– Vi vil gjøre tunet åpent for et så allsidig publikum som mulig, sier Børge Lund.
Målet er at foruten å romme kontorer og møterom til menighetsråd, fellesråd og prosti, skal Stiklestad prestegård bli en møteplass for konfirmanter, pilegrimer, andre grupper som kommer til Stiklestad og for de mange frivillige. I går overtok kirkevergen nøkkelen til presteboligen.
[ Lesjapresten tror ikke på kirken som prestegårdseier ]
Om det er et sted som kristendom og kirke er knyttet til i Norge, så er det nettopp Stiklestad, heter det i planene fra Nidaros bispedømmeråd. I Verdals kommunevåpen ser du det samme korset som i Den norske kirkes våpen.
---
Stiklestad
- Stiklestad prestegård ble kjøpt av Opplysningsvesenets fond i 1896 som ny prestegård etter Norges største leirras i 1893 med 116 omkomne.
- Prestegården var i bruk som prestebolig fram til 2018.
- Nå kan prestegården bli et nytt kirkelig senter for prosti, menighet og pilegrimer.
---
Når de kirkelige båndene nå skal knyttes enda sterkere, står det en bred allianse bak. Foruten kirka jobber Verdal kommune, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad sammen om å omgjøre byggene til forsamlingslokale, kontorer og overnattingssted.
Gården eies i dag av Opplysningsvesenets fond (OVF), og gården vil trolig gå over i kirkelig eie i den delingen som pågår mellom stat og kirke. Sist onsdag ble avtalen med OVF underskrevet. I første omgang dreier det seg om leie av presteboligen.
– Så vil vi innrede huset til enkelt bruk og bo oss inn før vi gjør de neste vurderinger med tanke på å skape et hus for kirka, sier kirkevergen.
På trøndersk vis
Også prost i Stiklestad Gustav Danielsen vil skynde seg langsomt. På spørsmål om hva som er visjonen for senteret, blir han forsiktig.
– Slike ord bruker ikke jeg. En trøndersk måte å gjøre det, er å gå i gang og så kan det bli noe veldig bra ut av det. Jeg har tro på at vi starter i det små, og det lokale menighetsrådet er ivrige med tanke på hva de kan bruke gården til, sier Danielsen.
Spennende nærvær
Prestegården ligger tett på gamle Stiklestad kirke og Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK). De mange som har vært på spel her, kjenner området godt. Samarbeidet om den historiske Olavsarven er en sentral tråd i planene.
– SNK har allerede et veldig godt samarbeid med både kirken og det regionale pilegrimssenteret og vi synes det er spennende at de satser på et sterkere nærvær på Stiklestad, sier avdelingsleder Ingegerd Eggen på SNK.
2030-jubileet
Et nytt senter ser hun som et godt grunnlag for en enda tettere dialog.
– For samfunnet forøvrig vil det oppleves som naturlig at man samler denne bredden av aktører på Stiklestad. Den norske kirke har allerede vist et sterkt engasjement knyttet til Olavsarven gjennom vårt felles arbeid med Nasjonaljubileet 2030, og det er gledelig at dette også gir seg utslag i lokaliseringen av det nye prostesetet, sier Eggen.
[ Nytt pilegrimssenter på Selje ]
Stiklestad ligger på St. Olavsleden som pilegrimer kan følge de 430 kilometerene fra Selånger ved Bottenviken. Fra Stiklestad kan de velge ruta ut til Tautra-klosteret med båttransport videre til Trondheim, eller de kan ta de siste sju dagsetappene på hovedleden inn til Nidarosdomen.
Møteplass
Heidi Carine Brimi er daglig leder av det regionale pilegrimssenteret på Stiklestad. Hun mener et nytt senter på prestegården vil være et kjærkomment supplement til dagens tilbud. Når pilegrimer kommer til Stiklestad i dag, henvender de seg til det nasjonale kultursenteret. Der er imidlertid tilbudet rettet mot alle som besøker det historiske stedet.
– Med et eget senter på prestegården kan vi rette et tilbud mer direkte mot pilegrimene slik du blant annet ser det på Pilegrimsgården i Trondheim, sier Brimi.
[ - En prestegård trenger en liebhaber ]
Brimi er glad for at dette vil gjøre at prestegården kan fylles med nytt liv. Hun peker på at også Stad kommune har vedtatt at Selje prestegård skal bli et regionalt pilegrimssenter og kultursenter.
Nav for frivillige
I høysesongen er det stor pilegrimsaktivitet. De har ikke bare behov for informasjon, men også overnatting, tøyvask og mobillading.
– At de nå kan få en møteplass er viktig. Men prestegården kan også bli en viktig møteplass for de mange frivillige som vi er helt avhengige av. St. Olavsledens pilegrimsforening og den lokale Rotary-foreningen hjelper til med skjøtsel og merking av leden. Kirkevaktene er en stor gruppe frivillige som holder kirka åpen. Vi har også frivillige knyttet til Alstadhaug kirke i Levanger. Prestegården kan bli et nav i dette arbeidet og en plass de føler tilhørighet til. Uten det frivillige apparatet er det vanskelig å å holde arbeidet i gang, sier Brimi.
[ - Opptrer som råkapitalister ]
Også hun poengterer at ikke alt behøver å være på plass for å gå i gang.
– I stua er det knapt en stol, og vi har ikke noe budsjett, men dette skal vi få til utvikle etter hvert. En stor låve kan romme en forsamlingssal. En flott hage som nå er overgrodd, må ryddes, sier hun.
Ingegerd Eggen ser også mulighetene.
– Vi tror vi at et utvidet tilbud for pilegrimer vil kunne bidra til å bygge opp posisjonen til ledene nord for Trondheim, sier hun.
[ Pilegrimssentre er økonomisk truet ]
Rom for mye
Thor Granum er leder av Stiklestad sokneråd der saken så langt ikke har vært drøftet inngående. Menigheten mangler et sted der man kan samles etter kirkelige handlinger. Granum tror prestegården vil kunne dekke et slikt behov.
– Det viktigste er likevel at vi på sikt kan få et hovedsete for prostiet her. Det vil være litt historisk sus over det, sier han.
– Men hele tunet er et mulighetenes rom, sier Granum.
