Kultur

Mener kirkeloven settes til side i tilsetting av kantorer

Kirkemusiker Anders Hovind reagerer på at rytmisk band-bakgrunn kan bli foretrukket foran kantorkompetanse. – Fellesrådene møter ingen sanksjoner, sier han.

Kirkemusiker og nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Anders Hovind, hadde i går et debattinnlegg i Vårt Land om kirkens angst for å bli oppfattet som umoderne. Stadig oftere velges kirkemusikere som har sin styrke i rytmisk musikk, men «som er ute av stand til å spille riktige akkorder i 'Våren' av Grieg i en begravelse,» mente Hovind.

MFO-nestlederen nevner eksempler på at rytmisk band-bakgrunn blir foretrukket framfor kantorkompetanse når fellesrådene skal ansette kirkemusikere.

– Kirkeloven sier at når man har kandidater med kantorkompetanse, skal disse foretrekkes. Men mange fellesråd ser bort fra det når de ansetter kirkemusikere, og de møter ingen sanksjoner. Jeg er skuffet over at kirkeloven neglisjeres i slike ansettelsesprosesser, sier Hovind.

LES MER: Kirkemusikk – populær eller tradisjonell?

– Menighetsrådene ser ofte bare sin egen nesetipp – det er viktig å dyrke mangfoldet også i samarbeid med nabokirkene, sier han.

Bredere utdannelse

Han mener kirkemusikkutdannelsen må bli enda bredere, og at det har skjedd mye de siste årene, med blant annet mer vekt på besifringsspill.

– Alle kan ikke bli orgelsolister, men kantorer bør fortsatt ha en basis i orgelspill og liturgiske fag. Samtidig må man kanskje utvide sin egen profil, mot for eksempel jazz og folkemusikk. I store fellesråd og i byene må man også tenke hvordan man sprer profileringen gjennom ulik kompetanse i nabomenighetene, mener han.

Utdanning. Hovind peker på at også utdanningsinstitusjonene må ha menighetenes behov for øye.

– I vår tid må mangfoldet spenne fra gregorianikk til hip-hop. Mangfold er viktig i kirkemusikken, men vi må ikke begrense mangfoldsbegrepet til et snevert musikalsk uttrykk fra de siste 20 årene. Kjennskapen til hele spekteret må være der, men få behersker hele bredden like godt. Det er sjelden mulig å bli like god på både Bach og gospel, sier han og mener noen har den brede kompetansen allerede.

LES MER: Bach-familiens arv

Mangler planer

For åtte år siden ba Kirkemøtet norske menigheter utarbeide en «Plan for kirkemusikk». Det skulle være grunnideen i det kirkemusikalske arbeidet. En undersøkelse MFO har foretatt viser at bare en tredjedel av menighetene har lagt frem en slik plan.

– Dette planarbeidet er blitt akkurat så stemoderlig behandlet som vi fryktet, sier Hovind.

Bevissthet

Han mener at planarbeid er viktig for bevisstgjøring rundt det musikalske arbeidet i menighetene – og vil ha debatt rundt kirkemusikken.

– Men vi må passe oss for å lage båser. Vi må være bevisste på det musikalske spennet vi skal forvalte, det ligger et stort potensial i ekte mangfold. Men vi må ikke kutte båndene til tradisjonen vi med rette kan være stolte av, sier han.

Band og orgel

Alf Knutsen er kantor i Rælingen, og kjent som mannen bak barne-tv-serien om redningsskøyta Elias.

Han har også skrevet bok om kirkemusikk: Band eller orgel – ja takk! der han drøfter spennet og dilemmaene i bruk av musikk i kirkelig sammenheng.

– I min forrige menighet, Fjellhamar, brukte vi band i hver fjerde gudstjeneste. For meg er allsangen og salmeskatten det som ligger sterkest til grunn for hvordan kirkemusikken skal forvaltes, og alle sangene var hentet fra Salmeboken. Min erfaring er at innføringen av band-akkompagnement ga et løft til gudstjenestesangen – også de søndagene der orgelet var hovedinstrument. Uten det resultatet ville jeg gitt opp hele prosjektet, sier Knutsen som umiddelbart fikk påfallende positive tilbakemeldinger fra menigheten.

Han mener spennet i musikalsk uttrykk er berikende.

– Utdannelsen må vektlegge forskjellige musikalske tilnærminger, for jeg skjønner godt alle som ikke har band-bakgrunn sliter med forventningene overfor den delen av det musikalske spekteret. Vi må ikke gå i skyttergravene, men jeg opplever det å musisere sammen med andre som musikalsk styrkende for gudstjenesteopplevelsen, sier han og mener det er fullt mulig uten å forkaste den klassiske tradisjonen.

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur