Mener Kulturrådet roter bort tilliten

Som redaktør for nettidsskriftet Scenekunst, følger Julie Rongved Amundsen nøye med på kunstfeltet. Hun beskriver likevel den nylige omorganiseringen av Kulturrådet som noe det har vært svært vanskelig å få grep om, og beskylder dem for manglende transparens.

– Det har vært åpenbart at denne omorganiseringen har vært underkommunisert fra Kulturrådets side, noe som har gjort det vanskelig skjønne hva som skjer. Jeg synes ikke kunstfeltet har fått noen gode forklaringer på hvorfor og hvordan omorganiseringen skulle skje.

Amundsen beskriver en voksende frustrasjon hos mange scenekunstnere, og mener kunsten taper terreng til fordel for administrasjon.

– Dette går på tilliten løs. At det skjer så mye ting i Kulturrådet som de ikke er åpne om, skaper en enorm frustrasjon og redsel i det frie scenekunstfeltet.

[ Digital kulturoffensiv mot koronakrise ]

Et faglig avslag

Norsk kulturfond er underlagt Kulturrådet, og har ansvaret for å dele ut kulturstøtte basert på faglige vurderinger. I 2020 utgjorde fondet én milliard kroner.

I fjor høst ble det imidlertid kjent at regjeringen ville overføre en del av fondets tiltak over på statsbudsjettet. «Det er problematisk at kunstnere gis direkte tilskudd fra Stortinget uten kunstfaglig skjønnsvurdering», sa Lars Petter Hagen, leder av Kulturrådet, til Klassekampen i fjor.

Det siste tiåret har Kulturrådet fått stadig flere administrative oppgaver. Kulturmeldingen «Kulturens kraft» fra 2018 bebuder at Kulturrådet kan få enda flere oppgaver i fremtiden. Det er dette som har gjort at rådet har omorganisert seg, og at såkalt forvaltningskompetanse står høyere i kurs.

Julie Rongved Amundsen mener at til tross for den bitterhet og irritasjon som kan oppstå ved et avslag om støtte, så er det bedre for kunstnerne å få et faglig fundert nei av oppdaterte fagfeller.

– Dette er kunstnerne redde at skal bli borte når Kulturfondet får mindre plass og fagligheten bygges ned, sier Amundsen.

Stillingen som forsvant

Hun knytter nedbygging av fagligheten til at de for eksempel har fjernet scenekunstkonsulenten – en åremålsstilling som var ment å styrke kunnskapen i forvaltningen.

– Dette har vært en representant for det frie scenekunstfeltet. Stillingen har vært besatt av kunnskapsrike mennesker med masse kjennskap til feltet, og som har fått lov til å bruke tid på å opprettholde kunnskapen, forteller Amundsen.

Nå har Kulturrådet i stedet opprettet en fast stilling som fagansvarlig for scenekunst som vil inngå i et såkalt fagteam. Amundsen mener dette er en prioritering av forvaltningskompetanse fremfor kunstkompetanse.

– Jeg har vanskelig for å forstå at fagligheten styrkes når dette nå skal fragmenteres. I en tid der mange føler at Kulturrådet er lukket, tror jeg det har vært betydningsfullt for mange at man har hatt lettere kontakt med «sin egen» representant, sier Amundsen.

I slutten av januar skrev Dagsavisen at påfallende lite av Kulturrådets støtte går til frie scenekunst-kompanier nord for Trondheim. Amundsen trekker frem at scenekunstkonsulenten hadde mulighet til å dedikere seg til feltet, og reist over hele landet for å holde seg oppdatert.

– Det jobber mange flinke mennesker i Kulturrådet, men vi vet lite om hvordan kunnskapsinnhentingen skal foregå i fremtiden, oppsummerer hun.

[ Teaterforestillingen «Gå» guider oss gjennom Oslo med hodetelefoner ]

Intern prosess

Kulturrådet-direktør Kristin Danielsen kjenner seg ikke i Amundsens beskrivelse av at fagligheten vil svekkes til fordel for administrative muskler. Hun hevder på sin side at omorganiseringen hever det faglige nivået.

Danielsen, som kun hadde mulighet til å besvare spørsmål skriftlig, er nemlig uenig i at det ene behøver å utelukke det andre.

– Det er nettopp kombinasjonen av de ulike formene for kompetanse som er avgjørende for at vi i Kulturrådet kan utføre hele samfunnsoppdraget vårt. At vi nå ser et behov for mer av den ene typen kompetanse, innebærer ikke at vi nedvurderer den andre, skriver hun i en e-post.

Hun svarer ikke på hvorfor Kulturrådet ikke har vært i jevn dialog med kunstfeltet eller på kritikken av manglende transparens. I en kommentar på scenekunst.no har Danielsen forklart at «for meg har det vært viktig at dette er en intern, administrativ omorganisering hvor ikke en eneste tilskuddsordning eller fagutvalg er berørt».

Hun understreker samtidig at forvaltningen av Norsk kulturfond ikke blir påvirket av omorganiseringen.

– Mindre knyttet til enkeltperson

Den høyt aktede scenekunstkonsulenten vil ikke eksistere som før. Da Lov om statens ansatte trådte i kraft i 2017, ble det strammet inn på adgangen til statlige åremålsstillinger.

At stillingen nå forsvinner, ser ikke Danielsen på som spesielt problematisk.

– Det er ingen tvil om at scenekunstkonsulenten har hatt svært høy faglighet, og det er en faglighet vi tar vare på ved at konsulenten nå går over i en fast stilling hos oss og inngår i et fagteam.

Samtidig som Danielsen tar innover seg alvoret i kritikken, mener hun å vite hvordan tilliten kan styrkes.

– Jeg tror Julie Rongved Amundsen målbærer en uro flere i scenekunstfeltet føler, og den skal vi ta på alvor. Vår jobb nå er å vise at den nye organiseringen av administrasjonen styrker fagligheten vår, blant annet ved at vi kan bruke vår kompetanse om kultursektoren på tvers av fagfeltene, skriver direktøren.