‘Vi må lytte til stillheten’

Psykolog Olga Lehmann ved NTNhar nylig levert sin doktorgrad «Cultural Psychology of Silence», og skal snart forsvare den i disputas. Som psykolog vil hun fylle hull i vår kunnskap om emnet stillhet, og skape en teori om stillhetens funksjon i hverdagen vår.

– Stillhet er et godt redskap for å forstå oss selv, men vi blir ofte redde når det blir helt stille rundt oss. Da blir tankene mer høyrøstede, og vi tvinges til å forholde oss til følelseslivet vårt, sier Lehmann.

Hun mener at tankene blottstilles og trer tydeligere frem mot et bakteppe av stillhet. Et nært forhold til stillhet er ikke noe som oppstår av seg selv, så vi må gjøre aktive valg for å komme­ oss vekk fra all støyen som omgir oss.

– Vi må lytte til stillheten. Erfaringer med stillhet kan variere veldig, og kan også være ubehagelige. Derfor må vi lære oss å utnytte stillhet til noe ­positivt. Stillheten kan skape gode forbindelser til våre egne følelser, og den kan også knytte oss ­tettere opp mot natur, andre mennesker­ – eller en guddom, mener ­psykologen.

LES MER: Flere samles i stillhet

Truende

Når hun underviser masterstudenter, bruker hun stillhet som et pedagogisk virke­middel. Hun kan gjerne begynne en forelesning med noen minutters taushet.

– Det oppfattes veldig ulikt blant studentene. Noen føler det truende: Stillheten blir så påtreng­ende at man får et behov for å bryte ut av den. Mange føler usikkerhet når lyd og støy blir borte. Man opplever å bli tatt med ut av sin egen komfortsone, på godt og vondt, sier Lehmann.

Hun mener stillhet lager sunne forbindelser til omverdenen vår.

– Taushet er gull, sier vi. Men vi vil helst ta ut gullet uten å ­betale prisen, som er stillhet. Vi kan ikke lure oss unna følelsene våre. Når vi opplever angst og usikkerhet, skylder vi noen ganger på stillheten, men det blir helt feil adresse. Stillheten kan tvert i mot åpne nye rom i oss selv, og gi oss åpenbaringer om vår egen eksistens.

Kloster

Parallelt med doktorgradsarbeidet har Lehmann flere ganger besøkt Maria-klosteret på Tautra. Det er et sted hun også personlig har hatt et nært forhold til.

– Jeg har lært mye av hvordan nonnene bruker stillheten for å skape kommunikasjon med Gud. Deres taushet må ikke forveksles med ensomhet. I stedet for å kommunisere veldig mye seg i mellom, prioriterer de å ha dialog med Gud, sier hun.

Flere religioner bruker still­heten aktivt, som et redskap for å skape dialog.

– Både buddhister og kristne, særlig innen klostervesenet, har sett hva fravær av lyd kan stimulere til. Det mest opplagte er at det leder deg inn i det kontemplative, men de erfarer også at det styrker deres selverkjennelse og gjør dem bedre kjent med seg selv, mener hun.

LES MER: Facebook-vanene våre kan lede til psykiske lidelser

Den late hjernen

Olga Lehmann mener hjernen er det ­lateste organet i kroppen vår.

– Slik vi går på gym og treningssentre, burde vi sette av tid hver dag til å trene hjernen, og ikke bare i form av intellektuelle­ utfordringer. Bevisst­heten vår blir skjerpet blant annet gjennom stillhet. Daglige doser­ av slik hjernetrim er sterkt å anbefale. Da vil vi være mye bedre rustet til å forstå egne følelser og ­reaksjonsmønstre, sier forskeren.

Hun mener det gir mening å se på hjernen vår som et teater.

– Vi må forholde oss til mange­ aktører samtidig, og det kan være krevende. Hjernen vår gir oss en jevn strøm av motsigelser. Vi trenger øvelse i å håndtere og forstå mange forskjellige innspill fortløpende. Det gir god trening å prøve å holde styr på alle de kryssende dialogene. Det tvinger oss også til å utforske oss selv, sier hun.

Stillhet kan gjøre oss redde.

– Når alt rundt oss stilner, skaper det en sterk kontrast til det vi vanligvis er omgitt av, som preges av all slags støy. Men en slik situasjon kan også skape usikkerhet – og gjøre oss sårbare. Stillhet bærer med seg noen idealer av noe rent og perfekt. Det kan også gjøre at vi føler oss truet, sier hun.

Eksperiment

Sammen med psykologistudenter har hun ­eksperimentert med å være i rom der de forsøker å stenge ute flest mulig sanseinntrykk.

– Det skjerper tanken og skaper en enormt sterk oppmerksomhet mot de få inntrykkene som er igjen. Jeg kan for eksempel høre at jeg åpner og lukker øyelokkene, et helt nytt sanseinntrykk. Men det er en ekstremsituasjon som ikke er å anbefale over tid, sier hun.

Olga Lehmann kan noen ganger erstatte stillhet med pianomusikk.

– Da er det et bevisst valg om en kontrast til for eksempel en sterkt konsentrert skriveprosess. Under arbeidet med doktorgraden brukte jeg mye pianomusikk som bakteppe til arbeidet, forteller hun.

Hun er begeistret for komponisten John Cage, som blant annet er kjent for pianostykket «4.33». Dette er et kontroversielt verk i tre satser for piano, som består av en pause på 4 minutter og 33 sekunder, uten at det blir spilt en eneste tone.

– Det er genialt. Cage greier å fylle det tidsrommet med spenning og forventning – om noe som aldri kommer. Da må du virkelig jobbe med tankene dine, sier Olga Lehmann.

Skaper helhet

Kirkemusiker Marianne Reidarsdatter Eriksen synes forskningprosjektet høres interessant ut. Også hun søker stillhet, både som menneske og komponist.

– Noen ganger er det viktig å komme vekk fra all støyen som omgir oss. For meg er stillhet noe som får helheten på plass. Jeg får rom til å tenke tankene helt ut. Stillheten utnyttes aller best når jeg kan være alene om den. Det blir ikke ensomt, men enda mer uanstrengt enn i samvær med andre, sier hun.

Åpne rom

Når hun komponerer, tenker hun ­arkitektonisk.

– Vi trenger åpne rom, og i musikken er det stillheten som skaper dem. Pausene fyller minst like viktige flater som tonene. De skaper ikke stopp i musikken, men lager helt avgjørende opphold mot det som kommer ut av lyd, sier Marianne Reidarsdatter­ Eriksen.

Artikkelen inngår i en serie om forskning. Flere saker finner du på denne samlesiden.