– Bibelover­settelse dekker over slaveriet

Bibeloversetterne velger ofte ordet «tjener» i stedet for «slave»når de skal oversette­ det greske ordet «doulos», Slik risikerer de å pynte på den ­bitre ­realiteten slaveriet kunne utgjøre­. Anders Martinsen ­mener vi se mer kritisk på Det nye testamentes omtale av slaveri.

– Deler av voldsinnholdet i Det gamle testamente har vi lenge hatt avstand til, men mindre til Jesus og Paulus, sier Martinsen.

– Er en slik avstand nødvendig til måten Jesus og Paulus ­behandler slaveri?

– Ingen støtter slaveriet i dag, men man har forsøkt å forskjønne­ budskapet eller forsøkt å finne formildende omstendigheter slik at tingene fremstår som bedre enn de er. Man må ­akseptere at man finner budskap i NT som strider mot hva vi mener er rett ut både ut fra menneskerettigheter og vanlig etikk, sier Martinsen.

Les også: Roman om det dansk-norske koloniveldet

Anders Martinsen har en doktorgrad i teologi og er i dag førsteamanuensis i RLE ved barne­hagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han skriver om slaveri i den nye ­boken Lukas – Undring og ­utfordring. Den handler om ­Lukasevangeliet som ofte er kalt «de fattiges evangelium». Det er bare der vi finner fortellingen om den barmhjertige samaritan. Hos Lukas blir makten snudd på hodet: De minste skal bli de største. De fattige får sitte ved bordet, og den rike mann må gå skuffet hjem. Lukas har derfor hatt gjennomslagskraft som politisk og frigjøringsteologisk tekst.

Les også: – Ville ikke forskjønne

Ny bok

Dette bildet av «solidaritets-Lukas» slår sprekker i de nye lesningene som studenter, lærere og prester ved Universitetet i Oslo har gjort. De har lest sterke Lukas-tekster med kritiske blikk. Redaktør for den nye boken er professor Marianne Bjelland Kartzow ved det teologiske fakultet. Arbeidet med boken begynte i klasserommet på universitetet. Etter at karakterene var satt ved semesterslutt fortsatte imidlertid samtalene.

Les også: Moderne sexslaveri

- Det var mange tanker, spørsmål og løse tråder som ikke falt på plass etter at pensumlesning var lagt til side. Vi hadde ingen tanker om å utgi bok, forteller Kartzow.

Siden universitetet oppmuntrer studenter til å formidle, var likevel veien kort til bokutgivelsene etter hvert som studentenes bidrag kom til. Fire av forfatterne var universitetslærere da boken ble skrevet. De øvrige er prester og studenter i ulike aldre og livssituasjoner.

I forordet peker Kartzow på evangeliets rolle i kampen mot undertrykkelse på mange måter er et paradoks.

– Selv om de fattige og ­undertrykte skal settes fri, så tas det aldri til orde for å oppheve slaveriet eller omfordele politisk makt, skriver hun og viser til at en annen verden bare kan anes i små glimt. Denne dobbelheten gjør at Lukas både har vært brukt som en frigjøringstekst og til å holde folk nede.

Trell og fri

Slaveriet både på Jesu tid og i dag har interessert Anders Martinsen spesielt. Selv om få land i dag har en åpen slaveøkonomi, har det aldri vært så mange slaver i verden som nå – mellom 21 og 36 millioner. Mange av dem er barn som utsettes for til dels grove overgrep.

Les også: På tide å avskaffe slaveriet

Blant de tidlige kristne som Martinsen skriver om, finner vi både slaver og slaveeiere. I Det nye testamentet er det over hundre referanser til slaver og slaveri som brutal virkelighet og i overført betydning som slave av Gud. En entydig beskrivelse av slaveri i NT synes Martinsen det er vanskelig å gi. Paulus kan skrive at det er like liten forskjell på trell og fri, som på jøde og greker eller mann og kvinne. Likevel ser det ikke ut til at Paulus mener at den spirituelle likheten i Kristus skal omsettes til sosiale reformer, ­påpeker Martinsen.

Lydigheten fremheves som en dyd som trumfer friheten. Paulus skriver: «Slavene skal du formane­ til å underordne seg herrene sine i alt.» Heller ikke i det Jesus sier er det mulig å spore noe opprør mot samtidens slaveri.

Forskjønner

Dette kommer ikke tydelig fram i norske eller andre lands bibeloversettelser. Martinsen mener det i 2011-oversettelsen skyldes at det vanligste ordet for slave «doulos» (gr.) konsekvent blir oversatt med tjener i lignelsene. Med Paulus sine ord er vi «slaver under synden» men «tjenere for Gud» selv om det er samme ordet på gresk som er i bruk.

– Oversetterne har forsøkt å forskjønne budskapet, forsøkt å finne formildende omstendigheter slik at tingene fremstår som bedre enn de er. Vi må akseptere at vi finner budskap i NT som strider mot det vi i dag mener er rett ut fra menneskerettigheter og vanlig etikk, sier Martinsen.

– Så når vi siterer Paulus sine ord med «her er ikke trell eller fri», gjør vi det for lett?

– Ja, vi har løftet det fram, og det er viktig, men det finnes veldig mange andre tekster som kommer med et budskap som går i annen retning. Noen av de tekstene blir forkludret fordi slave oversettes med tjener. Da mister vi slavesiden ved det. Paulus bruker et språk som trekker inn slavebegrepet mye mer enn vi er klar over, sier Martinsen.

Les også: Få snakker om norsk slavehandel

Ikke bevisst

Til efeserne skriver Paulus: «Dere slaver, vær l­ydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte.» Ordet for slave er det greske «doulos». I neste vers har det byttet betydning: «Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje.»

Han tror ikke oversettere har hatt noe bevisst ønske om å ville manipulere betydningen. De kan mene det er riktigere med «tjener» fordi slaveriet på Jesu tid var noe annet enn det vi kjenner bedre for eksempel fra USA på 1800-tallet.

– Nyere forskning vil i dag legge mer vekt på at slaveri i nytestamentlig tid var en brutal tilstand og at slavebegrepet derfor bør oversettes med slave fordi det er mer historisk korrekt, hevder forskeren.

Ta testen: Hvor mange slaver jobber for deg?

Mange slag

Ingrid B. Melve er kapellan i Ullerøy og Ingedal menighet i Sarpsborg prosti. Hun skriver om lignelsen om den tro og kloke forvalteren; «en tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre.» Melve tror ikke lignelsen hadde vært prekentekst i Den norske kirke om fokuset hadde vært på vold og slaveri. Fordi evangeliene ble skrevet i et slavesamfunn, går hun ut fra at det var mange slaver til stede når denne fortellingen ble formidlet.

Melve peker på det brysomme og spør om det er mulig å «redde­» denne lignelsen og «fortolke den på en slik måte at den også bringer godt nytt for mennesker som har opplevd maktesløshet og vold, i lys av Jesus som en frigjører.

Les også: Apartheidsystemets vekst og fall

På tvers

Også daværende teologistudent Hege Høibye stopper opp ved oversettelsen av ­ordet slave når hun, som hun sier, ­leser Lukas-teksten «på tvers». Hun leser beretningen i kapittel sjuom offiseren i Kapernaum som hadde en tjener som var så syk at det stod om livet. Høibye peker på at de «greske termene viser tydeligere enn de norske hvilken stilling den syke har, og også hvordan han blir sett på».

– Bruken av pais, gutt, er for eksempel ikke en beskrivelse av slavens alder, men er her brukt omtrent slik boy ble brukt på engelsk som en betegnelse på slaver, uavhengig av alder. Slaven har ingen egen autonomi, men er en eiendel, påpeker Høibye.