Kultur

Hevder NRK omgår kravet om norsk musikk

NRKs krav om å spille norsk musikk kan både oppfylles og forsømmes på samme tid, hevder leder i Norsk Komponistforening. – Jeg har naturligvis tillit til NRK, kontrer kulturminister Abid Raja.

NRK er forpliktet til å spille en betydelig andel norsk musikk på radio. Det er de tre hovedkanalene P1, P2 og P3 som har et slikt andelskrav på 40 prosent. Hensikten med kravet er å bidra til å fremme nye talenter og lokale artister.

Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, har i flere år engasjert seg for nisjemusikkens kår hos NRK. Blant foreningens fremste mål er arbeidet med å fremme bruken av norsk musikk.

Styrelederen reagerer på hvordan kravet er formulert. Eller mer presist: Hvordan det ikke er formulert.

– Intensjonen med norskandelskrav er å sørge for at et bredt norsk musikkliv ivaretas og at norsk kulturarv formidles, men kravet gjelder bare P1, P2 og P3. Det tar heller ikke høyde for at NRK kan omdefinere hva disse kanalene inneholder. Eksempelvis har NRK gjort P2 til en pratekanal og flyttet musikken til nisjekanaler som ikke omfattes av kravet og som har mye smalere musikkprofiler, sier Karlstrøm.

På den måten mener han at formuleringen om norskandelskrav ikke samsvarer med intensjonen. Han mener NRK i praksis kan oppfylle andelskravet på 40 prosent med å «spille norsk musikk hele natta, og ikke ett minutt i løpet av dagen» eller «bare spille musikk fremført av norske musikere og ingen musikk skrevet norske komponister».

Han etterspør derfor en politisk vurdering av hvorvidt NRK oppfyller den faktiske intensjonen.

– Det er kollisjonskurs mellom strategi og måloppnåelse. Strategien NRK har valgt for radiokanalene er ikke egnet for å tilfredsstille intensjonen i lovplakaten, og den vage formuleringen av kravet gjør at de alltid kan si at de oppfyller ordlyden, selv om de ikke oppfyller intensjonen.

Karlstrøm mener NRK i stadig økende grad har dreid seg i retning av å være en kommersiell kringkaster. Kombinert med at andelskravet kun gjelder de tre hovedkanalene, mener han sjangre som jazz, klassisk og samtidsmusikk får vanskeligere levekår enn de allerede har.

– Norskandelskravet gir betydelig drahjelp til den typen musikk som spilles på hovedkanalene, og der passer stadig færre sjangre inn. En rekke sjangre som ikke passer inn der går dermed glipp av den offentlige drahjelpen for å generere inntekter, og lytterne får et fattigere tilbud.

Feilslått kritikk

– Det er riktig at kravet om formidling av norsk musikk ikke inneholder et eksplisitt krav om når på døgnet musikken skal spilles, sier Mari Velsand (bildet), direktør i Medietilsynet.

Mari Velsand i Medietilsynet mener de ikke har noen indikasjoner på at den norske musikken «systematisk legges til ukurante tider av døgnet i NRKs programtilbud».

Medietilsynet fører tilsyn med NRK og hvorvidt de oppfyller sine forpliktelser som allmennkringkaster. Velsand bemerker at akkurat denne delen av programleggingen, tilhører NRKs redaksjonelle frihet.

– Medietilsynet har for øvrig ingen indikasjoner på at den norske musikken systematisk legges til ukurante tider av døgnet i NRKs programtilbud, legger Velsand til.

Direktøren bemerker tvert imot at norsk musikk i stor grad formidles «i beste sendetid og på flere plattformer». I Allmennkringkastingsrapporten fra 2019 går Medietilsynet inn på den norske musikkens stand hos NRK. De konkluderer med at NRK i fjor leverte «godt over kravet», med et gjennomsnitt på 48,7 prosent for de tre hovedkanalene.

– Er det en svakhet at NRK har et prosentkrav som de i teorien kan oppfylle i løpet av natten? Bør det ikke fastslås hvordan kravet skal oppfylles med tanke på både bredde og sendetid?

– Det er opp til Stortinget og regjeringen å eventuelt spesifisere ytterligere krav til hvordan NRK skal ivareta kravet til norsk musikk, svarer Velsand i en e-post

Hun understreker samtidig at allmennkringkastingsoppdraget til NRK inneholder et overordnet krav om å formidle en bredde av norsk kunst og kultur.

– NRKs innhold formidles på flere medieplattformer, gjennom kanaler som både har en bredere og en smalere profil, deriblant en egen radiokanal som formidler jazzmusikk, skriver direktøren.

Tillit til NRK

Kulturdepartementet er NRK sin generalforsamling, og vedtar dermed kanalens vedtekter. Det var de som i 2015 gikk inn for å heve minimumskravet for norsk musikk på radio fra 35 til 40 prosent. Andelskravet gjelder kun de tre hovedkanalene, men departementet understreket også at NRK «bør sende mye norsk musikk på alle kanaler der musikk utgjør en vesentlig del av innholdet».

