Utstilling av «djevelske» hornluer møter kritikk

I dag finnes det bare 58 eksemplarer av den hornformede lua i museer i Norden og i Europa. Nå er luene på vei tilbake blant annet gjennom en utstilling på Samisk senter for samtidskunst i Karasjok. I utstillingen gjøres de til symbol for en ny feminisme.

Kunstsenteret viser til gamle fortellinger om at prester forbød bruk av lua fordi djevelen satt i den. Prester skal også ha brent luene slik de gjorde med samers hellige trommer. Det vises også til at læstadianere fra 1850-åra skal ha fordømt hodeplagget ládjogahpir som et «satans tegn».

– Meget uheldig

Káren Elle Gaup ved Norsk Folkemuseum er kritisk til en slik framstilling.

– Det finnes ikke noen belegg i skriftlige kilder for at misjonærer skal ha forbudt hornluene. Det er meget uheldig at man fremdeles i dag, og i utstillinger, repeterer og prøver å styrke mytens innhold, mener Gaup.

Lua gikk ut av bruk i deler av Finnmark i løpet av det nittende århundre. Professor Gunvor Guttorm ved Samisk Høyskole peker på to årsaker til at luene gikk ut av bruk. Den ene er rent praktiske hensyn. Lua var tung å ha på hodet, og upraktisk i telt. Dessuten var det religiøse årsaker siden den læstadianske troen maner til måtehold og pietistisk atferd. Å pynte seg med klær, men også interiørmessig, skulle ikke ta plassen fra troen og trosuttrykkene.

HAR DU LEST: Om den læstadianske vekkelsen jordmor

– Selvsagt har religion og troen således påvirket til utviklingen. Men det er mer korrekt å si at starten på opphør av bruken kom fra egne rekker, mener Gaup.

Gudinner

Den samiske kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin har vært på jakt etter luene i arkiver og museer, og de har saumfart forskningen om samisk kosmologi og religion. Det har resultert i slående konklusjoner.

– De samiske gudinnene bor på jorden, og det er vår plikt å lytte til dem. Når vi omfavner kjønnsrettferdighet og tar hensyn til den større, biokulturelle virkeligheten, vil vi også at moder jord, eannažan som kvinnelig vesen må respekteres. Vold mot kvinner er synonymt med volden mot og plyndring av jorden. Ládjogahpir kan betraktes som et symbol på en ny dekolonial feminisme, og videresender et budskap fra foreldrene som fortsatt bor ved siden av oss, sier de to i en skriftlig uttalelse i forbindelse med utstillingen.

Mothistorier

På spørsmål om de bidrar til mytespredning, svarer kunstner Outi Pieski ved å vise til en bok som vil bli utgitt i høst. Boka viser også generelt til fortellinger om prester som forbød lua. Konkret nevnes presten Isak Fellman som har fortalt om læstadianeren Fr. Lilljeblad som skal ha forkynt at kvinner bør bære skaut fordi djevelen holdt til i hornlua. Det er en av flere fortellinger Pieski viser til, som understreker den demoniseringen av lua som kristendom skal ha ført til.

Med tanke på alle disse fortellingene, mener Pieski det er usannsynlig at lua kom ut av bruk utelukkende av praktiske årsaker. Hun mener det snarere ser ut som dette er en framstilling som vil dekke over historien om djevelens plass i lua.

– Fortellingen om djevelens horn kan tolkes som en metafor for å demonisere de samiske kvinnelige voktende åndene, grunnlaget for samisk kosmologi og spiritualitet, heter det i utstillingsteksten.

Comeback

En del av prosessen med utstillingen har også vært å invitere samiske kvinner til workshops med det formål å finne nye måter å lage og bruke hornluer.

– Et resultat er at bruken av luene har tatt seg opp. Nye betydninger er lagt til og lua er gjenskapt som et positivt symbol på dagens samiske motstand. Selv om et visst verdensbilde har gått tapt på grunn av kolonialisme og kristendom, blir ládjogahpir her revitalisert eller snarere repatriert, sier Pieski og Harlin.

De peker på at tilbakeføring av kulturhistoriske objekter er ekstremt viktig for samer.

– Kulturelle gjenstander kan faktisk ha en helbredende innflytelse, og de kan også hjelpe oss med å huske verdier. Gjenstander har åndelig mening, symbolikk og spesielle forhold til tidligere generasjoner, mener de.

Ingen reaksjoner

Risten Turi Aleksandersen er generalsekretær i Samisk kirkeråd.

– Da hornlua kom ut av bruk, tok andre hodeplagg etter hvert over. I områder der kofta ikke har vært ute av bruk, er det hele tiden endringer i den tradisjonelle klesdrakten, forteller hun.

Luene er svært ulike for menn og kvinner, og det er store variasjoner mellom de ulike delene av Sapmi. Det er ikke uvanlig at det i dag arrangeres kurs i hvordan man tilvirker de tradisjonelle hornluene.

– I dag tror jeg ikke det vil skape reaksjoner om hornlua blir tatt i bruk igjen. Det vil snarere bli sett som en del av det å ta tilbake sin egen kultur, sier Aleksandersen.

---

Utstilling

• Samisk senter for samtidskunst i Karasjok viser fram til 3. november en utstilling om hornluas tilbakekomst.
• Utstillingen er en del av kunst- og forskningsprosjektet Máttaráhku ládjogahpir - A Foremother's Horn Hat.
• Prosjektet er et samarbeid mellom den samiske kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin.
• Hornluer er kjent fra nordlige deler av Sapmi fra omkring år 1700 til 1900. Luetypen var særlig vanlig i østlige deler av Finnmark. Den var også i bruk i nordlige deler av Finland.
• Ládjogahpir blir på norsk kalt hornlua på grunn av formen.
• Luas buete utseende er formet av et trestykke som er satt inn i lua.

---