500 år preget av Luther-arven

Flere nye bøker peker på hvor sterkt Martin Luthers tanker har påvirket våre liv de siste 500 årene. Hans Nielsen Hauge settes i en nøkkelrolle i å ­befeste de nye ideene i Norge.

Maleriet av Julius Hübner fra midt på 1800-tallet, viser Martin Luther som spikrer opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg, 31. oktober 1517. At det faktisk skjedde er historisk tvilsomt, men dagen regnes som startpunktet for reformasjonen.
Publisert Sist oppdatert

I morgen er det 500 år siden Martin Luther la frem sine teser som regnes som startskuddet for reformasjonen. At han spikret tesene på kirke­døren i Wittenberg, er tvilsomt rent ­historisk.

Det seneste året er det kommet­ en rekke bøker om Luther og hans betydning for kirke- og samfunnsliv. I den ferskeste, ­Reformasjonen – den store historien, har universitetslektor Kjetil Evjen og nå avdøde Frank Aarebrot trukket­ opp linjer gjennom de 500 årene etter reformasjonen. Som kolleger ved ­Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen ­jobbet de tett sammen om å skrive reformasjonshistorien.­ Manus ble levert kort tid før Frank ­Aarebrot døde i september.

– Det er vanskelig å tenke seg en enkeltperson med større innflytelse på det halve tusenåret som er gått, enn Martin Luther, sier Evjen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP