Midt i snøkaoset på slottsplassen ble det synlig, det mange har forventet de siste dagene: Venstres Trine Skei Grande kom ut på plassen sammen med statsminister Erna Solberg, og overtar etter Linda Hofstad Helleland (H) som kulturminister.
Og mye ligger til rette for at Venstres partileder kan bli en statsråd som setter spor etter seg. Det sier Per Mangset som forsker på kulturpolitikk ved Telemarksforskning:
– De mest vellykkede kulturministerne vi har hatt de siste årene har også vært dyktige allmennpolitikere. Det er ingen tvil om at de to store har vært Anne Enger og Trond Giske, og mange vil også si at Valgerd Svarstad Haugland var en sterk statsråd. De evnet å slå igjennom fordi de hadde en bred politisk erfaring. Dette har Grande, og det taler for at hun kan bli en tung kulturminister, sier Mangset.
LES KOMMENTAREN: Ernas lukkede kultur
Garantist
Forventningene er skyhøye i kulturlivet etter omrokkeringene i regjeringskabalen. Om hun innfrir dem er likevel ikke sikkert. Venstre har markert seg som kulturlivets garantist i møte med en rekke upopulære forslag fra den blåblå regjeringen, men det store spørsmålet er om Venstre egentlig bringer med seg en annen måte å tenke kulturpolitikk på inn i regjeringskontorene.
Anne-Britt Gran, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, synes ikke det. Hun peker på at den nye regjeringsplattformen, Jeløya-erklæringen, skisserer en kulturpolitikk som er svært lik den som allerede praktiseres av Høyre og Frp.
– Venstres kulturpolitikk skiller seg ikke radikalt fra Høyres på noe punkt, mener Gran.
Kulturforsker Georg Arnestad er enig:
– Venstre har markert seg med en kulturpolitikk som på mange måte er liberal, ja, på grensa til liberalistisk, med satsing på næring og frihet. Dette faller godt inn i politikken både til Høyre og Frp, sier Arnestad som arbeider ved Høgskulen på Vestlandet.
Paradoks
Arnestad mener Venstre likevel tar til orde for mer forutsigbarhet enn hva regjeringspartnerne har gjort. Og viser til hvordan Venstre har engasjert seg i saker som økte kunstnerstipend og å løfte bibliotekene.
Saken om kunstnerstipendene kan samtidig skjule et mulig paradoks i Venstres politikk, mener Mangset ved Telemarksforskning.
For avtroppende statsråd Linda H. Helleland ble uvenner med kunstnerorganisasjoner etter omleggingen av Statens Kunstnerstipend. Organisasjonene ble her fratatt retten til å oppnevne medlemmer til stipendkomiteene. Venstre har tidligere stilt seg kritisk til omleggingen, og gått inn for å øke kunstnerstipendene med 13,5 millioner. Og mange håper nå at Grande vil åpne opp igjen saken.
– Samtidig er det vanskelig å tenke seg at et liberalt parti skulle gå inn for en korporativ ordning, sier forskeren, og legger kjapt til:
– Men den som lever får se.
– Hvorfor oppfattes Venstre som et kulturparti?
– Det har å gjøre med at deres sosiale basis er i de kulturelle mellomlagene av befolkningen. De har heller ikke markert seg negativt i noen saker, og akkurat nå er store deler av kulturlivet veldig glad i Venstre, fordi de sammen med KrF reverserte nedskjæringene som regjeringen hadde foreslått i sist statsbudsjett, sier Mangset.
LES OGSÅ: Vedum varsler kamp om kristenarv
Ettermæle
Hvilke forventninger det er til en statsråd, handler mye om hvem man etterfølger. Grande hopper etter en minister som på den ene siden har ettermæle som en sterk politiker som tok et oppgjør med sløsing og mangel på åpenhet i norsk idrett. Hun har også ført en systematisk satsing på virkemidler innen kreativ næring.
– Men dette har ikke kulturlivet vært like glade for, bemerker Anne-Britt Gran.
Det er ikke bare kunstnere som har latt seg provosere av retorikken til Helleland. Også måten hun snakket om norske verdier på, både i forbindelse med en julehilsen og under en pressekonferanse hun holdt sammen med Ola Borten Moe (Sp) ved oppkjøringen til valgkampen i fjor, førte til mye kritikk.
Velvilje
– Helleland har på en måte provosert kulturlivet med sin retorikk, mener Mangset.
– Snakker Grande deres språk?
– Hun møtes i hvert fall med en enorm velvilje. Men det er likevel noe med Venstres liberale retorikk og arbeidslivspolitikk som kan bli problematisk hvis den skal appliseres på kunstfeltet. Da kan det bli konfrontasjon.
Arnestad tror Grande vil evne å snakke med kulturlivet på en annen måte enn hva Helleland gjorde:
– Med Grande får vi en minister som har stor kunnskap om kulturlivet, og et annet språk enn hva Høyre-statsrådene har hatt.
Historisk
Ministerskiftet er uansett historisk. Norge fikk sin første kulturminister med Lars Roar Langslet i 1982, og dette er aller første gang en politiker fra Venstre innehar posten. Før Langslets tid sorterte kulturfeltet under Kirke- og undervisningsdepartementet. Vi må helt tilbake til Olaf Kortner for å finne en Venstre-mann på denne posten. Han satt en måneds tid i 1963, under Lyng-regjeringen.
