Filmkomponisten Ennio Morricone, mannen bak en rekke ikoniske og prisvinnende filmmusikkverk, er død. Det melder det italienske nyhetsbyrået Ansa mandag.
Morricone er en legende innen filmmusikk, og har komponert musikk for drøyt 500 filmer.
Mest kjent er han kanskje for samarbeidet med regissør Sergio Leone om hans sjangerdefinerende spagettiwestern-filmer på 60- og 70-tallet. I nyere tid har han også samarbeidet med blant annet Quentin Tarantino.
– «Gabriels obo» er vår tids «Air»
Morricones musikk til Jesuitt-filmen The Mission står høyt vurderingen til den norske filmkomponisten Ragnar Bjerkreim og fiolinist Arve Tellefsen.
– «Gabriels obo» fra The Mission er vår tids «Air» av Bach. Det er knapt noe annet som er spilt mer i begravelser og i radio enn det fantastiske temaet. At det er vakkert er ikke det hele, det er også måten det er integrert i fortellingen der oboen blir brukt som et symbol for hyrden i filmen, sier Bjerkreim.
Bjerkreim har hovedfag i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han eksamen i teologi. Bjerkreims første suksess som komponist kom med musikken til filmene om «Kamilla og Tyven».
Hør «Gabriels obo» her
Tellefsen: Enkel, vakker musikk til brutale scener
Første gang fiolinist Arve Tellefsen så filmen The Mission var han så rystet over brutaliteten og selve handling i filmen som viste hvor grusomt vi i Vest-Europa har behandlet mennesker i andre deler av verden. Først da han så den om igjen oppfattet han hvor viktig musikken var.
– Morricone satte enkel, vakker musikk til brutale scener hvor vi drepte innfødte barn fordi de ikke ville la seg kristne! Særlig «Gabriels obo› gjorde sterkt inntrykk på Kjetil Bjerkestrand og med da vi så den sammen. Vi spilte inn den med én gang, jeg tror faktisk vi var en av de første i verden til å gjøre det bortsett fra originalmusikken fra filmen, forteller Tellefsen.
Blant de største
Tellefsen betegner Morricones musikk som klassisk, moderne, ny musikk á la Arne Nordheim.
– Men han nådde selvfølgelig et mye større publikum gjennom alle filmene han komponerte musikk til. Han var en stor filmkomponist! sier Tellefsen.
Bjerkreim plasserer Morricone sammen med Jerry Goldsmith og John Williams som de store filmkomponistene.
Bjerkreim setter også filmmusikken til Cinema Paradiso høyt.
– Musikken til Cinema Paradiso er også helt magisk. Jeg vet ikke om det går an å skrive så emosjonell filmmusikk i dag. Den er «sviskete›, men fungerer så vanvittig bra, sier komponisten.
Kjent for plystre-soundtracks - skyldtes lave budsjetter
Morricones musikk til Sergio Leones spaghettiwesternes og seinre mafiafilmer er godt kjent. At det kjente signaturtemaet til filmen «The Good, The Bad and The Ugly» ble plystret, forklarer Bjerkreim med de lave budsjettene.
Mindre kjent er det ifølge Bjerkrheim at han i Roma hadde et studio der han jobbet med innovasjon og forskning på avantgarde musikk og elektronikk.
– Har grått to ganger: Da jeg møtte Paven og da jeg så «The Mission»
Bjerkreim vet ikke om det lenger er mulig å skrive slik musikk som gjorde at Morricone har fulgt oss gjennom tre generasjoner.
– Han hadde en unik åre for det melodiske og det temabaserte. Dessuten kunne han arrangere og orkestre musikken mesterlig. Å ha en slik kilde for det melodiske er likevel ikke nok. Du må også mestre de abstrakte klangene og instrumentasjonen av dem. Morricone kunne det hele. At han også var dirigent gjorde at han i de siste årene kunne reise rundt og samle publikum til sin musikk slik han gjorde i Oslo i fjor, sier Bjerkreim.
Da Morricone snakket med NTB før sin konsert i Telenor Arena i januar 2019, fortalte han hva som drev ham til å fortsatt spille konserter, langt inn i alderdommen.
– Hoveddrivkraften min er å se og føle reaksjonen til publikum når de lytter til musikken min, og lytter til musikken uten bildene fra filmen. Det er veldig viktig så vel som givende for meg å se, sa Morricone.
Morricone, som har mottatt en æresbevisning av Pave Frans, har sagt følgende om sin egen reaksjon til sin musikk:
«Ikke få noen ide om at jeg bryter ut i tårer ved enhver anledning; de var de eneste to gangene jeg har noensinne grått - da jeg først sa The Mission og da jeg møtte Paven».
LES MER:
