Kultur

Kristenkonservative miljøer får sterk kritikk i ny bok om Kongo-saken

– Det virket som konservative kristne nettverk nektet å ta inn over seg muligheten for at French og Moland kunne være skyldige, hevder forfatter i ny bok om kampen for å få de drapsdømte nordmennene ut av kongolesisk fengsel.

– Kampanjen ble veldig rasistisk fordi den overså historien, mener Halle Jørn Hanssen.

Han er hovedbidragsyter i boka Maskespillet i Kongo.

Tjostolv Moland og Joshua French ble i 2009 arrestert og dømt for drapet på en 46 år gammel kongolesisk sjåfør, fagforeningsmann og seksbarnsfar ved navn Abedi Kasongo. Drapet fant sted i Den demokratiske republikken Kongo. Moland døde i fengselet i 2013. Obduksjonen konkluderte med at det var et selvmord.

Internasjonal kampanje

I årene fram mot løslatelsen av Joshua French 16. mai 2018, var sterke krefter i sving. Halle Jørn Hanssen oppsummerer slik: «Tre norske statsministere og fire utenriksministere, en fransk president og en tidligere president i USA, den britiske statsministeren og utenriksministeren, to vinnere av Nobels fredspris, flere biskoper, flere norske stortingsrepresentanter og atten medlemmer av Europaparlamentet (–). Flere kirkeledere og andre kristne ledere, angivelig også i Vatikanet, var med.»

– Kristne nettverk mobiliserte med en formidabel styrke. Foreldrenes og særlig Kari Hilde Frenchs utrettelige kamp var viktig. At French var barnebarnet til den respekterte misjonshøvdingen Olav Hodne har sikkert hatt betydning. Det virker samtidig som om mange, og særlig konservative kristne nettverk, har nektet å ta inn over seg muligheten for at French og Moland kunne være skyldige, hevder Hanssen i boka.

Boka drøfter også Norges historiske forhold til Den demokratiske republikken Kongo og norske forestillinger om Kongo og om Afrika i dag.

Misjonærvitne

Halle Jørn Hanssen (83) har vært Afrika-engasjert siden 1960-tallet og var NRKs Afrika-korrespondent fra 1978-1982. Ti år av livet har han bodd i afrikanske land.

– Jeg har fulgt leiesoldaters ødeleggende virksomhet i stater med store vanskeligheter. French og Moland faller inn i et langt og ødeleggende historisk bilde. Kampanjen for deres løslatelse ble veldig rasistisk fordi den overså dette, sier veteranen.

I boka refererer han til en eldre misjonær som hevdet å høre Tjostolv Moland innrømme overfor sin advokat at han hadde drept Abedi Kasongo. Misjonæren skal være villig til å stå fram i en rettssak.

– Mediene formidlet en rekke fortellinger om hendelsene, men underkjente kongolesiske primærvitners evne til å fortelle hva som skjedde. De to passasjerene som var med på bilturen, er bitt latterliggjort, mener Hanssen.

Han er sterkt kritisk til medienes beskrivelser av afrikanere og Kongo, og ser «en total forsømmelse» av å sette saken i sammenheng.

Kritiske misjonærer

– Hvor avgjørende tror du kristenfolkets rolle var?

– Jeg tror den var veldig viktig. Jeg skjønner at en mor engasjerer seg. Mange hadde stor sympati og ville være med, mens andre hadde vanskelig for å si nei. Det er politisk faktum at kristne miljøer har stor innflytelse.

– Hvilken del av kristen-Norge var kritiske?

– Jeg er selv medlem av kirken og har et klart inntrykk av at mange ikke sympatiserte med dette.

– Deler av kirke- og misjonsmiljøene har høy kompetanse på Afrika. Hva ser du av det?

– Flere misjonærer er minst like kritiske som meg. Jeg opplever kristne miljøer som svært splittet selv om alle er kritiske til dødsstraff. Vi må huske at det satt mellom 60 og 100 nordmenn i andre fengsler i utlandet som ikke fikk en slik hjelp. Det er en lov for Loke og en for Tor, sier Hanssen.

KrF får kritikk

– Du kritiserer kristenkonservative nettverk. Kan du være mer presis?

– Det er vanskelig. Det er min forståelse at det er miljøer med hovedforankring på Sør- og Vestlandet. Innenfor Kristelig Folkeparti var det også stor aktivitet til støtte for de to.

Dødsdommene har vært avgjørende for mye av engasjementet.

– Man valgte å se bort fra løftet om at dommene aldri ville bli iverksatt og at det ikke har vært fullbyrdet noen dødsdom i Kongo siden 2003. Da Erna Solberg på valgkamp i Harstad sa at vi hadde to nordmenn i et land som «faktisk anvender dødsstraff, og som faktisk kapper hodene av folk», brukte hun det for å skaffe seg et politisk poeng, sier Hanssen.

Se vekk?

Honoratte Basemake NN Muhanzi skriver i boka om hvordan det var å oppleve saken både som norsk og kongolesisk. Hun spør: «Var det norske samfunnets håndtering av Kongo-saken en måte å «se vekk» på, å se vekk fra det forferdelige drapet på Abedi Kasongo? Eller vekk fra alle lidelsene som pågår i Kongo, og som vi i Norge, om enn indirekte, er medskyldige i?»

Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen drøfter i sitt kapittel hvordan «leiesoldatvirksomhet og et mord» blir «sammenbundet med langvarige ideer om Afrika og 'de andre'». De finner det påfallende at mediene i stor grad ignorerte det de kaller de «mer ubehagelige sidene ved både Molands og Frenchs bakgrunn og verdensforståelse og at de så til de grader ignorerte ofrene».

Mikrofonstativ

Etterordet er skrevet av Thomas Hylland Eriksen. Han er skremt av at alarmklokkene ikke ringte.

– Blikket på Kongo som har vært formidlet til norske innbyggere i denne saken, har med få unntak tilhørt den hvite mann. Det skyldes ikke bare at mediene har vært mikrofonstativ for de drapsdømte leiesoldatene, men også at det er en selvfølge at Kongo er et mindreverdig land som bebos av mennesker som ikke fortjener å tas alvorlig, skriver han.

Nå håper Halle Jørn Hanssen at boka fører til en selvkritisk diskusjon i mediene og at akademiske institusjoner vil analysere de rundt 40.000 sakene som har vært publisert om Moland og French.

Kanskje du ogåså er interessert i disse sakene?

Pastor ber om boikott av French-foredrag

Hvem forteller enkens historie?

Tjener penger på å fortelle om dødsdommen

Joshua French: Fulgte ikke Guds plan

---

Bok

  • Maskespillet i Kongo – Hvordan løslatelse av to leiesoldater ble et nasjonalt anliggende
  • (Frekk forlag)
  • Boka er redigert av Marta Tveit og utgitt i regi av Fellesrådet for Afrika.
  • Forfattere: Espen Wæhle, Emma Wolukau-Wanambwa, Lars Løvold, Barthélemy Boika Mahambi, Madel Rosland, Randi Solhjell, Irene Kinunda Afriyie, Honoratte Basemake NN Muhanzi, Sindre Bangstad, Bjørn Enge Bertelsen, Nikolaj Frobenius og Halle Jørn Hanssen med etterord av Thomas Hylland Eriksen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur