Får panikkangst uten telefonen

Halvparten av amerikansk ungdom er sykelig avhengige av smartmobilen. Nomofobi er det nye begrepet som beskriver panikkangsten mange opplever om de mister tilgang til den.

Den ideelle, amerikanske medieorganisasjonen Common Sense Media har samlet materiale som viser at et økende antall mennesker lider av nomofobi. De presenterer også en test der du kan stille 20 spørsmål til deg selv for å finne ut om du passer inn i diagnosen.

Testen er utviklet av førsteamanuensis Caglar Yildirim, som forsker på data- og nettbruk ved State University of New York.

– Blant dem som scorer høyest, finner vi mennesker som forsøker å unngå ansikt til ansikt-situasjoner, og som lider av sosial angst og i verste fall depresjon, sier forskeren.

Får ikke panikk

17-åringene Vilde Moe og Alexandra Sørlie har ikke hørt om nomofobi før.

– Jeg glemmer mobilen stadig, men får ikke panikk om den ligger igjen hjemme, sier Moe.

Ungdommene bruker mobilen som klokke, for å gjøre avtaler, og til musikkavspilling når de er alene. Begge mener de bruker mobilen mindre nå enn for et par år siden.

– Det er frekt å sjekke mobilen når man sitter sammen på kafé, sier de.

De norske ungdommene har med andre ord et mer avslappet forhold til mobiltelefonen enn mange andre. Det britiske mobilselskapet SecurEnvoy har gjort undersøkelser som viser at to av tre briter lider av forskjellige grader av nomofobi. Nær halvparten av de spurte har flere telefoner for å være sikre på å være digitalt tilknyttet.

Påvirker hjernen

Utstrakt mobilbruk kan i tillegg føre til mer enn angst for å miste tilgang. En studie fra Radiological Society of North America indikerer at den påvirker hjernefunksjonen. Ved Korea University i Seoul har forskere studert hjerneaktivitet hos storbrukere av mobiltelefon, sett opp mot normalbrukere. De mobilavhengige viste forstyrrelser i hjerneaktiviteten som svekket oppmerksomhetsevnen.

– De mest mobilavhengige scoret også signifikant høyere på angst, depresjon, søvnløshet og impulsivitet, sier professor i nevroradiologi Hyung Suk Seo til CNN.

Flere studier påpeker at kvinner er mer utsatt for skadevirkninger enn menn.

LES OGSÅ: Advarer mot skjermbruk

Trafikkdød

Ifølge US Centers for Disease Control and Prevention er mobilbruk i USA årsak til ni trafikkdrepte og mer enn ett tusen skadde hver eneste dag. En studie fra Pew Research Center påpeker også flere helseskader som følge av mobilbruk. «SMS-nakke» gir smerter på grunn av lang tid med bøyd nakke, og dårlig kroppsholdning som igjen kan påvirke ryggraden, pustefunksjon og følelsesliv. Og det blålige lyset fra mobilskjermen ødelegger melatonin-produksjonen i hjernen – det forstyrrer døgnrytmen og gir søvnproblemer.

Denne typen negative resultater fra forskning har fått storinvestorer i Apple til å advare konsernet mot skadevirkningene, særlig hos barn.

– Det vokser frem en konsensus, også i Silicon Valley, om at potensielt langvarige konsekvenser av ny teknologi må være med i betraktningen fra starten av, skriver Jana Partners LLC og California State Teachers Retirement System i et brev til Apple-konsernet.

Investorene mener Apple kan spille en avgjørende rolle ved å be bransjen ha søkelys på helse og utvikling i neste generasjon.

– Det vil være god forretning – og det rette å gjøre, heter det i brevet.

De mener Apple-konsernet må øke muligheten for foreldrekontroll for å sikre sine barns helse.

Skadevirkninger

Direktør Torgeir Waterhouse i IKT-Norge er på sin side ikke veldig bekymret over elendighetsbeskrivelser og mulige skadevirkninger av mobilbruk.

Waterhouse synes mye av debatten er preget av umodenhet. Han mener vi må komme videre fra det å kritisere barn for å bruke mobil, til å sette oss inn i hva de faktisk bruker den til og hvordan den kan brukes til å berike hverdagen.

– Når vi ber barna om å fjerne den hersens mobilen, kan det godt hende at de sitter midt i et gruppearbeid med andre elever i klassen – eller kanskje de leser Goethe på originalspråket ... Vi må ikke angripe gjenstanden, som er et uhyre effektivt verktøy, men vi må selvsagt involvere oss i hva de befatter seg med i en digital verden, sier han.

Waterhouse mener folk må ta foreldreansvaret på alvor også i en digital verden. Det er like viktig å involvere seg i hvem de er sammen med på nett, som å sjekke hvem de henger med på fritiden, mener han.

LES OGSÅ: Nordmenn vil ha mobilfrie kirker

Konstruktiv bruk

Han er ikke tilhenger av sterke begrensninger i bruk.

– Det løste ingen narkotikaproblemer automatisk da man fjernet folk fra Plata. Det blir like lite effektivt å frata barn et verktøy de har stor nytte av, men vi må bidra til konstruktiv bruk, sier IKT-direktøren.

Han er bevisst på å ha papiraviser liggende fremme i stua.

– Barna mine skal se at det finnes forskjellige digitale informasjonskanaler og tjenester, ikke bare en mobil. Når jeg leser aviser på papir, ser de at aviser ikke bare finnes på mobil.

Waterhouse ser at barn kan havne over i overdreven bruk – som går ut over samvær med andre.

– Mange av de som er mest utsatte er de som i utgangspunktet er ensomme eller blir sittende alene. Men igjen må vi se hva som faktisk foregår. Det er mulig å utvide kontaktflaten og få venner også gjennom en digital forbindelse.

Krever omstilling

Waterhouse mener vi rent idémessig må omstille oss, når mobilen nå samler en rekke funksjoner og løser oppgaver vi før måtte utføre på mer tungvint vis.

– Før hadde folk sjekkhefte i lomma, mens jeg går rundt med plastkort. Nå er mobilen kommet inn som et nyttig verktøy som kan løse mange oppgaver og erstatte flere enkeltgjenstander i hverdagen. Vi må bygge opp en bevissthet rundt at mobilen er blitt en gjenstand vi har et intimt og nært forhold til.

Vi må heller ikke glemme å bygge opp sikkerheten rundt mobilbruken, og utvikle backup-muligheter som gjør at livene våre ikke går helt i stå om telefonen blir borte, påpeker 
Waterhouse.

LES KOMMENTAREN: Er du bekymret for at barna dine bruker for mye tid på mobilen? De tenker det samme – om deg.

Angstdrevet frykt

Tor Wallin Andreassen er leder for Center for Service Innovation og professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole. Han har jobbet mye med ekstrembruk av mobiltelefon. Bare ved å se seg rundt i hverdagen observerer han mennesker som sitter limt til mobilen sin.

– Mange av dem som har en overdreven mobilbruk, lider av en angstdrevet frykt for å havne utenfor sosialt ved at de ikke er logget på, sier Wallin Andreassen.

Han ser en klar parallell til spillegalskap, og registrerer at mobilavhengighet nå også defineres som medisinsk diagnose.

– Mange tyr til mobilbruk som et velferdsserum for å mestre vanskelige dager. Forskning viser at mobilbruk stimulerer dopaminproduksjonen i hjernen, et stoff som virker som en humør-eliksir. Hjernen liker den milde rusfølelsen, som for noen trigges av mobilbruk, og utløser en robotaktig avhengighet av mobiltelefonen, sier han og sammenligner det med en rusmisbrukers behov for et nytt «skudd».

LES OGSÅ: Her er appen som skal få deg til å løfte blikket fra smarttelefonen når du er ute og går.

Politisk

Han mener offentlig nettilgang driver bruken oppover, og vil ha problemstillingen inn på den politiske agendaen.

– Røykeloven skapte motstand, men i dag kan vi ikke tenke oss et samfunn uten den. Jeg mener vi må vurdere offentlig regulering for å dempe mobilpresset. Vi må utvikle en ny norm om at mobilbruk er sosialt ukorrekt i mange sammenhenger, sier han.

Han mener det er et faresignal når vi føler behov for å forlate en hyggelig sosial sammenheng for å sjekke mobilen.

– Vi er veldig raskt fremme med mobilen for å redde oss fra kleine situasjoner, for eksempel i en heis der vi vil slippe å snakke med medpassasjeren. Og jeg er ikke i tvil om at en ammende mor som sjekker Facebook på mobilen, mister øyekontakt og forringer kommunikasjonen med barnet sitt.

Han viser til forskning av Sherry Turkle ved MIT i Boston, som mener at mobilen dreper dialogen i ungdomsgenerasjonen. Hun påpeker at de foretrekker dialog på SMS, der de kan polere det de sier mye mer enn når de møter mennesker ansikt til ansikt.

Andreassen vil i vår tilby studentene å dele seg inn i to grupper under forelesningene.

– En gruppe legger mobilen i en kasse ved inngangen, og får kun bruke penn og papir. De andre får full mobiltilgang. Min hypotese er at de med bare analogt verktøy vil prestere bedre på eksamen, sier professoren i innovasjon.