Kor-opprulling ryster dansk kulturliv: - Kunne ha skjedd i Norge

«Pigekorhemmeligheden» kaller danskene dem, hendelsene som har rystet dansk kulturliv denne forsommeren. Tidligere korister i DR Pigekoret bruker begreper som «megaseksualisert miljø» og «manipulasjon» for å beskrive kormiljøet i den danske rikskringkasteren mellom 2001 og 2010.

Koristene i Danmarks Radios kvinnekor er jenter og kvinner i alderen 15-22 år.

– Det er ikke overraskende at noe sånt kan skje, men jeg blir lei meg og skuffet over at sånne ting foregår i et miljø med unge jenter, sier Anita Brevik, dirigent for Nidarosdomens jentekor.

Brevik har fulgt det danske koret i en årrekke, men ikke samarbeidet personlig med dem. Hun peker på at danskenes metoo-debatt har kommet senere enn den norske.

– Men kunne dette skjedd her hjemme?

– Ja, dette kunne ha skjedd i Norge, og jeg kjenner dessverre til at det har skjedd her. Dette skjer i kor og korps og idrettslag.

Brevik vil ikke nevne navn og ensembler.

[ Kor under korona: – Det betyr egentlig alt ]

Profilert eks-dirigent «kjenner seg ikke igjen»

Det var storavisa Politiken som først avslørte korforholdene i Michael Bojesens tid som dirigent, fra 2001-2010. Tidligere korister forteller om seksualiserte sms-er og uønsket seksuell oppmerksomhet fra menn tilknyttet koret. Flere forteller om utfrysning eller avvisning om de forsøkte å varsle.

– Dette er en todelt problematikk. På den ene siden er det misbruk av makt og på den andre siden dette med å å dysse ned når noen sier i fra. Det er på ingen måte bra, sier Brevik.

Tidligere dirigent Bojesen er i dag sjef for Malmø Opera, og inntil nylig styreleder for Statens Kunstfond. Etter anklagene trakk han seg fra styrevervet. Fondet tilsvarer det norske Kulturrådet, og deler årlig ut 500 millioner danske kroner til kunstnere.

Men, Bojesen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av miljøet, har han fortalt dansk presse. Han sier det er «sjokkerende» og «smertefullt» å høre kvinnenes historier.

[ – Sang av full hals kan bære smitte over 6 meter ]

Forsker: To hovedårsaker

I mai bestilte DR en ekstern advokatgranskning av forholdene i koret. Siden kunne Ekstra Bladet fortelle at også under forgjenger Tage Mortensens tid som dirigent, fra 1966-2001, opplevde kvinnelige korister krenkelser. Tidligere korister beskriver kormiljøet som et «fryktregime» der jenter og unge kvinner ble mobbet, befølt og kysset mot sin vilje. Mortensen døde i 2001.

– Hvordan kunne dette skje?

– Dette handler om autoritet ute av kontroll, sier førsteamanuensis Dag Jansson ved Oslomet.

Han forsker på korledelse, og kaller «pigekorhemmeligheden» et resultat av utilbørlig dominans.

– Kunsteriske virksomheter er særlig sårbare for slikt av to hovedgrunner. Den første er tendensen til å dyrke karismatiske ledere innenfor kunsten, og den andre er tendensen til å rangere kunsten høyere enn andre hensyn. Det er potensielt en farlig mix, sier han.

Forskeren mener barne- og ungdomskor er ekstra utsatte, blant annet fordi ambisiøse foreldre ofte presser barna og ungdommene til å yte mer enn de selv vil. En annen årsak er kampen om plassene i høyprofilerte prestisjekor.

– Om korister faller fra, synes det ikke på rekrutteringen. Det står en strøm av nye kandidater som fyller opp. Dermed blir dette et usynlig problem, sier han.

---

«Pigekorhemmeligheden»

• Avisene Politiken og Ekstra Bladet har avslørt en rekke kritikkverdige forhold i Danmarks mest prestisjefylte kor, DR Pigekoret.
• Tidligere korister forteller om fysiske seksuelle krenkelser og uønsket seksuell oppmerksomhet samt utfrysning ved varsling.
• DR har bestilt en ekstern advokatgranskning for å undersøke anklagene.

---

Dirigentrollen er moden for modernisering. Den autoritære, gammeldagse dirigenten er moden for utskiftning

—  Fredrik Otterstad, dirigent for Sølvguttene

[ Carl Høgset er død: – Han oppdro svært mange sangere ]

«Lik i grøfta»

Jansson ved Oslomet er enig med Nidaros-dirigenten i at «pigekorhemmeligheden» kunne funnet sted i et norsk kor.

– Det er de samme fenomenene og strukturene som er ute og går: Kunstens rolle og dirigentens dominans i visse situasjoner i barne- og ungdomskorene, sier han.

Han gjenkjenner enkeltelementer fra hendelsene i Danmark. Ikke de seksuelle krenkelsene, men verbal og psykisk maktmisbruk.

– For eksempel dominante dirigenter for pikekor, det kjenner vi til i Norge. Jeg vil ikke nevne navn og ensembler, men det finnes eksempler de siste tiårene. I veldig respekterte ensembler finnes det ulykkelige sangere, lik i grøfta, sier han.

Han etterspør større bevissthet om ambisjonsnivået i barne- og ungdomskorene.

– Overambisiøse foreldre som står bak barn, er av og til en trussel. Men etikken skal ikke vike for estetikken, det er mitt synspunkt.

Dirigent Brevik i Nidarosdomens jentekor er enig. Hun forteller at koret jobber systematisk mot maktmisbruk. Blant annet har koristene egne representanter i korstyret, og en egen korkomité som samler lederne for hver stemmegruppe. Koristene kan henvende seg dit når de ønsker å ta opp problemer.

Koret krever vandelsattest av foreldre som er med på turneer, og har rutiner knyttet til nærhet. Menn som er med får ikke besøke jentegarderoben, for eksempel.

Dirigent: Dette er antikunstnerisk

Fredrik Otterstad er dirigent for Sølvguttene, NRKs guttekor, og underviser i korledelse ved Universitetet i Agder. Han mener lydighetskulturen i jentekor ofte er sterkere enn i guttekor.

– Noe av styrken til jentekor er jo jentenes evne til å konsentrere seg. Men å jobbe mot lydighet, og for tydelige og sterke stemmer, det virker mot denne typen hendelser som har vært i Danmark.

Lydighetskultur er ikke bra, og dessuten antikunstnerisk, sier han.

Dirigenten har én hovedoppgave, mener han: Å respondere på det han hører, ikke korrigere.

– Dirigentrollen er moden for modernisering. Den autoritære, gammeldagse dirigenten er moden for utskiftning.