Kultur

Straffeutmålingen mot moskéterroristen på New Zealand starter

Flere enn 60 overlevende og pårørende vil konfrontere mannen som er tiltalt for moskeangrepene på New Zealand når straffeutmålingen mot ham starter denne uken.

Terrorangrepene mot to moskeer i Christchurch i mars 2019 der 51 personer ble drept, er de verste voldshandlingene og også de første terrorangrepene i New Zealands moderne historie.

Blant ofrene var barn, kvinner og menn.

Den 29 år gamle australske høyreekstremisten Brenton Harrison Tarrant erklærte seg i mars skyldig etter siktelsen på 51 drap og 40 drapsforsøk og et tilfelle av terrorisme.

Det blir derfor ingen ordinær rettssak, men en kort tilståelsessak hvor straff skal utmåles.

Vil forsvare seg selv

Tarrant har frasagt seg sine advokater og har sagt at han ønsker å forsvare seg selv under den fire dager lange tilståelsessaken, som starter mandag. Det har ført til frykt for at han vil forsøke å bruke rettssalen som en plattform for å forfekte rasistisk ideer. Han har mulighet til å uttale seg etter at vitnene har snakket, men det er ventet at dommerne vil avskjære ethvert forsøk på å bruke anledningen til å spre ideologi.

Tarrant kan bli den første i New Zealand som blir dømt til fengsel uten mulighet til prøveløslatelse. New Zealand avskaffet dødsstraff i 1961, og maksimumsstraffen er livstidsstraff med minimum 30 år uten mulighet for prøveløslatelse.

Jussprofessor Andrew Geddis ved Universitet i Otago mener det er grunn til å tro at dommeren vil falle ned på landets første livstidsstraff, men med to mulige formildende omstendigheter, nemlig at Tarrant har erklært seg skyldig og hans unge alder.

Geddis sier at dersom Tarrant viser noe anger under rettssaken, så kan det muligens være til hans fordel, mens ethvert forsøk på å promotere sin rasistiske agenda vil retten trolig bruke mot ham.

LES MER: Overlevde moské-terroren – nekter å gi etter for frykten

Mange utenlandske ofre

Angrepene rettet mot muslimer i bønn ved Al Noor og Linwood-moskeen sjokkerte nasjonen og førte til nye lover som forbyr de dødeligste typene av halvautomatiske våpen. De førte også til internasjonale endringer i retningslinjene for sosiale medier etter at Tarrant sendte angrepene direkte på Facebook hvor de ble sett av hundretusenvis av mennesker.

Noen av de overlevende har reist fra utlandet for å delta under rettssaken og har gjennomført den obligatoriske 14-dager lange karantenen landet har innført på grunn av koronapandemien.

Flere av ofrene hadde utenlandsk bakgrunn, blant annet fra Jordan, Egypt, Afghanistan, Syria, Bangladesh, Pakistan og India.

På grunn av smittevernreglene vil antall overlevende i rettssalen bli begrenset til 35 personer til enhver tid. Men rettssaken vil bli videooverført til sju nærliggende rettssaler som til sammen kan romme rundt 200 personer.

– Han stjal min beste venn

Totalt skal 60 overlevende og pårørende vitne. En av dem er Aya Al-Umari som mistet sin 35 år gamle bror Hussein.

I sitt vitneutsagn, som hun har gitt nyhetsbyrået AP tilgang til i forkant av rettssaken, skriver hun at hun ikke bare sørger over tapet av broren, men også over tapet av hans håp og mål og over at hun aldri vil få noen nieser eller nevøer.

– Det er ingen ord som kan beskrive hvordan det er å gå fra å ha lunsj med broren din den ene dagen til å begrave ham den neste, skriver hun.

Når hun møter brorens drapsmann i rettssalen, har hun tenkt å fortelle ham at hans hat stjal fra henne hennes beste venn, beskytter og helt. Og at hun fremdeles ønsker å plukke opp telefonen og fortelle broren alt om sin dag, fordi han var den eneste som kunne forstå.

LES OGSÅ: – De kaprer kristne symboler til sitt formål

Ardern: – Blir traumatisk

Dommer Cameron Mander sier han er klar over at rettsprosessen har vært utmattende og frustrerende for mange av ofrene.

– Å få en avslutning er ansett av noen som den beste måten å komme videre på for det muslimske samfunnet, skriver han i et kort notat.

Mander har ikke tillatt livesending fra rettssaken og har reservert retten til å forby at enkelte ting som blir sagt i rettssalen, blir kringkastet eller publisert. Vitnene kan også velge om de vil være anonyme.

Statsminister Jacinda Ardern, som fikk internasjonal anerkjennelse for sin empati og sitt lederskap etter angrepene, sier hun vil følge rettssaken nøye. Hun tror det vil bli tøft for ofrene.

– Jeg tror ikke det er mye jeg kan si som kan lette noe på hvor traumatisk den prosessen vil bli, sier hun.

Fascinert av religiøse konflikter

Brenton Tarrant flyttet til New Zealand i 2017 og studerte på universitet i Dunedin hvor han holdt en lav profil. Han gikk regelmessig på treningssenter, trente på skyting ved en pistolklubb og bygget opp et arsenal av våpen. Han ser ikke ut til å ha hatt en jobb, men har skrevet i noen poster på nettet at han arvet en betydelig sum penger da faren døde.

29-åringen ser ut til å ha hatt en fascinasjon for religiøse konflikter i Europa og på Balkan, og besøkte en rekke steder i Øst-Europa i årene før han gjennomførte massakren.

Etter angrepet på den andre moskeen, kjørte Tarrant videre, muligens på vei for å angripe en tredje moske, da to politibetjenter presset bilen hans ut av veien, dro ham ut av bilen og pågrep ham.

©NTB

---

Terrorangrepet i Christchurch

  • 51 mennesker ble drept og 49 såret i angrepet mot to moskeer i Christchurch på New Zealand 15. mars 2019.
  • Blant ofrene var barn, kvinner og menn, og flere med utenlandsk bakgrunn, blant annet fra Jordan, Egypt, Afghanistan, Syria, Bangladesh, Pakistan og India.
  • Australieren Brenton Tarrant (29) ble pågrepet 21 minutter etter at første melding om angrepet kom.
  • Tarrant er siktet for 51 drap og 40 drapsforsøk i tillegg til å ha utført terrorangrep.
  • Tarrant beskrives som høyreekstremist. Han strømmet massakren direkte på internett. På en Twitter-konto i hans navn var det publisert et såkalt manifest med støtte til terrordømte Anders Behring Breivik.
  • Angrepet førte til at regjeringen på New Zealand innførte strengere våpenlover.
  • 29-åringen erkjente straffskyld etter hele politiets siktelse i slutten av mars. Dermed blir det ingen ordinær rettssak, men en kort tilståelsessak hvor en straff skal utmåles.
  • Straffeutmålingen startet 24. august. Det er satt av fire dager til saken. 60 overlevende og pårørende skal vitne under saken.
  • Kilde: NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur