Barne- og familiedepartementet er øverste adopsjonsmyndighet i Norge. På spørsmål om utenlandsadopsjon er noe de tar for lett på, svarer barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF) at adopsjon er et tema de tar på stort alvor.

– Formålet med adopsjon er å gi barn en trygg oppvekst ved å gi gode foreldre til barn som trenger det, og det er et grunnleggende krav at en adopsjon må være til barnets beste, skriver statsråden i en e-post.

Adopsjonsaktivist Priyangika Samanthie Kraggerud går hardt ut mot utenlandsadopsjon som konsept og Norges rolle oppi det hele. Hun mener­ Norge må stoppe med utenlandsadopsjon frem til bakgrunnen til alle de omkring 20.000 adopterte i Norge har blitt gransket skikkelig.

– Før man igangsetter flere adopsjonsprosesser og tiltak, bør dette være hovedprioritet. Norge henter ut barn, men bidrar ikke til å tilrettelegge for at fødelandet ivaretar egne barn, sier Samanthie Kraggerud.

Tidligere i uken kritiserte også Utenlandsadoptertes politiske utvalg norske myndigheter. – Samfunnet må ta innover seg at vi er andre lands barnevernsbarn, mener utvalget. De har etterspurt obligatorisk oppfølging i en årrekke.

Haagkonvensjonen

– Hva tenker du om kritikken om at Norge opprettholder dårlige forhold i utenlandsadoptertes fødeland?

– Vi tar kritikken alvorlig. De sakene det vises til er eldre adopsjonssaker. På 1980-tallet var det langt flere adopsjoner enn i dag, mindre samhandling og kontroll over landegrensene og det var et behov for et internasjonalt regelverk blant annet­ for å forebygge bort­føring av barn.

Hun sikter til Haag-konvensjonen av 1993, som har som prinsipp at internasjonal adopsjon bare skal finne sted dersom myndighetene i barnets hjemland ikke har greid å finne en familie i hjemlandet.

– Hva gjør dere for å sikre at utenlandsadopsjonen til Norge er lovlig?

– Alle adopsjoner fra utlandet til Norge skal som hovedregel skje gjennom organisasjoner som har tillatelse fra og er godkjent av Bufdir. Før tillatelse gis, undersøker Bufdir det enkelte lands prosedyrer, lovgivning og at landet har et adopsjonssystem i tråd med Haagkonvensjonens standarder og prinsipper. Bufdir fører også tilsyn med disse organisasjonene. Dette bidrar til å sikre at internasjonale adopsjoner gjennomføres på en god og trygg måte.

LES OGSÅ: Adopterte opplever økt rasisme: – Jeg blir sint fordi ingen tar oss på alvor

Behov for oppfølging

Lindtveit Røse erkjenner at utenlandsadopsjon kan være spesielt krevende og sårbart for adopterte, og at «noen derfor kan ha behov for særskilt oppfølging». Hun bemerker at Folkehelseinstituttet nå utreder hvilke særskilte behov adoptivfamilier har som ikke dekkes av det ordinære hjelpeapparatet.

– Dette vil gi oss et kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuelle nye tiltak for å hjelpe dem på en enda bedre måte, mener hun.

– Gjør Norge nok for å sikre­ at utenlandsadopterte får en trygg oppvekst, som står i adopsjonslovens formålsparagraf?

– Etter drapet på Johanne­ Zhangjia Ihle-Hansen har mange adopterte fortalt om frykt og rasisme. Noen forteller at de føler skam over følelsen­ av ikke å være norsk nok og identitetskriser. Det må vi ta på alvor.

Statsråden trekker frem en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av ­etnisitet og religion fra ­desember 2019, som også tar for seg rasisme og diskrimine­ring av utenlandsadopterte.

Hun bemerker også at de som ønsker å adoptere fra utlandet må gjennom en grundig prosess­, blant annet et obligatorisk adopsjonsforberedende kurs som tar opp temaer som tilknytning, identitet, rasisme og barnets biologiske bakgrunn. Hun skriver også at ­søkere utredes grundig i forkant, blant annet hva gjelder motivasjon og egnethet.

LES OGSÅ: – Tragisk at det måtte drap til for å få debatten om rasisme mot adopterte i gang