Metoo-gjenhør i bokbransjen: Også midlertidige er noen sitt ansvar

Debatten om seksuell trakassering i norsk bokbransje har gått høyt de siste ukene. Metoo-gjenhøret skyldes først og fremst en poengtert kronikk i Aftenposten ­signert forfatter Agnes Ravatn. Timingen var god: Som Ravatn innleder med, har vi denne høsten vært vitne til et kraftfullt oppgjør med ukultur og sexisme i diverse deler av dansk kulturliv – riktig nok tre år etter «alle andre».

Selv om vi her hjemme var tidligere ute med å anerkjenne problemene metoo adresserer, er alt langt fra såre vel. Ifølge Ravatn mangler hennes egen bransje gode nok verktøy for å motarbeide maktmisbruk av denne sorten. «Enn så lenge ser det ut til at i bokbransjen skal det vere trygt å trakassere,» skriver Ravatn.

Ryddesjau

Bransjens foreninger utformet retningslinjer mot trakassering høsten 2017, i forleng­elsen av metoo. Problemet, som Ravatn og andre nå har pekt på, er at disse har vært vanskelige å forholde seg til. Mens retningslinjene har syntes tilpasset fast ansatte, er svært mange forfattere i virkeligheten frilansere på midlertidige kontrakter. Hvor og hvordan skal du som varsler henvende deg dersom du bare er løselig tilknyttet et forlag?

I etterkant av Ravants ­kronikk var både Forleggerforeningen og forfatterorganisasjoner raskt ute med å erkjenne svakhetene. Konkrete forslag til hvordan ­rutiner og strukturer kan forbedres er lagt frem.

En barriere er at man rett og slett ikke vet hvor utbredt seksuell trakassering i ­Litteratur-Norge faktisk er. En kartleggingsundersøkelse for hele bransjen skal derfor være på trappene.

Makt og avmakt

I mellomtiden får vi gå ut fra at det er nykommerne som betaler mye av prisen. Samme tendens har vært påpekt i kunstverdenen, også et sted befolket av ambisjonsrike frilansere og et tydelig makthierarki.

For i en liten og tett bransje kjennetegnet av formelle og uformelle hierarkier – hva må til for at du skal føle deg trygg på at varselet ikke slår tilbake på deg og karrieren din? « ... hvem stoler man på i en liten bransje med flytende overganger mellom jobb og vennskap?», spør forfatteren Tine-Jarmila Sir i et intervju i Morgenbladet denne uken.

Organisasjonen Forfattersentrum har foreslått et eget verneombud for forfattere som kan hjelpe og gi råd om hvor man kan henvende seg, dersom man opplever trakassering. Et godt innspill.

På tide

«I bokbransjen som i samfunnet elles, er det dei yngste, minst etablerte, som er mest utsett», skriver Ravatn. Hun traff spikeren på hodet. Dette er samme leksa som for tre år siden, og en påminnelse om at det trengs målrettet motstand. Nå tar bokbransjen med sine aktører grep. Det er på høy tid. Også midlertidig ansatte skal føle seg ivaretatt, at de er «noen sitt ansvar».

[ Les det felles oppropet fra skribentorganisasjonene og Forleggerforeningen mot seksuell trakassering, hvor også retningslinjene synliggjøres  ]