Kultur

Selger kopi av Eidsborg stavkirke for 22 millioner

Nå kan du sikre deg en fritidseiendom av de sjeldne – med eget kapell bygget etter modell av Eidsborg stavkirke.

– Vi håper de som overtar blir like glad i stedet som det vi er, sier Vibeke Melsom Ornum.

Hun er en av fire søstre som nå skal selge familienes fritidseiendom Melsombu i Svartdal i Telemark, et av de mer uvanlige treffene du kan få opp p
å Finn.no for tiden.

I prospektet presenteres eiendommen som «hentet ut fra de norske folkeeventyrene». I tillegg til flere tømmerbygninger med rosemaling, utskjæringer og dekor av kunstneren Torstein Rønjom (1908-1969), har 
den også et eget privat vigslet kapell.

«Jeg kan gjøre omvendt»

Byggherre var Gunnar Melsom.

– Hvorfor ville han reise en stavkirke?

– Han selv døde for 51 år 
siden, så dette er ting jeg er blitt fortalt, og jeg husker noe av 
det selv. Historien er den at han leste et sted om en kirke som hadde blitt revet, og der materialene ble brukt i noen lagerbygninger. Og da tenkte han at «jeg kan gjøre omvendt», forteller datteren Vibeke Melsom Ornum.

Faren var grossist i Drammen, og han hadde et papirlager rett ved Drammenselven. Og der lå også to gamle sjøboder fra 1700- og 1800-tallet, som Gunnar Melsom bestemte seg for å rive.

– Dette var gammel tømmer, som han fikk fraktet opp til Svartdal. Han kjøpte en liten tomt i tilknytning til eiendommen, der han planla å reise denne kirken – som er en tømmerkirke, ikke en stavkirke, presiserer datteren.

1.500 dekar: Eiendommen måler 1.500 dekar, og har eget fiskevann.
1.500 dekar: Eiendommen måler 1.500 dekar, og har eget fiskevann.

Sjelden uten tommestokk

Kirken består av laftet tømmer, mens deler av sakristiet er i stavlaft. Den er hvitkalket innvending og har også rosemaling. Kapellet ble reist av folk i bygda, etter skisser som Gunnar Melsom hadde laget selv – med noe profesjonell bistand.

Han var en praktiker, og genuint interessert i arkitektur, byggekunst og interiør, forteller datteren:

– Min mor så ham sjelden uten en tommestokk.

– Hva husker du selv?

– Vi hadde jo sett ham bygge opp igjen et stabbur og bygge en låve. Men jeg husker at vi ble litt paffe da det ble snakk om et kapell, og det materialiserte seg i det som kan sies å være en kopi av Eidsborg.

Fortsatt i bruk

I august 1959 sto kirken ferdig. Vibeke var da 12 år. Både bygdefolk, og prester fra distriktet – med prestefruer – dukket opp. Kirken ble vigslet av biskop Kaare Støylen (1909-1989), og etterpå ble det holdt en stor middag på låven. Siden har kapellet blitt brukt både av familien og lokalbefolkningen.

– Det ble nærmest reist som et minne over mine besteforeldre, og jeg er jo subjektiv, men det er et utrolig vakkert byggverk. Min mann og jeg giftet oss der, og barn og barnebarn er blitt døpt og har giftet seg der. Også har det vært brukt i bygda, tradisjonelt holdes det en gudstjeneste på 1. påskedag, i tillegg til andre tilstelninger.

Familien får stadig forespørsler om vielser i kirken.

– Da konfererer vi litt med hverandre. Vi synes det er fornuftig at det er noen som har tilknytning til Telemark, forteller Orsum, som fortsatt er takknemlig for hvor grundig lokale tømrere jobbet med å reise kapellet.

– De var kjempeflinke. De brukte de gamle materialene, og inne ser du til og med en svær tømmerstokk med en fortøyningsbøye som var del av sjøboden ut mot Drammenselven.

Tatt vare på: Gunnar Melsom døde tidlig, og enken og døtrene har tatt vare på eiendommen frem til i dag.


Slik ser resten av eiendommen ut. Foto: Landkreditt eiendom 

– Ryddig å selge

Fordi Gunnar Melsom døde tidlig, er det moren og de fire søstrene som har tatt vare på eiendommen i alle år.

– Hvorfor selger dere?

– Det er det klassiske, at vi er fire eiere med mange etterfølgere, og vi som eier i dag er godt aldrende. Vi prøver å finne løsninger, for alle er veldig glade i stedet, men vi har funnet ut at dette er ryddig. Og vijo ikke selge, så vi vil se hvordan dette utvikler seg. Det vi håper er at de som eventuelt tar over, kan ta vare på det, og bruke det videre, sier hun.

LES MER:

• «Grunnen til at vi har landet på et nei til kvinners prestetjeneste har dyptgående årsaker»

• Sluttet som leder og varslet fra om trakassering i P22: – Spørsmålene mine ble ikke tålt

• NLM-veteran: – Skjemmes når jeg tenker på hvordan enkelte er blitt behandlet

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur