Litteraturhus i små bibliotek

Mens byggingen av Deichmanske bibliotek til 3 milliarder kroner pågår i Oslo, har folkebibliotekene landet rundt i to år kunnet søke små midler for å gjøre lokalene til en møteplass. Det ser ut til å virke. I fjor var det nærmere 22.000 arrangement i bibliotekene. Dette er en økning på 18 prosent fra året før. Investeringene er de fleste steder på under 100.000 kroner.

Forandring

I Aust-Agder har selv de minste bygdene nå kommet i gang etter at bibliotekene i byene Arendal og Grimstad ­allerede i noen år har fungert som litteraturhus. Fylkesbiblioteksjef Randi Nilsen er glad.

– Tidligere var det bare de store som søkte støtte. Nå har ti av fylkets 15 kommuner søkt, og alle har fått midler, forteller hun.

Hun sier bibliotekene har gjennomgått en gedigen transformasjon de siste 20 årene. For et ­enkelt bibliotek kan den store forandringen handle om midler til 20 klappstoler og en projektor. Om bøkene kan plasseres i hyller på hjul, kan et bibliotek lett gjøres om til et rom der mennesker kan møtes. Ett av tre bibliotek søkte slike midler i år, og 172 ­bibliotek delte på de 18 millionene Nasjonalbiblioteket deler ut.

LES OGSÅ: Bibliotekbande smuglet 400.000 bøker ut av islamistenes klør

LES OGSÅ: – Vanskelig å være to steder på én gang, sier biblioteksjef som nå også driver postkontor.

Samarbeid

De to Agder-­bygdene Åmli og Bygland har gått sammen med Telemark-naboene i Nissedal om sin satsing. De søkte 100.000 kroner fra arenamidlene og fikk tilslag. De snaut 4.500 innbyggere i de tre bygdene kan nå forvente seg flere arrangementer. Biblioteksjef Mari Rygg i Bygland kan ikke love navn, men har særlig to ­lokale forfattere på ønskelista.

– Det er ikke så mye vi klarer aleine med begrensede ressurser både på tid og penger. Siden vi alle tre har deltidsstillinger, må vi gå sammen for å se hva vi kan klare å få til i mindre bygder også. Vi er ikke så ivrige på å slå kommunene sammen, men vi kan jo uansett samarbeide, sier Rygg.

Hun opplever at biblioteket er et sted folk synes det er greit å komme. I Bygland bor det 1.200 mennesker. Oppmøte varierer fra 6 til 60 avhengig av tema og hvem det er som kåserer.

– Folk setter veldig pris på at det skjer ting. Askeladdenteatret samlet 60 mennesker. Da forfatteren Gunstein Bakke var i Byglandsfjord, kom det over 50, sier Rygg.

I Oslo ville man måtte finne et litteraturhus med plass til 20.000 mennesker om like stor del av befolkningen møtte opp.

Gjerstad bibliotek har i to år hatt noe de kaller Gjerstad-­debatten der en bygdeprofil har ledet debattene med aktuelle temaer i kommunen. De har også fått midler til å utvikle biblioteket som møteplass for voksne.

LES MER: Aldri før har flere fått besøk av forfattere

Tre frammøtte

I Nord-Trøndelag startet prosjekt litteraturhus allerede for seks år siden. Morten Haugen er rådgiver i ­bibliotekutvikling ved Fylkesbiblioteket i Steinkjer. Han sier bibliotekene er blitt drevne ­arrangører og vertskap.

Forfatteren Torill Brekke ­besøkte i høst fem av de minste bibliotekene i fylket, og hadde publikum på tre til ti tilhørere. På Facebook ble det fristet med «gratis inngang» og salg av kaffe/te og vafler da hun var på biblioteket i Røyrvik i oktober. Der møtte hun syv lesere.

– Det var veldig morsomt. Det er noe helt annet å snakke til en stor sal og til en liten forsamling. Alle var genuint interessert, hadde lest bøkene, og vi fikk en samtale på en helt annen måte enn når det er en one-man-show, sier hun.

I Nord-Trøndelag søkte 21 av 23 kommuner og alle fikk, ingen mindre enn 50.000 kroner. Haugen sier det er «pinlig konkret» hva pengene er brukt til – alt som gjør det lettere å arrangere foredrag. Det spesielle med disse midlene er at de er med på å løfte alle bibliotekene på en helt annen måte enn andre prosjektmidler. Bibliotekene har tatt bestillingen fra staten på alvor og vi har lykkes med å levere, sier Morten Haugen.