Klager inn NRKs musikkprofil til Kringkastingsrådet

– Dette er et siste forsøk på å få noen til å ta ansvar og vurdere realiteten. Om de ikke gjør det, har alle kontrollorganene spilt fallitt.

Det sier Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening (NKF). Foreningen er ikke fornøyde med det de mener er NRKs stemoderlige behandling av norsk musikk, og klaget derfor inn kanalens musikkprofil til Kringkastingsrådet i slutten av februar.

– Vi vil vise hvor bred kritikken mot NRK er, og håper dette fører til en politisk diskusjon.

Kasteball

Som allmennkringkaster vil man alltid være utsatt for kritikk. Men at det er mange som ikke er fornøyd med NRKs tilbud, har blitt tydelig gjennom en rekke saker og kronikker i flere medier det siste halvåret.

I høst skrev Vårt Land flere saker der NRK fikk kritikk for stadige kutt i kulturdekningen og å ikke oppfylle mandatet som allmennkringkaster. Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening hevdet selv at NRK snodde seg unna kravet om norsk musikk.

Foreningen er en interesseorganisasjon for norske komponister. Etter det ledelsen i foreningen beskriver som fravær av svar fra NRK, Medietilsynet og Kulturdepartementet, ber de nå altså Kringkastingsrådet vurdere hvorvidt NRK oppfyller sitt kulturelle mandat.

– Du har tidligere luftet kritikken både i avisspaltene og i direkte møte med Kulturdepartementet. Hvorfor velger dere nå å gjøre frustrasjonen til en formell klage?

– Vi opplever å ha blitt en kasteball der alle fraskriver seg ansvar. NRK er en vegg å snakke til. Det eneste de sier til kritikk, er å skryte av seg selv ved å trekke frem enkeltsendinger som de mener «beviser» at de gjør nok, sier Karlstrøm.

NKF-styrelederen beskriver sine øvrige forsøk på å adresse kritikk og få grundige svar, som en runddans mellom beslutningstakere.

– Kulturdepartementet, som er NRKs generalforsamling, har argumentert med at NRK har redaksjonell frihet og viser til Medietilsynet. Men Medietilsynet på sin side har svart oss at spørsmål omkring spørsmålene vi tar opp er politisk, og sendte oss derfor tilbake til departementet.

Det synes Karlstrøm er for slapt, og påpeker at Medietilsynet og NRK-plakaten finnes for å kunne føre tilsyn med kringkasteren.

– Selvsagt skal ikke departementet blande seg inn i enkeltprogrammer, men det handler om det overordnede styringsansvaret av en allmennkringkaster. Det kan ikke delegeres bort, sier han.

Kulturminister Abid Raja har tidligere sagt til Vårt Land at departementet vil avvente med å vurdere NRKs mandat frem til en budsjettproposisjon i 2023.

Tre ankepunkter

Jørgen Karlstrøm beskriver de omfattende klagen som et forsøk på å vise hvor bred kritikken som har kommet mot NRK er. Det tolv sider lange klagebrevet kan oppsummeres med tre punkter: musikalsk mangfold, redaksjonelt innhold og norsk musikk.

– Publikum får ikke presentert den bredden og det musikalske mangfoldet man burde kunne vente seg av NRK, og som det dessuten er grunn til å forvente på grunn av NRK-plakaten, sier Karlstrøm.

NRK-plakaten definerer Stortingets krav og forventninger til allmennkringkasteren. Plakaten setter også rammene for NRKs samfunnsoppdrag. Det er ikke bare musikken som spilles – eller ikke spilles – komponistforeningen er skeptisk til.

Karlstrøm mener også det skorter på redaksjonelt innhold om musikk. Han hevder det er et knapphetsgode på radio, og så godt som borte på TV. Etter en opptelling i fjor høst viste Vårt Land at NRKs kulturprogrammer har minket siden 2010, noe også NRK-ansatte var kritiske til.

– NRK kan til enhver tid liste opp programmer når de får kritikk. Det er mange minutter med musikk, men det vi spør etter er det som ikke er der. Det er forskjell på å presentere et musikalsk felt i sin fulle bredde og å spille hits på repeat.

Norsk musikk

I NRK-plakaten heter det blant annet at «NRK skal bidra til å fremme nye talenter og lokale artister. Minst 40 prosent av musikken som spilles på NRK P1, P2 og P3 skal være norsk, med vekt på norskspråklig eller norskkomponert musikk». Karlstrøm har tidligere hevdet at NRK omgår dette kravet, og nå gjentar han kritikken overfor Kringkastingsrådet.

– Norske musikere får ikke tilstrekkelig spillerom i NRKs kanaler. Det er et snevert utvalg, og de er ikke i nærheten av å vise bredden. Det er noen få artister som resirkuleres, og selv de spiller gjerne bak en maske eller fremfører musikk andre har laget. Kort sagt: Musikken blir ikke presentert.

Han mener kartet ikke stemmer med terrenget, og sikter til at andelskravet om norsk musikk er formulert som om NRK bare har tre radiokanaler – de har femten.

– Hvilke konsekvenser får dette for norske musikere generelt og medlemmene deres spesielt?

– Dette er en utvikling som har pågått med økt styrke de siste ti årene, så konsekvensene er der allerede. Lytteren får et dårligere tilbud, og det blir vanskeligere for musikere å utøve sitt virke. Helt direkte påvirker det inntekten deres, og også oppdrag de kan få, sier Karlstrøm.

Ingen kommentar

Marius Hoel, kulturredaktør i NRK, vil ikke kommentere kritikken fra Norsk komponistforening før saken tas opp til behandling i Kringkastingsrådet neste torsdag. Han skriver følgende i en e-post:

«Vi setter pris på gode diskusjoner og oppmerksomhet rundt NRKs programinnhold og ser frem til gjennomgangen. Vi ønsker ikke å kommentere klagen før den behandles i K-rådet. Det er for tidlig å si hvem som skal svare på vegne av NRK».

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen er journalist i Vårt Lands kulturavdeling