Kultur

Sint soloplate

Jeg var nokså sint og frustrert da jeg spilte inn låtene, nesten så det gjorde vondt å synge, sier Marte Eberson om sin nye plate.

–Du har gjort suksess med bandet Highasakite, men gir nå ut singelen «Warriors» fra et soloalbum. Er det bedre å jobbe på egen hånd, Marte Eberson?

– Nei, jeg er ei bandjente. Jeg trivdes også i duoen Machine Birds. Siden det likevel er så mange hensyn å ta i samarbeid med ­andre, bestemte jeg meg for å lage ei plate hvor jeg kunne gjøre­ alt på egenhånd; låtskrivning, spilling og produsering. Med et lydbilde som er hundre prosent meg.

LES OGSÅ: Heller Youtube enn brettbøker

– Er det stor forskjell på solo­albumet ditt og de to albumene Highasakite har gitt ut?

– Låtene er litt annerledes; mer melankolske og mørke, både i musikk og tekster. Plata mi handler mye om relasjoner mellom mennesker, for det meste ting som ikke fungerer så bra. Jeg var nokså sint og frustrert da jeg spilte inn låtene, nesten så det gjorde vondt å synge. Det var ­likevel godt å få det ut, rett og slett en god dose egenterapi. Da var det greit bare å ha seg selv å ta hensyn til.

– Er det slik at kunst som oftest blir til i slike sinnstilstander?

– Jeg tror faktisk det. Jeg diskuterte det forleden med mannen min, som er forfatter. De to første bøkene hans hadde også et frustrerende utgangspunkt. Men jeg har skrevet musikk hvor jeg har vært glad og lett til sinns også.

LES OGSÅ: Motebloggere med hijab skaper ny trend

– Hva ønsker du musikken din skal bety for de som lytter?

– Det jeg legger igjen av meg selv, kan være bra utgangspunkt for at andre kan ta det til seg, kanskje til og med få hjelp av det. Når Highasakite deltar i markeringen av at det er 70 år siden atombombene falt over Hiroshima og ­Nagasaki, spiller vi naturligvis vår egen låt «Hiroshima».

– La musikerfaren din, Jon ­Eberson, føringer for at du skulle slå inn på samme vei som ham selv?

– Jeg fikk et piano i bursdagspresang da jeg var sju år av foreldrene mine. Pappa har inspirert meg, men aldri presset meg. Men jeg hørte jo tidlig på plata Jive Talking med Jon Eberson Group, og ble veldig inspirert. Da jeg søkte Foss Videregående, kom jeg inn på jazzlinja, men hadde idrettslinja som alternativ.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Kunne du tenkt deg å jobbe med noe annet enn musikk?

– Jeg kunne vært spion. Jeg elsket å lese spionbøkene som bestefar hadde i hylla da jeg var liten. Måtte vel først tatt politiskolen.

– Hva har overrasket deg mest den siste uken?

– Hvor utrolig rolig og fattet politikeren Kåre Willoch var i heftige, politiske diskusjoner årene før jeg ble født. Så det i et dokumentarprogram nylig.

– Hva vil du ha mer av i norsk politikk?

– En bredere forståelse for at vi må ta vare på hverandre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur