Hvilke salmer trenger vi akkurat nå?

– Kjente ting blir viktige nå, sier ­Ingrid Melve.

Salmedikteren og presten forteller at hun søndagen som var hadde et nett-basert gruppe­møte med sine «salme­venner», som ukentlig møtes for å synge i felleskap. Hver enkelt melder inn to salmer. Og denne­ søndagen var det de kjente og kjære salmene gruppemedlemmene hadde meldt inn.

– Det er et trygghetsaspekt i det, tror Melve.

Mobilisere felleskap

Kanskje sitter­ det folk i karantene og skriver­ nye salmetekster i disse dager, hvem vet. Melve tror i alle fall salmen som sjanger har et spenn som favner det sårbare i livet, samtidig som den strekkes seg mot noe mer. Hun trekker fram Svein Ellingsens «Vi rekker våre hender frem», som en tekst som kan tale rett inn i manges liv akkurat nå: «Vi venter etter smertens vår, din nådes sommer».

– Det er en smertens vår, sier ­Melve.

– Snakker salmene om tålmodighet?

– Faren med det, er at flere av de gamle salmene framstiller det som at Gud setter oss på prøve. Det synet tror jeg er teologisk skadelig. Dette er ikke sendt oss fra oven. Men det er en tid for å mobilisere tålmodighet, og ikke minst felleskap. Salmene er til for å synges sammen, de er ikke i utgangspunktet tenkt som solistisk sang, selv om det i vår kultur har blitt det, i stor grad. Felleksapsdimensjonen har stor verdi nå, selv om vi ikke kan være sammen.

SE VIDEO: Ea (11) og Silje (8) har planen klar hvis alle de voksne blir smittet av virus

Mulig med radio

– Hvordan kan vi møtes i salmene nå?

– Vi kan lete etter bedre tekniske­ løsninger. Det yngre salmemiljøet jeg er en del av, har allerede sunget­ sammen over nett. Den måten å ­møtes på vil bli viktig for mange denne ­våren. Den norske kirke var tidlig ute med å strømme ting på nett, som er veldig bra. Men strømming kan også virke pasifiserende. Vi må finne måter å engasjere folk til selv å ta del, og salmene kan bidra til det.

– Hva med mange eldre som har et nært forhold til salmer, men ikke er på nett?

– Radio kunne vært noe. NRK ­kunne satt opp en koronaspesial av «Salmer til alle tider», med sending hver ­søndag. Det tror jeg hadde nådd mange i nettopp den gruppa som er mest utsatt, og kjenner på mest uro.

LES OGSÅ: NRKs «salmesjef» Kjetil Lille­sæter er litt ydmyk overfor programtittelen

Åpent felleskap

Melve tror også mange kan ha utbytte av å synge salmer alene, for seg selv. Det er noe hun selv gjør.

– I Sarpsborg legger vi opp til en felles kveldsbønn halv ti hver kveld ut denne perioden. Slik kan alle som sitter hjemme hos seg selv få en fellesskapsfølelse.

Melve har utformet bønnen og satte opp salmeforslag. Den enkle liturgien vil sendes ut på e-post og fordeles i postkassene­ til folk i Sarpsborg. Nå deler de også bønn- og salmeprogrammet med Vårt Lands lesere, og inviterer alle til å delta.

– Vi er et felleskap selv om vi ikke kan møtes ansikt til ansikt, sier hun.

MER HER: Delta i bønn- og salmeprogrammet til Sarpsborg menighet under koronakrisen

Diakonalt

Når vi ringer Eyvind Skeie er han ute og går tur i sola på Holmlia.

– Salmen er, sånn jeg forstår den, en del av kirkens diakonale tjeneste. En salme er ikke troslære på vers, men tolket ­erfaring, tolket eksistens, så det viktigste i salmen er menneskets stemme.

Skeie er i likhet med Melve både prest og salmedikter, og peker på forskjellene mellom de to rollene.

– Den lyriske teksten har sitt fortrinn i at den er vibrerende flertydig. Den kommuniserer ikke påstander, men vibrerer over flere plan, slik at mange mennesker kan kjenne seg igjen. Teksten slik den fremstår, er viktigere enn det forfatteren kan ha ment. Det gjelder i veldig stor grad med salme. En salme når sitt mål når noen sier: Dette er mitt liv, dette kan jeg synge.

LES OGSÅ: Det er en forsiktig, men dyp glede som bryter fram fra stillheten i Ellingsens salmer, skriver Ingrid B. Melve

Kyrie

Skeie tror også den rent musikalske siden av salmen har en helbredende funksjon. Musikken berører og forløser sinnets stemninger. Salmens diakonale side består av denne unike foreningen av ord og tone.

– Salmen løser ikke dype erkjennelses­problemer knyttet til tro, åndskamp, nød eller sykdom, men kan være del av en helbredende prosess. Den kan være med deg gjennom skriket, gjennom benektelsen, og være med deg i det du sitter igjen med når du har vært gjennom krisen. ­Altså en prøvet erfaring. Salmen kan være en ­viktig ressurs i det å gjennomleve og gjenkjenne ting.

Den grunnleggende salmen for det vi går gjennom nå, er Kyrie eleison – Herre, miskunn deg, mener Skeie.

– Det er et nakent rop for og fra mennesker i nød. Men ropet retter seg mot noe annet enn mennesket selv, mot noen vi tror er til stede i det uforståelige. Et Kyrie kan formuleres på mange måter, som en anklage, ren fortvilelse eller en bønn om hjelp.

LES OGSÅ: Vi synger salmene mye fortere enn før, viser ny forskning

Livsmot

Skeie tror imidlertid ikke ­enhver salme du finner i salmeboka vil være til trøst og gagn i korona-situasjonen, eller under andre prøvelser.

– En salme må ikke gi seg ut på å forklare det tilfeldige og meningsløse i det vonde som skjer. Jeg er redd for salmer som pålegger mennesker et gudsbilde der Gud får mye av skylden for det vonde som har skjedd. Det finnes salmer som fremstiller det slik at Gud leder oss gjennom smerte for at vi skal lære av den. Det skal lite til før slike salmetekster skaper flere problemer enn de løser.

Han mener at kirkens salmebok ikke innholder tilstrekkelig med tekster som går direkte inn i livets grensetilfeller og formulerer slike erfaringer sterkt og ­tydelig.

– Vi mister våre ord i sorgens time. Mange som har vært i sorg og opplever at livet glipper vet noe om denne språkløsheten. Hvis kirken i en sånn situasjon blir for flink med ord, så mister vi muligheten til å stå sammen med dem som har mistet ordene. Vi må våge å være i spenningen mellom taushet og ord.

En salmes viktigste funksjon i det vi står overfor nå, er å styrke livsmotet vårt, tror Skeie.

– Jeg trenger ikke en sang som prøver å løse det ondes problem. I den akutte krisen trenger jeg noe som styrker mitt livsmot og min vilje til overlevelse. For mange er det neppe helt nye salmer, men kanskje like mye salmetekster og toner som vi tidligere har kunnet hvile i. Heldigvis er det fremdeles slik at salmen er en del av livsfundamentet for mange. Samtidig trenger vi nye ord og nye stemmer.

---

Fakta:

---