Mener NRK ikke oppfyller mandatet

Hilde Tørdal, kunstner og arbeidende styreleder ved Telemark Kunstsenter, er kritisk til nedbyggingen av kulturjournalistikk generelt og kunstdekningen spesielt. Hun mener blant annet at NRK som allmennkringkaster ikke oppfyller mandatet sitt.

– Det største problemet er mangelen på faste programposter som gir en kontinuitet og jevnt tilsig av kulturnyheter, kunstnerportretter og reportasjer fra alt som skjer i feltet. Jeg er veldig fornøyd med Agnes Moxnes og Mona Pahle Bjerke som kulturjournalister, men de er bare to stemmer, formidlingen skjer for sporadisk og omtrent utelukkende på radio.

Tørdal, som altså selv er kunstner, bemerker at visuell kunst er nettopp visuell, og dermed egnet for TV. Hun ønsker seg faste programmer som kan sette kunsten inn i politiske, økonomiske og sosiale kontekster.

LES OGSÅ: NRK-ansatte går hardt ut mot egen arbeidsgiver

Negativ dekning

Det er ti år siden satsingen på kulturmagasinene i den såkalte «Kulturstripa» – hvor blant annet kunstmagasinet Nasjonalgalleriet hadde en ukentlig sending. Nå er alle disse programmene nedlagt og NRK1s kulturdekning har falt fra 6,5 prosent til 2,5 prosent i 2019.

Tørdal mener journalistikken om billedkunst som får mest oppmerksomhet i dag, ofte er negativt innstilt og trekker frem debatten rundt bruk av offentlige versus private midler. Der mener hun fortellingen om hvor mye penger som brukes på «kunst ingen forstår verdien av», er styrende.

– Det er naturligvis sunt å diskutere bruk av offentlige midler. Men uten at de har formidlet noe om hva det er vi får tilbake av verdier i andre enden, forsterkes disse fordommene mot kunst og legitimerer et syn om at det hele er bortkastet. Et eksempel er Folkeopplysningen, der en fysiker får låne en kunstnersignatur som skal bevise at det ikke trengs noen ferdigheter i faget.

LES OGSÅ: «Kritikk erstattes av koseprat når NRK dekker kulturlivet», skriver kulturredaktør Arne Borge

Fordomsfullt

Folkeopplysningen-programmet hun sikter til, ble sendt i november i fjor. Her laget programleder Andreas Wahl flere kunstverk, som ble stilt ut under signaturen til den anerkjente kunstneren Jan Christensen.

Under galleriåpningen ble kunsten til dels møtt med rosende kommentarer fra de fremmøtte, selv om Wahl er åpen på at han selv ikke har noen kunstbakgrunn. Hensikten var blant annet å vise at kunstfeltet er preget av en kompleksitet som kan skape forvirring, og at navnet på avsenderen kan være vel så viktig som selve verket. Programmet skapte mye debatt både om samtidskunstens kvalitet og betydning – og om NRKs kunstdekning.

– Det er ingen kunstnere som driver med kunst et helt liv bare for å lure noen, og respekten for alle som driver med kunst mangler i dette programmet til NRK. De tar billige poenger, og det synes jeg er en farlig utvikling, sier Hilde Tørdal.

Fremfor å «bygge opp under fordommer», skulle hun gjerne sett at allmennkringkasteren heller demonterte dem og ble en god formidler av visuell kunst. Hun mener det gjør noe med folks inntrykk av kunsten og gjør folk skeptisk til nålevende kunstnere.

– Å ha en kunstdekning innebærer selvsagt også et kritisk blikk på feltet, og i denne episoden ønsket Folkeopplysningen å utforske kunstverden for å se om de kunne finne noen objektive kriterier for kunst, svarer Marius Hoel, kulturredaktør i NRK.

Han avviser at programmet prøver å bevise at det ikke trengs ferdigheter i kunstfaget, og bemerker at «flere relevante kilder innenfor kunstverden» også ble intervjuet.

– Imidlertid viser episoden blant annet at kunst er komplisert, at det er mulig å tjene gode penger på folks uvitenhet og at hva som er «bra kunst» er en kontinuerlig diskusjon uten en tydelig fasit, mener Hoel.

LES OGSÅ: – Man skal være ganske humørløs på kunstens vegne for ikke å synes at Folkeopplysningens kunstbløff er litt artig

Særtilfellet NRK

I vår hadde NRKs kulturavdeling en nedbemanningsprosess hvor målet var å gå ned minst sju årsverk. Selv om staben av kulturjournalister er minket hos allmennkringkasteren, tror ikke Hilde Tørdal nødvendigvis det er mye som skal til for å få litt fart på kulturjournalistikken.

– De kan starte med å bruke de vanlige journalistene til å stille de vanlige journalistspørsmålene – som de stiller idrettsutøvere hele tiden – til kunstnere.

Ifølge Tørdal er det ikke bare kunstfeltet som får smake på det hun mener er kringkasterens kommersielle retning, men også barn og unge, som ikke får «det tilsiget av kultur de har rett på».

– Når ikke foreldre får med seg noe, får heller ikke barna det. Da bygger vi kunnskapsløse barn uten de referansene de har krav på. Det er her det folkeopplysende elementet ved journalistikken svikter, mener hun.

– Dette kan virke litt snobbete for noen?

– Det er det det ikke er! Jeg mener alle har har krav på å se god kunst – ikke bare de som har foreldre som leser Billedkunst, Kunstkritikk, Subjekt og kunstavisen.no. Jeg synes ikke debatten bør handle om dét, men heller hvordan kunst kan formidles på en god måte, særlig i NRK. De har et eget ansvar, de skal være noe annet enn de private og kommersielle kanalene. Der svikter de sitt mandat.

LES OGSÅ: Hvordan gikk det egentlig med seksåringene som begynte på skolen?

Mangler bredde

Svein Terje Torvik jobbet som kulturjournalist i NRK i mange år, men sa i fjor opp jobben og begynte som musikk-kurator ved Henie Onstad Kunstsenter.

– Om jeg skulle fortsette å jobbe med musikk jeg mente var viktig og av god kvalitet, var det ikke lenger noe sted for meg i NRK.

– Ikke at popmusikk er dårlig, men jeg tenker på den nyskapende musikken som ikke når gjennom på hitlister og blir usynlig på strømmetjenester. Jeg føler NRK i sin tilnærming til det kommersielle, har plassert noen ting tydelig på sidelinja, sier Torvik.

Han mener at med den statlige støtten NRK får, er det viktig å ha et bredt og mangfoldig nedslagsfelt.

– Jeg forstår at man må dekke mye, men jeg mener det er helt tydelig at nisjene og mer krevende former for kulturuttrykk, ikke er mulig å få spilt i særlig grad, sier sørlendingen.

Torvik mener NRK-ledelsen har blitt mindre og mindre interessert i å dekke uttrykkene «som ikke er direkte definert som populærmusikk», og at dette ikke står i stil med deres posisjon som statsstøttet allmennkringkaster. Torvik erkjenner at mange kanskje mener at dette ikke er NRKs ansvar, men trekker i så fall frem NRK-plakaten.

Stortingets krav og forventninger til NRK blir definert gjennom NRK-plakaten. Torvik mener det finnes flere punkter i plakaten han «ikke helt klarer å se at NRK etterlever». Han trekker blant annet frem punktet om at NRK skal formidle «en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner».

– At NRK «skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping» treffer heller ikke spesielt godt. Det er lite plass til de mest innovative og nyskapende musikksjangrene. Nye artister og komponister har mindre og mindre mulighet til å få spilletid på radio. Det synes jeg er ganske dramatisk med tanke på at de allerede er sårbare som de er, sier Torvik.

LES OGSÅ: Adel Khan Farooq lager film om kristen terrorist – inspirert av Philip Manshaus

– Bra med diskusjon

Til kritikken om hvordan NRK skjøtter sitt mandat, svarer Marius Hoel at det første og fremst er bra med diskusjon for å gjøre NRK bedre.

Han er likevel uenig, og trekker blant annet frem radioprogrammer som Kulturstripa, Drivkraft, Åpen bok, Spillerom Søndag og Folkemusikktimen for å underbygge hans poeng om at NRK har mange faste programposter med kulturinnhold.

– NRK har både bredt og spesialisert innhold innenfor ulike kunstuttrykk, så her er jeg ikke enig med Torvik, svarer NRK-redaktøren.

Hoel viser også til Medietilsynets rapporter fra de tre seneste årene, som alle slår fast at NRK «hadde eit variert og breitt kulturtilbod som retta seg mot ulike publikumsgrupper.» De tre rapportene konkluderer med at «NRK oppfyller også kravet om å ha eit løpande oppdatert tilbod innanfor kunst, kultur og underhaldning på internett».

– Gjennom vår økte satsing på kulturanmeldelser, ønsker vi å gå i dybden og følge kulturfeltet kritisk. Vi har spesialprogrammer om klassisk, jazz, blues, folkemusikk og samtidsmusikk, og denne sommeren har vi i prosjektet Festivalsommer løftet frem norske artisters opptredener på festivaler og KORK, NRKs eget symfoniorkester, har hatt flere musikkprogrammer i sommer løftet frem i sentral sendetid på NRK1, sier Hoel.

---

Fakta:

---