– Stortinget fastsetter de overordnede kravene til NRK, men vi politikere skal ikke detaljstyre de redaksjonelle beslutningene NRK tar for å oppfylle oppdraget, mener kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Abid Raja

Kulturminister Abid Raja har tillit til at NRK ikke er utspekulerte når det kommer til å oppfylle andelskravet om norsk musikk på deres hovedkanaler på radio. Foto: Erlend Berge.

Paradokset om at NRK i teorien kan oppfylle andelskravet gjennom å «spille norsk musikk hele natta, og ikke ett minutt i løpet av dagen», er ikke Raja interessert i å gå inn på.

– Jeg har naturligvis tillit til at NRK ikke er så utspekulerte at de spiller den norske musikken på natta slik det antydes her. Det hadde ingen vært tjent med, svarer han i en e-post.

Samtidig understreker Raja at Kulturdepartementet «selvfølgelig» følger opp om NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget.

– Det gjøres gjennom den årlige allmennkringkastingsrapporten som Medietilsynet leverer til generalforsamlingen. I rapporten for 2019 konkluderer de blant annet med at NRK de siste årene har økt andelen norsk musikk i radiokanalene.

Årlig rapport

Kringkastingsloven slår fast at Medietilsynet hvert år skal utarbeide en rapport om hvordan NRK oppfyller sine forpliktelser som allmennkringkaster.

Til grunn for Medietilsynets årvisse Allmennkringkastingsrapport, ligger NRK sine egne rapporter om året som gikk. Ut fra informasjonen NRK presenterer i det såkalte allmennkringkasterregnskapet, vurderer Medietilsynet hvordan hvert enkelt krav i oppdraget er oppfylt, forteller direktør Mari Velsand.

Hun påpeker at Medietilsynet har laget retningslinjer for NRKs rapportering, og forteller at rapporteringen blant annet skal bestå av statistikk, konkrete beskrivelser av programtilbud og strategier for hvordan NRK kan ivareta forpliktelsene som allmennkringkaster.

– Ved gjennomgangen av NRKs rapportering har Medietilsynet dialog med NRK dersom det er behov for utfyllende informasjon eller annen dokumentasjon for vurderingen av konkrete krav, bemerker Velsand.

Revurdering i 2023

Da radiomediet gikk over til DAB i 2017, kunne alle NRKs kanaler nå den samme lyttermassen. Kulturdepartementet påpekte at det dermed ikke lenger var noe skille mellom hovedkanalene og nisjekanalene.

Abid Raja mener det er naturlig å vurdere om kravene også bør gjelde for flere av radiokanalene til NRK, men det vil ikke skje med det første.

– Dette vil bli vurdert i forbindelse med fastsettingen av et nytt fireårig styringssignal for NRK, som skal legges fram i budsjettproposisjonen for 2023.

Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, har i flere år engasjert seg for nisjemusikkens kår hos NRK. Komponistforeningen hevder nå at NRKs krav om å spille norsk musikk kan både oppfylles og forsømmes på samme tid.

Jørgen Karlstrøm hevder NRKs krav om å spille norsk musikk både kan oppfylles og forsømmes på samme tid. Foto: Tuva Skare.

Stråmannsargumentasjon

Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen mener argumentet om redaksjonell frihet ofte kommer opp når han forsøker å debattere NRKs innhold.

– Det er ren stråmannsargumentasjon fra Kulturdepartementet, som de bruker for å skyve fra seg ansvar for å reelt evaluere det Stortinget faktisk har bedt NRK om å gjøre, nemlig å ta vare på norsk kultur i sin fulle bredde.

– NRK-plakaten må endres, mener Karlstrøm.

LES OGSÅ:

---

NRKs andelskrav

  • NRK-plakaten definerer Stortingets krav og forventninger til allmennkringkasteren. Plakaten setter også rammene for NRKs samfunnsoppdrag.
  • I paragraf 35 i NRK-plakaten heter det at «NRK skal bidra til å fremme nye talenter og lokale artister. Minst 40 pst. av musikken som spilles på NRK P1, P2 og P3 skal være norsk, med vekt på norskspråklig eller norskkomponert musikk».
  • Vårt Land har i flere artikler denne høsten skrevet om NRKs kulturdekning.
  • I Vårt Land 25. august mente NRK-ansatt Annelita Meinich at «den dyptgående kulturjournalistikken må vike for lettbeinte, direktesendte prateprogrammer».
  • Kunstner Hilde Tørdal mener NRK ikke oppfyller mandatet sitt. I Vårt Land 26. august sa hun: – NRK skal være noe annet enn de private og kommersielle kanalene. Der svikter de sitt mandat.
  • I Vårt Land 29. august ble det beskrevet hvordan kulturdekningen hos rikskringkasterne i resten av Skandinavia også taper terreng.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur