Heltene er historie

Det er interessant at spillefilmen Kongens nei og NRK-serien Nobel har premiere omtrent samtidig. De har nemlig mye til felles: Begge er påkostede dramaproduksjoner, laget av de beste folka i bransjen. Dermed holder de også høy kvalitet. Og ikke minst handler begge om et Norge i krig.

Men hvordan de framstiller fredsnasjonen Norge, er vidt forskjellig.

LES OGSÅ: Krigen lærer oss at vanlige mennesker kan bli deltakere i rå, kollektiv ondskap

Viser helten

– Norske krigsfilmer gjentar bare seierherrenes historie. Skyggesidene ser vi ikke noe til, sa skuespiller og regissør ­Anders T. Andersen til Vårt Land tidligere i høst.

Han er en av flere som etterlyser noe annet enn heltefortellinger når 2. verdenskrig skal portretteres på film. Filmer og serier handler som regel om den norske motstandsbevegelsens modige kamp mot okkupasjonsmakta.­ Max Manus og Kampen om tungtvannet er to eksempler, og Erik Poppes nyeste filmen Kongens nei føyer seg inn i rekka.

Her får vi den tradisjonelle fortellingen om krigen med stor K, der nazi-Tyskland er fienden og den modige, norske kongen er helten. Det er ikke så rart at kongehuset tok imot regissør og publikum i Slottsparken for utekino i premiereuka. Poppes framstilling av kongens modige valg og mer menneskelige sider er godt nytt både for kongehuset og nasjonalfølelsen.

Allerede er Kongens nei sett av over 350.000 nordmenn på kino.

LES OGSÅ: Kongens nei hadde vært en enda bedre film dersom kong Haakons moralske kvaler hadde blitt utforsket ytterligere

Seierherrene skriver

Fortellingene former vår oppfatning av hvem vi er, både som mennesker og som nasjon. Det er et paradoks at vi utfordres mer i framstillingen av den dags­aktuelle krigen enn den som ligger 75 år bak i tid.

Det er seierherrene som skriver historien, og kanskje er det noe av forklaringen på hvorfor fortellingene om 2. verdenskrig ikke dveler ved nordmenns ­nazisympatier. At en filmproduksjon er kostbar, skaper også et krav om at den skal tjene penger.

Samtidig som Kongens nei er på kinotoppen, kan vi følge NRK-dramaet Nobel, som handler om de norske styrkenes innsats i krigen i Afghanistan. Nesten 800.000 nordmenn så første episode av serien, som handler om spesialsoldaten Erling Riiser (spilt av Aksel Hennie). Han vikles inn i et politisk spill som involverer bistandsbudsjetter, handelsavtaler og Nobels fredspris.

LES OGSÅ: Det er sjelden vi ser et norsk drama som er like aktuelt som NRKs nye storsatsing Nobel

Realisme?

Spørsmålet er om Nobel tegner et realistisk bilde. At en norsk soldat dreper en afghaner i et parkeringshus i Oslo, er i hvert fall ikke realistisk, understreker både tidligere spesialsoldat Kjetil Bragstad og forsker ved Sjøkrigsskolen Gudmund Waaler. Sistnevnte skriver i en kronikk i Bergens Tidende at han er kritisk til at serien framstiller soldater som lar seg styre av følelser når de faktisk er trent til det motsatte.

I et intervju med Dagbladet sier Kjetil Bragstad at både eksplosjonen og reaksjonene i scenen der Jon Petter (Anders Danielsen Lie) og Sigurd (Eirik Evjen) kjører på en bilbombe, ligger tett opp til virkeligheten. Han var selv utsatt for det samme da han tjenestegjorde i Afghanistan. Også den tidligere soldaten Kenneth Lysell sier til NRK at han kjenner seg igjen når serien beskriver kampen mellom å berolige familie og venner rundt deg, samtidig som du i hodet planlegger din egen begravelse.

At soldatene kommenterer en fiksjonshistorie på denne måten, viser at Nobel allerede har satt i gang en debatt om norske soldaters deltakelse i Afghanistan.

LES OGSÅ: Vi må aldri glemme krigen. Men hva skal vi lære av den?

Som det er

Før Nobel lagde­ ­regissør Per-Olav Sørensen Kampen om tungtvannet, som var en heltefortelling fra 2. verdenskrig. I et intervju med filmmagasinet Rushprint sier Sørensen at han er glad for at TV-kanalene nå satser på politisk aktuell samtidsdramatikk. I bunn av arbeidet med Nobel ligger et ønske om å vise at Norge faktisk har sendt soldater i krig.

– Det handler ikke om partipolitikk eller om å kjefte på en regjering fordi den sendte fly til Libya eller soldater til Afghanistan. Min intensjon er blant annet å vise krigssituasjoner som de er, og det er ganske brutalt, sier Sørensen.

Som seer er det påfallende at det er nettopp Nobel som problematiserer vårt bilde som fredsnasjon, mens Kongens nei heller forsterker det.