Bibliotekarforbundet: – Kommuneøkonomi er viktigst for bibliotekene

– Vi kan snakke om kultur så mye vi vil, men pengene til folkebibliotekene ­kommer fra Kommunal- og moderniserings­departementet. De har ansvaret for ­kommuneøkonomien, som er det viktigste for bibliotekene, sier Jannicke Røgler, leder i Bibliotekarforbundet.

Folkebibliotekene er del av alle tjenestene som kommunen leverer, og er derfor helt avhengig av hvordan regjeringen satser på kommunene. Og ifølge Røgler er ikke handlingsrommet til kommunene mye å rope hurra for.

– Det er bekymringsverdig. Anne Enger evaluerte Kulturløftet med Kulturutredningen i 2014. Et av funnene var at grunnmuren forvitrer. Og folkebiblioteket er en del av denne grunnmuren. Det blir ikke enklere å bygge ut den grunnmuren når det er så lite i kommunebudsjettet i årets statsbudsjett.

LES MER: De grønne tiltakene er for puslete og blir spist opp av andre tiltak i budsjettet. Klimabudsjettet er dermed blitt blå-grått.

Distriktspolitikk

Det var neppe til­feldig at Trine Skei Grande la fram kulturdepartementets budsjett på Nasjonal­biblioteket i går. Institusjonen får nemlig 87 ­millioner kroner til digitalisering av vår felles 
kulturarv, og vil opprette 70 nye s­tillinger i Mo i Rana. Men Røgler er ikke veldig ­imponert.

– Nasjonalbiblioteket har jobbet med ­digitalisering i mange år og kan det godt. Men det må lages gode tjenester slik at du og jeg kan få tilgang til kulturarven vår. Jeg savner mer av dette. Hvordan skal vi gjøre bruk av det digitaliserte materialet?

– Hva savner du i statsbudsjettet?

– Et kompetanseløft for de ansatte i bibliotekene. Og kanskje særlig retta mot skolebibliotekarer. Vi ser at det er en satsing på skolebibliotek. Det er brukt 7 milliarder på et lærerløft, og da burde det være mulig med et løft for skolebibliotekarer.

Røgler peker på at livslang læring er et stort løft for regjeringa.

– Her burde man se at bibliotekene spiller en viktig rolle. Bibliotekene er en inngang til de ressursene som alle som driver med livslang læring trenger. For eksempel har flere folkebibliotek språkkafeer som gjør at mange kan bli bedre til å beherske det ­norske språket. Språket er en viktig inngang til arbeidslivet.

LEST DENNE? KrFs første regjeringsbudsjett på 14 år

Kulturministeren svarer

Skei Grande mener imidlertid at Nasjonalbibliotekets digitaliseringsarbeid også vil komme folke­bibliotekene til gode.

– Mitt mål er selvsagt at fleste mulig får tilgang til dette hjemme, men en del av ­materialet vil ha begrenset tilgang av åndsverksgrunner, og da vil bibliotekene spille en avgjørende rolle, sier kulturministeren til Vårt Land etter pressekonferansen.

– Hvor ser vi sporene av den nye b­ibliotekstrategien i dette budsjettet?

– Vi har hatt en stor boksatsning på 30 millioner i år, som var starten på ­denne ­strategien. Og du ser det på hvordan vi ­prioriterer språk og digitalisering av ­bibliotekene i dette budsjettet.

Under pressekonferansen omtalte Skei Grande kultur som en vinner på årets statsbudsjett.

– Hvorfor vinner kulturbudsjettet i år? Og er det fornuftig, i et helhetlig ­perspektiv, hvor det er så mange andre viktige saker?

– De demokratiske verdiene er under hardt press. Da må vi satse på kultur for å ta vare på demokratiet. Kultur er dannelse for hver enkelt borger, og det skaper fellesskapsarenaer som styrker ­demokratiet. Når jeg ser ungdom som tør å stå på scenen å fortelle hvor viktig klima er, har noen først lært dem å stå på en scene. Det har kultur­skolen gjort, frivillige organisasjoner og hele den basisen som er Kultur-Norge. ­Hadde vi ikke hatt et levende 
kulturliv ­hadde vi heller ikke 
hatt en klimakamp, avslutter ­ministeren.

LES MER:

• Slik væpner røde og grønne seg til langvarig kamp – både mot budsjett og KrFs maktrolle