02 December 2020



Kultur

Utøya fikk nordmenn til å velge friere begravelser

Stadig flere begravelser involverer verken Den norske kirke eller Human-Etisk Forbund. Større frihet til å påvirke innholdet i seremonien ligger bak trenden, som kom i kjølvannet av 22. juli, i følge Norges største begravelsesbyrå.

– Vi er vitne til et generasjonsskifte, sier Glenn Walle Wikøyr i Bergens gravferdshjelp, et av flere begravelsesbyrå som hjelper folk med å skreddersy såkalte livssynsåpne seremonier.

Her behøver de pårørende verken å ta hensyn til Den norske kirkes eller til Human-Etisk Forbund sine krav til innhold i seremonien.

Seremoniformen blir mer og mer populær, ifølge byråer som Vårt Land har snakket med.

Oslos største byrå, Jølstad, rapporterer nå om at 8 prosent av seremoniene i Oslo, og 5 prosent av seremoniene utenfor Oslo i fjor var denne typen. I 2013, da de begynte å registrere dette, var det samlede tallet 3 prosent.

LES MER: – Skyldes maset om 'You raise me up' i bryllup, at nordmenn mangler kulturell oppdragelse, spør kirkemusiker

Etisk dilemma

Trenden har skutt fart etter 22. juli, mener daglig leder Jan Willy Løken i Jølstad. Flere av de unge som døde på Utøya hadde flerreligiøse begravelsesseremonier. Dette førte til at kulturdepartementet utarbeidet en veileder for livssynsåpne seremonier i 2012.

– Dette var selvsagt mulig før også, men på grunn av Utøya ble det en helt annen oppmerksomhet rundt det. Det tror jeg bidrar til økningen vi ser, mener Løken, men sier at saken også reiser et etisk dilemma:

På den ene side er byråene de første som har kontakt med de pårørende, og skal gi råd i en vanskelig situasjon. På den andre siden selger de innholdstjenester knyttet til de livssynsåpne seremoniene. De formidler både musikere og gravferdstalere.

– Vi ønsker ikke å gå i konkurranse med kirken eller andre trossamfunn. Når vi tilbyr dette, er det fordi behovet for livssynsåpne seremonier blir stadig større, sier Løken.

– Dere er de første som har kontakt med de pårørende, deri ligger det vel mye makt?

– Vi er klar over den utfordringen, og har en pågående refleksjon rundt det. Det er helt riktig at vi tar oss betalt for dette, og jeg skjønner at man kan stille spørsmål ved det. Men jeg kan med hånden på hjerte si at dette gjør vi, fordi det er et behov for det, og det er heller ikke her vi tjener pengene våre, sier Løken, og viser til at gravferdsloven paragraf 1 sier at seremonien skal skje i respekt for den dødes tro og livssyn.

– Dette er utgangspunktet. Og den avklaringen må gjøres først i samtale med pårørende. Den gjør vi med stadig flere, og det er ikke uvanlig at folk kommer til oss og tror at det utelukkende er kirkelig begravelse som er aktuelt. Da tar vi en prat om det, og i noen tilfeller finner vi ut at det er en livssynsåpen seremoni som er det rette.

LES OGSÅ: – Det viktigste kirken gjorde etter 22. juli var å åpne dørene.

Mangler lokaler

Også andre steder i landet merkes tendensen. Gunhild Melbø Tajet er daglig leder i Heder, som er en sammenslutning av ca. 20 lokaleide begravelsesbyråer på Østlandet, Trøndelag og Vestland, sier slike seremonier er blitt mer populært også på mindre steder.

– Det er blitt mer populært, selv om det ikke er kommet like langt her som det er i Oslo. Trondheim har også en stor andel livssynsåpne seremonier, og vi ser at det kommer. Det som ofte er utfordringen, er rett og slett mangel på lokaler å ha det i, sier hun, og viser til at kirkene bare kan brukes hvis det er snakk om en kirkelig seremoni.

– Alle kommuner er pålagt å finne egnede lokaler. Noen steder har man kapeller, men ofte blir det grendehus eller forsamlingshus som i beste fall er ganske arbeidskrevende å sette i stand til en seremoni, men ofte ikke egnet i det hele tatt, mener Tajet (bildet).

Hun tror en vekselvirkning gjør seg gjeldende: Når det på et sted arrangeres få slike begravelser, vet også færre om at dette er en mulighet.

– Hvem er det som ønsker dette?

– Det er folk som ikke står i kirken eller noe annet trossamfunn. Sånn sett tenker jeg at det er et riktig valg. Og kanskje er andelen kirkelige seremonier kunstig høy gitt hva folk tror på.

– Jølstad peker på Utøya som et vendepunkt. Er det også din opplevelse?

– Jeg opplever at økningen har vært langsommere enn at det kan kalles «vendepunkt», men etter 22. juli ble det holdt mange seremonier hvor det ble tydelig at den avdøde sto med bein i flere kulturer, og Anniken Huitfeldt satte i gang et arbeid med livssynsåpne seremonier. På den måten bidro Utøya til å endre tankesettet rundt dette.

LES OGSÅ: Kirkelige begravelser mister oppslutning

– Ofte finere på denne måten

Byråene sier det er den yngre aldersgruppen som velger dette.

– De tenker utenomkirkelig, sier Wikøyr i Bergen gravferdshjelp, og sier hans erfaring er at folk i 50-årene og yngre velger slike seremonier.

– Ofte velger de dette fordi de har gått vekk fra en kristen tro, eller ikke har noe forhold til det. Eller fordi de ønsker en annen type seremoni. Det blir ofte finere på denne måten. Mens du i en kirkelig begravelse må ha flere salmer, kan du her ha mye mer solosang. Jeg tenker positivt om dette.

Wikøyr hører ofte ønsker fra de pårørende om å dempe det kristne innholdet. Når de velger livssynsåpent slipper de at presten skal holde tale:

– Ofte har jeg fått spørsmålet «går det an å få en prest som ikke er sååååå troende». Det er jo kanskje litt rart, for en prest er jo troende, men det forteller om at de ikke er så interessert i sånt, sier han.

Musikken er derimot avgjørende for de fleste. Solosang står høyest i kurs, mener Wikøyr.

– En seremoni uten solosang, mangler prikken over i-en. Mange velger kanskje en fiolin og en trompet i tillegg. Og hvis de kan spille sammen, og akkompagnere solisten, blir det enda et hakk opp.

– Hvorfor velger man ikke Human-Etisk Forbund?

– Det er mange som ikke er så bevisste, og kanskje vil ha med også religiøse ting. Og hvis du ikke er medlem av HEF, må du betale et gebyr på 4.000 kroner. Mange vil heller bruke pengene på en god taler og en god solist. Vi bruker ofte sangeren Eirik Søfteland, som mange har sett på TV her i Bergen, og det trekker opp. Får du fem sanger med ham, blir det som å få en liten minikonsert til den avdøde.

LES MER: – Jeg blir i verste fall redusert til en DJ, sier organist.

Allsang er blitt mindre vanlig

Gunhild Tajet i Heder sier de pårørende står fritt til å velge innhold, og da lander mange på denne kombinasjonen: Et minneord om den som er gått bort, musikk, diktopplesning, og opplesning av blomsterhilsner. Tajet trekker også fram musikken som spesielt viktig: Pårørende ønsker musikk som avdøde var glad i. Og de ønsker soloinnslag.

– Dette er forskjellig fra kirkelige seremonier, som krever tre salmer. Man erfarer i dag at folk ikke deltar så mye i allsang. Jeg tror det skyldes at fellessang ikke føles så fint hvis det er lite deltakelse. Og i dag synger ikke folk så mye lenger.

Noen av byråene i Heder-kjeden har egne gravferdstalere. Andre formidler kontakt med personer som kan utføre jobben.

– Det kan være ressurspersoner i lokalmiljøet, en som har erfaring som solist, eller andre som kan si det som oppleves trøstende og fint i en slik sammenheng.

– Hva snakker de om?

– Om livet og døden, om menneskelige relasjoner og takknemlighet over gode minner, men også i blant det som var vanskelig. Noe av kunsten med å skape en fin seremoni, er å velge de rette ordene som passer i det enkelte tilfellet, og danne et bilde av den avdøde som de etterlate kjenner seg igjen i.

Friksjon om live-musikk

Løken i Jølstad sier en livssynsåpen seremoni ofte er til forveksling lik en kirkelig. Det er mulig å ha med både salmer og Fadervår, men praktiske spørsmål knyttet til musikkvalg bidrar også til at folk velger livssynsåpent. Han sier de pårørende kan være i tvil om musikken de vil ha passer i kirken. Et annet friksjonspunkt er knyttet til avspilling av musikk.

– Mange organister har et stort engasjement for at musikken skal være live. Men Sting er Sting, og Eric Claptons stemme er noe helt spesielt, og samme låt med orgelakkompagnement blir ikke det samme. Denne type problemstillinger møter vi ofte, og vi ser at det er forskjell fra sted til sted for hvor imøtekommende man er til pårørendes ønsker. I kjernen av dette, er den stadig økende tendensen til at vi tar regien over eget liv. Vi har egne meninger, og står mindre med lua i hånda enn vi gjorde før.

– Hvilken musikalsk kompetanse sitter byråene med?

– Gravferdskonsulenter kan mange salmer og kan gi gode råd, i tillegg har vi mye å støtte oss på av lyttemateriell og erfaring. Også er det helt riktig, slik mange organister påpeker, at deres yrkesgruppe har enda bedre kompetanse på dette.

LES OGSÅ:

– Det holdes for mange kirkekonserter, det lider gudstjenestene under, mener organist i Nidarosdomen.

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur