissingene» de hevdet å følge, faktisk har eksistert.

Det hele fortoner seg derfor heller som et elegant bedrageri, signert far og sønn, Gerhard og Per Job – kanskje også inkludert en tredjemann, selveste Harry Fett.

– Uten meg er det evig tapt

Kunsthistoriker Elisabeth Andersen vil likevel ikke være for snar med å dra konklusjoner hva gjelder motivene bak demonveggen.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

– Gerhard Gotaas skrev i et brev: Hvis jeg ikke jeg får fortsette og fange opp disse rissingene jeg ser, er det evig tapt.

Det vedkjenner hun er meget mistenkelig, men fra et vitenskapelig perspektiv kan man likevel ikke utelukke at innbilning kan ha spilt en rolle. Han kan ha sett noe på veggen, slik man ser mønster i skyer, forklarer hun.

– Jeg har virkelig gått gjennom hver millimeter av veggen for å undersøke om han har gitt oss et lite tegn, skrevet en liten autograf eller lignende, men har ikke funnet noe som helst.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Hvis jeg ikke jeg får fortsette og fange opp disse rissingene jeg ser, er det evig tapt.

—  Gerhard Gotaas, konservator og mannen bak demonveggen

Hva visste Harry Fett?

Harry Fett-biograf Kristin Bliksrud Aavitsland tror Fett i utgangspunktet var i god tro da Gotaas laget demonveggen, men på den andre siden er det flere trekk ved han som slettes ikke utelukker dristige påfunn.

– I boka Bygdekirke opptrer Fett slik som han ofte gjorde. Han brukte sin posisjon politisk og aktivistisk.

Fett er den første til å skrive om demonveggen, og han gjør det mens Norge var okkuperte. De var diabolske figurer for en diabolsk tid, skrev han. Aavistland mener boken også hadde et klart politisk og samfunnskritisk siktemål.

– Han var ikke fremmed for å skape kirkeinteriører i sitt bilde. Han tok seg mye tilrette, forklarer Aavitsland og refererer til Oslo domkirke. Der tillot Fett at man destruerte en tidlig 1700-talls utsmykning for å lage en moderne. Han hadde aktivistiske og kulturpolitiske grunner for å gjøre det.

Hun understreker at det er rene spekulasjoner, men kanskje også Gotaas hadde en politisk-aktivistisk beveggrunn for å lage demonveggen?

Om Harry Fett var direkte involvert i det forblir imidlertid et mysterium.

– Jeg har ikke funnet noe som tyder på det. Det finnes ingen belegg for å si det.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Vi har fått noen svar, men det er fortsatt et levende mysterium.

—  Ivar Solbu, tidligere sognediakon i Sauherad

Nektet å tro det

Ivar Solbu er tidligere sognediakon i kirken.

Det er han som har fortalt Vårt Land historiene om 1600-tallsprestene, som også står skrevet i menighetsbladet Helsing.

Solbu forteller om hvordan den lokale menigheten reagerte på nyheten om demonveggen.

– Den første spontane reaksjonen var jo det at det ikke kan være sant, sier han, men understreker at den sagnomsuste demonveggen nå egentlig bare har fått enda et lag med historie og mystikk rundt seg.

– Det er en fortsettelse av en rik historie. Vi har fått noen svar, men det er fortsatt et levende mysterium.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

---

Sauherad kirke

  • Kirken ble bygd i 1150 i Midt-Telemark kommune
  • Arkitekturen er romansk og bygget er originalt dedikert til helgenen Laurentius.
  • Interiøret er kjent for sin rike 1700-tallskunst, men enda mer for demonveggen.
  • I 2021 ble det avslørt at demonveggen ikke ble laget i middelalderen eller på 1600-tallet, men i 1941.

---

Prosessen

For de to forskerne sto visuell analyse mest sentralt i prosessen, i tillegg til lesing av en uhorvelig mengde kilder.

– Deretter begynte vi å søke på stedet med stillas, med god belysning og sidelys for å se strukturene bedre. Da skulle man i utgangspunktet sett rissingene, forteller Kaun. Også UV-lys ble brukt.

De var fra start skeptiske til at veggen var så gammel som man trodde.

– Demonveggen har ingen referanser. Den er unik, sier Andersen og understreker at bare dét er grunn til skepsis.

– I kalkmalerier generelt finner man motiver som går igjen, både helhetlig men også hver djevel for seg. Begge deler mangler her.

Det var en av grunnene til at det måtte være for godt til å være sant.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

Fortsatt et mysterium

Selv om store deler av demonveggens spørsmål er besvart, står det en rekke med uoppklarte mysterier ellers i Norges steinkirker.

– Bø, Botne, Trondenes og Seljord kirke er eksempler som har plaget oss lenge, forteller Kaun.

Det er på tide at emnet blir forsket på.

– Dette arbeidet har ikke skjedd før fordi da kalkmaleriene i Skandinavia ble oppdaget, var de man fant i Sverige og Danmark langt flere og flottere. Det man fant i Norge virket stusslig i forhold, forklarer Andersen.

I tillegg beskrives kalkmalerier som et litt «sausete» emne. Ofte er det snakk om en blanding av det middelalderske og det sen-reformatoriske.

Det gjør at mange ikke har våget seg utpå, for hva om man skulle uttale seg om noe fra middelalderen eller 1600-tallet, og det egentlig viste seg å være en dristig konservators påfunn fra 1941?

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

«Nordens sixtinske kapell»

Veien fra helvete til himmelen er kort i Telemark.

En knapp mil fra Sauherad kirke ligger Nes kirke, og her er ikke den innvendige kunsten noen spøk.

Oppsiktsvekkende mye av den er fra middelalderen og bevart. Men konservatoren er den samme.

Her har imidlertid konservator Gotaas holdt seg tro til oppgaven.

Ikke bare beskrives Nes som en av de vakreste steinkirkene i Norge, den besitter også den berømmelige betegnelsen «Nordens sixtinske kapell».

Det var selvfølgelig den samme Harry Fett som ga navnet.

«Demonveggen» i Sauherad kirke i Telemark

– Akkurat det navnet kan strykes for min del, ler Kaun, for det litt turistpregede, flåsete utsagnet trengs ikke for å nyte den steingamle kirkekunsten.

– Dette regnes for å være det flotteste middelalder-dekoret vi har i Norge, sier konservator Susanne Kaun, og kunsthistoriker Elisabeth Andersen nikker med.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Magne Staurland

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur