Kultur

Både ­Jesus og Marx i ­Stavanger

– Selv de mest revolusjonære i ­Stavanger vekslet ­mellom å knytte ­nevene i protest og å folde dem i bønn, sier stavangerpatrioten Sven Egil Omdal. Han har skrevet bok om byen han mener formet landet.

Stavanger var lenge en nasjonal klisjé, konstaterer Sven Egil Omdal. Den nyrike oljehovedstaden kunne bli karikert slik: «Fra menneskefiskere til Ekofisk». Den tidligere Vårt Land-journalisten og Stavanger Aftenblad-redaktøren vil ikke bare vil stramme opp byens rykte, men argumentere for at byen representerer det moderne Norge på sitt beste.

– Bedehusene var i sin tid med på å forme Norge like sterkt som oljen har gjort. Få så hvilken viktig rolle byen spilte da landet ble industrialisert, eller hvor førende den var da norsk økonomi ble internasjonalisert, hevder han i bokas forord.

Nasjonen ville ikke vært den samme uten Stavanger, ifølge Omdal.

Avhold

Lekmannsbevegelsen og avholdsfolket utfordret Oslo-eliten. Avholdsbevegelsen tellet på det meste en kvart million mennesker av landets befolkning på to millioner, og bidro både til omfattende politisk mobilisering og skolering av brede lag av folket. Bedehusfolket kjempet for å flytte makt fra embetsmennene til demokratisk valgte menighetsråd.

Innføringen av parlamentarismen og etableringen av de første partiene på 1880-tallet var et politisk vendepunkt. Her spilte Stavanger-presten og Venstre-politikeren Lars Oftedal en sentral rolle. På Østlandet holdt indremisjonen seg inne med embetsprestene og store deler av borgerskapet. De ville hindre Venstre i å overføre den avgjørende makten fra konge til storting.

Omdal beskriver Oftedal slik: «Til tross for sitt ry landet over som en talsmann for reaksjon og småskåren puritanisme var Lars Oftedal enormt opptatt av modernitet, av nye maskiner og framtidsrettet infrastruktur. (–) Hans teologi gikk godt sammen med pengeøkonomi og urbanisering.»

Makt i foldede hender

Oftedal og hans folk – gjerne kalt oftedølene – hadde spilt en viktig rolle for å sikre Venstre valgseieren i 1882.

– Hvordan forstår du det som skjedde da Venstres landsmøte nylig droppet kristenarven?

– Det er lange linjer i det vedtaket. Går du helt tilbake til den samlingen Venstre var av bondeagitatorer, kristne vestlendinger og urbane radikale, så er både vedtakene om «ja til EU» og «nei til kristendommen» en seier for de urbane byradikalerne, selv om de heter Sveinung Rotevatn og kommer fra Vestlandet.

– Du påpeker i boka at også KrFs blå veivelag i 2018 ble styrt fra Rogaland. Hvorfor hører det med i historien?

– Når kampen var vunnet for parlamentarismen og organiseringen av kirken, gikk bedehusfolket politisk sett til høyre. Rogaland har lenge vært det mest lyseblå fylket i landet. Når du ser linjene tilbake, var det derfor ikke overraskende at det var Rogaland som trakk Kristelig Folkeparti over på Høyres side.

Enig og sterk

– Avstanden mellom arbeiderbevegelsen og bedehuset var mye kortere i Stavanger enn ellers i landet. Det var en forløper for den sosialetiske bevegelsen som preger Den norske kirke i dag, hevder Omdal og minner om at SV oppsto i Stavanger.

– Det var ikke så uvanlig, skriver du, at selv de mest revolusjonære i Stavanger vekslet mellom å knytte nevene i protest og å folde dem i bønn. Hvordan ser du det i dag?

– I sosialetiske spørsmål er kristenfolket radikalt. Kirka havner ofte på venstresida i en del humanitære og sosialetiske spørsmål, slik som i Moria-saken. Når Høyre og Frp anklager kirka for å gjøre Jesus til sosialist, er det en tradisjon som ikke har vært problematisk i Stavanger og Rogaland. Framtredende og radikale, politiske lederne i Stavanger Ap var samtidig bekjennende kristne.

Omdal viser til faneordene til knallharde arbeidere i Stavanger. På framsida stod det «Enig og sterk» og på baksida «I Jesus skal all vår gjerning skje».

– Det er kanskje overraskende at Jesus er med i klassekampen, men i Stavanger er det lang tradisjon for det. Ved dannelsen av det første SV på 70-tallet, var det stort sett studenter fra andre deler av landet som utgjorde dette miljøet på Misjonshøgskolen. I diskusjonen om misjonens endrede rolle, fant de et miljø for å engasjere seg i politiske spørsmål. Det provoserte mange at de skulle stille til valg sammen med tidligere kommunister og sosialister. Men for de som da husket tilbake til 1920 og 30-tallet, var det tanker de kunne kjenne igjen.

Oftedølene

– Du gir Stavanger opphavsretten til bedehusfolket, men her hører jeg protester både fra Rolvsøy og Bergen?

– Haugianerbevegelsen sto sterkest rundt Drammen og i Bergen, men ser du hvordan oftedølene overtok bevegelsen, er det de som er drivkraften når du kommer fram mot 1870 og 80-tallet. Bare Verdens Gang var større enn deres avis Vestlandsposten. Oftedals skrifter gikk i enorme opplag. Han var uten sammenligning landets mest populære predikant. Da bedehusfolket ble en politisk maktfaktor, er det på grunn av denne utviklingen. Skillelinjene mellom lavkirkelige kontra embetsstaten, har aldri vært mer tydelig enn i kampen for parlamentarismen og i kirkereformene som fulgte. Da var det ikke haugianerne, men oftedølene som representerte motkraften.

– Hva gjorde avstandenkortere mellom folkets hus og bedehuset i Stavanger enn i resten av landet?

– Bedehusfolket kom fra egalitære bygder i Ryfylke og på Jæren, ikke fra bygder med storbønder og husmenn. Da arbeiderbevegelsen vokste fram i overgangen til 1900-tallet, var det mellom kulturer som allerede var sterke, nemlig bedehusfolket og avholdsfolket. Arbeiderbevegelsen vokste fram der disse kulturene dominerte, fant seg til rette og tok opp i seg mye fra dem. Arbeidere var avholdsfolk. Også bedehusfolkets egalitære tradisjoner passet godt inn. Etter at hermetikkindustrien gikk ad undas på 1930-tallet, så man en radikal periode, men gjennomgående har bevegelsen i Rogaland vært mye mer moderat. Også Høyre-sida er preget av det, med det samme unntaket for en periode i mellomkrigstida, sier Omdal.

Pragmatikere

Omdal mener det som gjorde at Arbeiderpartiet ikke fikk fotfeste, var at Ap i Oslo og Trøndelag inntok en kristendomsfiendtlig holdning på 1920-tallet. Selv om religionskritikken etter hvert ble dempet, var skepsis mot Ap vedvarende i Stavanger.

– Da Ap ble det største partiet i Norge i 1927, manglet de lokallag i 55 kommuner, 22 av de i Rogaland. Ap ble oppfattet som en trussel mot de dominerende verdiene i området til tross for at de lokale lederne var bekjennende kristne.

– Hvilke rester ser du av dette i dag?

– Det tydeligste er pragmatismen som kommer tydelig til uttrykk når du ser på oljehistorien. I Bergen sier man at Stavanger var heldige som fikk olja, men de fikk den ikke, de tok den. Det gjorde de ved tidlig å skape en bred allianse mellom næringslivsfolk som Thor Smedvig, Høyre under Arne Rettedals ledelse og viktige folk i Ap, som Gunnar Berge. De samarbeidet tett for å legge alt til rette for at Stavanger skulle bli stedet, sier han.

LES OGSÅ:

Det var en gang et bedehusland

Ti prosent av befolkninga var medlem av fråhaldsrørsla

Her snakker vi om en bred og viktig folkebevegelse

Sven Egil Omdal: Vårt Land var og er en umulighet.

---

Fakta:

  • «Byen som formet Norge. Den overraskende historien om alt vi kan takke ­Stavanger for» av Sven Egil Omdal.
  • Kagge Forlag, Oslo 2020.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur