Carrie Underwood synger på sitt beste om sin frelser

Carrie Underwood skal ikke her beskyldes for å lage et gospel-country-album bare for å utvide sitt allerede store publikum, med et fremdeles stort «kristent platemarked» i USA.

Den første singelen hennes etter gjennombruddet i 2005 var «Jesus Take The Wheel». Flere låter med kristne tekster fulgte, men både «See You Again» og «Something In The Water» føyde seg friksjonsfritt inn i moderne praise-country-pop. Noe som kan være helt ok i passende doser, men som fort kan tippe over i ensidig og kjedelig musikalsk forkynnelse.

Her viser den kvinnelige country-stjernen seg fra en helt annen side! Jeg blir imponert, både fordi budskapet i repertoaret går dypere, og favner bredere, enn før, men også fordi jeg aldri har hørt henne synge bedre.

Vekker

Allerede under American Idol i 2004, ble dommerpanelet nærmest slått i bakken av stemmen hennes. Carrie Underwood har også alltid hatt karakteristisk country-snert/knekk i stemmen. I likhet med flere andre stjerneskudd på countryhimmelen, har hun likevel tidlig blitt tiltenkt – og tilpasset – et langt større marked enn country-publikummet.

Jeg har aldri hørt henne synge bedre

—  Olav Solvang

For alt jeg vet, har Carrie Underwood, så langt i karrieren, vært enig i den pop-pregede country-varianten hun har representert. Både artisten og plateselskapet bør nå merke seg at resultatet på My Savior er blitt så mye bedre: Så til beinet mye enklere, mer nærværende og troverdig.

Musikkforeningen venter

Stemmen hennes får i stor grad prege sangene og budskapet, uten å bli pakket inn av en lang rekke instrumenter og fyldige arrangementer, som gjerne har vært tilfelle på hennes tidligere innspillinger. Også på julealbumet hennes, My Gift, som kom i november i fjor. Det hadde et gjennomgående kristent innhold (noe som slett ikke er noen selvfølge for julemusikk lenger), men musikalske ble det for pent og pyntelig. På My Savior glimrer glasuren og glamouren med sitt fravær!

[ KrF-bønder fryktar veljarflukt i distrikta ]

Albumet er spilt inn i studio, det er ikke live. Likevel virker det nærmest som hun bare kommer ruslende inn på møteplattformen, hvor «musikkforeningen» sitter klare. Munnspilleren Buddy Greene har allerede åpnet med den korte instrumental-låten «Jesus Loves Me». Når en heltent vokalist deretter stemmer i «Nothing But The Blood Of Jesus», det blodet som jamfør teksten kan vaske vekk alle hennes synder, så trenger man slett ikke være på samme teologiske frekvens for å bli grepet.

Himmelhåpet

Slik fortsetter My Savior med enkel, jordnær musikk og rett-frem-forkynnelse: På «Blessed Assurance» («Salige visshet»), skrevet av Fanny Crosby allerede i 1873. På «Just as I Am» («Just som jeg er»), hvor teksten til Charlotte Elliot i over 200 år er blitt sunget i gudshus både på denne og den andre siden av Atlanteren. En av vår tids største country-pop-stjerner gjør ikke det minste forsøk på å pynte på den.

For noen vil muligens teksten i E.M. Bartletts frelse-og-himmellengsel-sang «Victory In Jesus», oppleves som teologisk svermeri. I så fall er det nødvendig å minne om at da denne sangen, ja de aller fleste av sangene på albumet, ble skrevet, så var himmel-håpet og lengselen for mange flere kristne enn i dag selve bærebjelken troen. Dette, og grunnen til at det var slik, som teksten beskriver: Jesu offer på Golgata, var det viktigste man kunne minne hverandre om. Himmelhåpet trumfet prøvelsene og slitet i tilværelsen, slik også spirituals-sanger var med på å holde motet oppe hos svarte slaver i USA.

[ MINNEORD: No har Harald Olsen nådd målet sitt. Han er heime. ]

«Great Is The Faithfullness» («Stor er din trofasthet») slår nok en gang fast Gud er trofast, her formidlet av Carrie Underwood og gjestevokalist Ce Ce Winans. To store stemmer og personligheter, som aldri faller for fristelsen til skinne mer enn den andre.

Tviholdt på drømmen

Når velstående og privilegerte Carrie Underwood, her så merkbart lever seg inn i sanger som opprinnelig var brukssanger for langt mindre begunstige mennesker, vil kanskje noen oppleve det påtatt og uekte. Jeg gjør ikke det! Sanger om ensomhet, lengsel etter mening med livet, og noe å tro på som bærer gjennom liv og død, har hverken adresse eller kontonummer.

[ Fikk ikke tilgodelapp: - Nå må vi satse på at politikerne holder det de har lovet ]

Kanskje ligger det også under at Carrie Underwood vet hvor hun kommer fra: Hun vokste ikke opp i rikdom, men på en gård i Oklahoma, sammen med foreldrene og to eldre søsken. Mens søsknene valgte å bli lærere, tviholdt Carrie på drømmen om å bli sanger. Noe som skulle bli virkeliggjort etter at hun vant den fjerde sesongen av American Idol i 2005.

Debutalbumet Some Hearts solgte til sju platinaplater. De to påfølgende albumene, Carnival Ride og Play On, ble også millionselgere. Hun har fått flere Grammy Awards og Academy Of Country Awards, og ble nominert til Golden Globe for sangen «There’s A Place For Us» fra filmen «Legenden om Narnia – reisen til det ytterste hav».

Med denne innspillingen overgår hun – som artist og formidler – alt dette. My Savior er Carrie Underwoods beste album noensinne!

---

Album: Country/gospel

• Carrie Underwood
• MY SAVIOR
• Universal Music

---