Kultur

Museumsbanene frykter full stans

Jernbanemiljøet mistenker at Bane NOR prøver å løpe fra ansvaret de har for kulturminner. – Bane NOR opptrer som politikere, og handler på tvers av føringene fra de folkevalgte, sier Ivar Gubberud ved Gamle Vossebanen i Bergen.

I brev datert 15. august varslet Bane NOR at de ville kutte i tilskuddet til museumsbanene. Kuttene skulle skje allerede fra 2020. Brevet har skapt oppstuss blant både museumsdirektører og jernbaneentusiaster i hele Norge. Støtten fra Bane NOR er avgjørende for å ta vare på kulturarv som er knyttet til jernbanedrift.

– Dette er dramatisk. Hvis dette gjennomføres, betyr det kroken på døra, sier Torbjørn Lefstad, som er direktør for Orkla Museum som drifter Thamshavnbanen, en av fem museumsjernbaner i Norge.

Sektoransvar

Vårt Land har i sommer skrevet om de tekniske og industrielle kulturminnene, og om hvordan kulturminnepolitikken i dag er i endring.

Ivar Gubberud ved Gamle Vossebanen mener Bane NOR nå forskutterer politiske prosesser, og utfordrer det sektoransvaret for kulturminner som de i dag er forpliktet på. Sektoransvaret innebærer at hvert enkelt departement har ansvar for sine kulturminner.

Bane NOR er heleid av Samferdselsdepartementet, som sitter med ansvaret for jernbanens kulturminner. Det foreligger videre overordnede avtaler mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR om hvilke oppgaver Bane NOR skal utføre. Gubberud sier Bane NOR handler på tvers av den gjeldende landsverneplanen for jernbanens kulturminner, og som Bane NOR selv har sagt at de forpliktet på.

– Bane NOR opptrer her som politikere, ikke som byråkrater. De opptrer svært uryddig, sier Gubberud.

LES OGSÅ: – Sektoransvaret er helt grunnleggende, sier statsråd Ola Elvestuen.

Snudde brått

Siden 15. august har det vært en brevstorm mot Bane NOR. Etter en helg med hektisk møtevirksomhet, kom det mandag formiddag et nytt brev fra Bane NOR der de gikk tilbake på noe av innholdet i det første brevet. I første brev het det at kuttene ville komme allerede fra 2020. I det nye brevet heter det at tilskuddet videreføres for 2020, men at tilskuddsordningen er under vurdering, og at det kan komme fremtidige kutt.

Buskerudmuseet som har ansvar for en av banene som rammes, Krøderbanen, skriver i et tilsvars at «Bane NORs håndtering av saken strider mot alle grunnleggende prinsipper for god forvaltningsskikk». Her utgjør tilskuddene fra Bane NOR bærebjelken i driften av banen, og virkningen av et eventuelt tilskuddsopphør er «at alle ansatte ved Buskerudmuseet avd. Krøderbanen må sies opp og museumsavdelingen legges ned» skriver de.

– Denne prosessen synes jeg er dårlig, istemmer Torbjørn Lefstad ved Orkla Museum.

LES OGSÅ: Her forvitrer Orkla-ruinene

Et signal?

– Det er jo vedtatt en handlingsplan for jernbanesektoren som vi er fornøyd med, og så har det ikke vært noe nytt vedtak. Det bare kommer en rask melding fra Bane NOR om at tilskuddet vil forsvinne fra 2020. Vi har ikke mulighet til å snu oss rundt så fort. Nå går de tilbake på datoen, men dette vitner uansett om dårlig kunnskap hos Bane NORs ledelse om hva de har gjort før, og hva de har sagt at de vil gjøre, sier han.

Thamshavnbanen får halvpartene av ressursene til å ta vare på infrastruktur fra Bane NOR.

– Utfordrer de sektoransvaret?

– Ja. Det gjør de. Men samtidig er det kanskje et signal. Vi vet at ansvaret for kulturminnene er under politisk diskusjon, sier Lefstad.

Han mener det er uklokt å flytte ansvaret for jernbanens kulturminner vekk fra samferdselsdepartementet:

– Jeg mener det er viktig for sektoren å ha med seg historien sin, sier Lefstad.

LES OGSÅ: Trenger lovendring for å gjøre tog til kulturminner

Nekter innsyn

En delikat side av saken er hvorvidt Bane NOR har gjort et vedtak som bryter med politiske føringer eller ei. Etter det Vårt Lands kilder erfarer, er det vedtatt og besluttet ny kulturminnestrategi på et ledermøte 1. april i infrastrukturdivisjonen. Dette avvises kontant av Bane NOR.

– Det er ikke fattet noe vedtak, sier informasjonleder i Bane NOR Nina Asmundsen, men bekrefter at «kulturminnestrategien er under arbeid».

Vårt Land har bedt om innsyn i saken, men får avslag med henvisning til at dette er interne saksdokumenter. Avslagene provoserer i jernbanemiljøet, som mener saken har offentlighetens interesse, og viser til hvilke følger dette får for museumsbanene.

– Hva var hensikten med å sende dette brevet til museumsbanene - uten noe fattet vedtak? spør Ivar Gubberud tilbake, og spør om Bane NOR ikke lenger anser seg forpliktet på Jernbanesektorens handlingsprogram.

– Foreløpig plan

Til dette svarer Bane NOR at «landsverneplanen er en foreløpig plan, herunder at investeringsbehovet foreløpig er ukjent.»

– Dette er bakgrunnen for at vi har igangsatt dette arbeidet, sier Nina Asmundsen.

Gubberud synes svaret er merkelig:

– Er arbeidet med Landsverneplanen nå fullført, og, er dette brevet den «dialogen» Bane NOR legger opp til? Og hvordan kan et varsel om tilbaketrekning av tilskudd bidra til å skaffe økonomisk oversikt? spør han retorisk.

Vårt Land har sendt flere spørsmål til Bane NOR. Asmundsen sier tirsdag ettermiddag at hun ikke har lyktes med å få fatt i de relevante fagpersonene innen Vårt Lands deadline.

---

Minner på skinner

  • Norge har fem museumsjernbaner som i dag mottar støtte gjennom Bane NOR.
  • Vårt Land skrev i sommer om utfordringene med å ta vare på de tekniske og industrielle kulturminnene. Jernbanens kulturminner er i stor grad tatt vare på av frivillige. Det er kun infrastrukturen som kan vernes, siden såkalt rullende materiell ikke er omfattet av kulturminneloven.
  • Bane NOR gir tilskudd til å ta vare på infrastrukturen. Nå signaliserer Bane NOR at tilskuddsordningen er oppe til vurdering og kan bortfalle.

---

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur