Frykter at prestegårdene taper når kirken overtar

Arbeidet pågår med å velge hvilke prestegårder Den norske kirke (Dnk) skal overta når Opplysningsvesenets fond (OVF) skal deles mellom stat og kirke. Tanum prestegård er en av de prestegårder som kan komme i Den norske kirkes eie. Jørn Holme bor på gården og vet hvor mye det koster og hva det krever av kunnskap å holde fredete gårdstun ved like.

– Hvis jeg var kirken, hadde jeg ikke synes det var gunstig å overta eierskapet. Mange av gårdene krever millionbeløp til istandsettelse, sier Jørn Holme.

Store kostnader

Drift og vedlikehold av en fredet prestegård gir årlige utgifter langt over inntektene fra eventuell utleie. Holme råder derfor kirken grundig å vurdere hva det vil koste å forvalte en fredet prestegård. Det arbeidet pågår nå i samarbeid mellom OVF og Dnk der selskapet Multiconsult er satt til å vurdere verdien av bygninger og framtidige kostnader ved vedlikehold.

Hvis jeg var kirken, hadde jeg ikke synes det var gunstig å overta eierskapet.

—  Jørn Holme

---

Tanum prestegård

• Tanum prestegård ligger i Brunlanes i Larvik kommune og eies av OVF.
• Prestegården har fem fredede bygninger.
• Hovedbygningen ble bygget i årene 1762-1767.

---

OVF brukte i 2019 86 millioner kroner på å holde prestegårdene i stand og 12,5 millioner på forpakterbrukene. Kirkerådet vurderer å opprette et nytt selskap for å forvalte eiendommene.

– Å lage et nytt forvaltningssystem vil jeg sterkt fraråde. OVF har bygget kompetanse og forvaltet prestegårdene på en god måte og har investert mer enn på mange år, sier han.

Hastverk

OVFs framtid er usikker. Fondet er en av andet største grunneiere. Jørn Holmes råd er å unngå hastverk og beholde OVF i hvert fall i en overgangsperiode.

– Jeg tror fondets oppgave blir å bruke et par tiår på å realisere de store tomte-, jordbruks- og skogseiendommer og fallrettigheter fondet har, sier han.

Det er grunn til å høre på Holme når han sier at Tanum prestegård er en av landets fem viktigste. I sin tid som riksantikvar har han besøkt mange og har en helt spesiell interesse for gårdenes viktige rolle både for landets historie, for kirke og lokalsamfunn.

I mange år har prestegårder vært avhengige av hva presten interesserte seg for og hadde tid til

—  Jørn Holme

24 rom

Tanum prestegård ligger i Brunlanes i Larvik kommune like ved Tanum middelalderkirke og er i dag Vestfolds eldste, bevarte embetsgård. Som sorenskriver for Vestfold tingrett har Holme valgt å leie prestegården for å bo der deler av uka. Familien samles i helger og ferie i huset som ble oppført i perioden 1762-1767. Holme har selv møblert de 24 rommene. Prestens gamle arkivskap er det eneste møbelet fra husets historie.

– Her kommer mange på besøk en eller flere ganger i uka, foreninger og lag vil ha arrangementer. Slik er det flere steder. Stiftelse er valgt noen steder slik det er gjort med Spydeberg prestegård som er blitt et eventyr med sin historiske hage. I mange år har prestegårder vært avhengige av hva presten interesserte seg for og hadde tid til, sier han.

Bygdas gård

– Du peker på brede samfunnsinteresser knyttet til prestegårdene. Hvordan ser du de interessene best ivaretatt?

– I mange tilfelle vil lokalsamfunnet utenfor menigheten ha et like sterkt ansvar for prestegården. Den dimensjonen må menigheten ta med seg. Lukker man disse eiendommene slik at det blir vanskelig, mister man noe av det de har representert gjennom hundreårene, sier han.

Holme har stor forståelse for prestegårdenes betydning for menigheten.

– Kirken bør få disponere alle hvis kirken kan prioritere gårdene til kirkelige formål enten som boliger eller forsamlingslokale. Hvis de vil overta for å selge gjøre om til for eksempel hotell eller fritidsutleie, er det ikke et slikt kirkelig formål, sier Holme.

[ – Jeg har ikke lyst til å se at det som vi har tatt over fra våre fedre og forfedre, bare skal rakne ]

Prestegårder taper

Da Barne- og familiedepartementet hadde ny lov om OVF ute til høring, valgte Holme å sende et eget høringssvar. Han understreker at han uttaler seg som privatperson uavhengig av tidligere og nåværende stilling. Holmes råd er at OVF inntil videre beholder eier- og forvaltningsansvaret og sammen med Dnk utarbeide forvaltningsplaner for de prestegårder som kan være aktuelle å overføre til DnK.

– Kommunene og de lokale museer sammen med fylkeskommunene vil være viktige samarbeidspartnere for et slikt arbeide. Det stramme tidsløpet som departementet synes å legge opp til vil utvilsomt skape situasjoner, hvor selve prestegården blir den tapende part, uten god forvaltning, mener Holme.

Winsnessalen

Han vil heller ikke uttale seg i spørsmålet om hvem som blir den framtidige eier av gården han bor på. I dag eies den av OVF han opplever at samarbeidet med OVF og sokneprest, menighet og kirkeverge er det beste. Han ønsker å holde huset åpent for menigheten, historielaget og andre frivillige foreninger. Mange av de som vil besøke gården, kommer på grunn av kokebokforfatter Hanna Winsnes. Hun drev hustellopplæring for unge piker da hun bodde her sammen sin ektefelle, prest og stortingsmann Paul Winsnes i årene 1830-45.

[ Frykter prestegårdene blir en fattigdomsfelle for kirken ]

Holme tror fredede prestegårder ikke alltid er aktuelle som bolig for prester fordi det forutsetter både kompetanse og interesse å ha ansvar for bygninger og hage etter antikvariske regler.

– Gjennom historien har vi dessverre sett mange eksempler på at prestefamilier ikke makter ansvaret, sier han.

– Hvor stort er det problemet?

– Jeg har sett at fredete bygninger har forfalt på grensen til det ulovlige, uavhengig av eierskap. Her må man være best i forvaltningen, sier Holme.