Kultur

Tenkemåter styrer musikksmaken din

Liker du Queen eller Vivaldi, forteller det noe om måten du tenker på. Det viser en ny studie fra Universitetet i Cambridge.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Det er lett å vite hva slags musikk vi liker, men det er lite kjent hvorfor vi liker den musikken vi liker. I en ny studie fra Universitetet i Cambridge, som er publisert i den vitenskapelige journalen PLOS, undersøker britiske forskere hvordan musikalske preferanser kan ses i sammenheng med hvordan hjernen virker.

Prosjektleder David Greenberg, som er forsker ved psykologisk fakultet, forteller at forskningen kan brukes til flere ting.

– Denne forskningen kan ha store implikasjoner for musikkindustrien, som bruker algoritmer for å kunne foreslå musikk enkeltpersoner muligens vil like på for eksempel Spotify, sier Greenberg til Vårt Land.

Struktur versus følelser

Studien besto først av en personlighetstest, og deretter 50 
musikkstykker fra 26 sjangre og undersjangre. Ifølge en 
artikkel i Universitetet i Cambridges forskningsavis, gir studiet et innblikk i hvilken personlighet man har på et spekter som rekker fra «empatiker» til «systematiker».

En empatisk person, en som har høy evne til å gjenkjenne andres følelser, fortrekker mykere musikk, som R’n’B og softrock, upretensiøs musikk som country, folk og singer/songwriter og moderne musikk som elektronika og europop. De misliker intens musikk som punk og heavy metal. Personer som scorer høyt på systematisering, altså folk som liker å forstå hvordan ting fungerer, foretrekker derimot intens musikk og misliker den rolige og upretensiøse musikken.

– Selv om musikkpreferansene
til folk forandrer seg litt over tid, så har vi oppdaget at en persons empatiske nivå og tenkemåte kan forutsi hva slags musikk de liker, sier David Greenberg, 
som selv er en skolert jazzsakso
fonist.

– Det er faktisk slik at måten du tenker på er bedre til å forutsi dine musikalske preferanser enn personligheten din.

LES MER: Dette kan sammenlignes med orgasme

Balansert

Mange vil havne
et sted midt på Greenbergs spekter. Kristoffer Rygg fra det 
eksperimentelle kunstrockbandet Ulver, mener at hele det 
musikalske lyttespekteret må til for å lage et album.

– Den musikken jeg liker å høre på har en lyttbar pop/rock-sensualitet, samtidig som den er eksperimentell. Mye av det vi driver med i Ulver handler om improvisasjon, men vi trenger struktur i innspillingsprosessen, sier Rygg.

Rygg er ikke skolert musiker og bruker følelser i møte med musikken, men han har møtt flere som nesten utelukkende er opptatt av prosess og struktur i miksing av låter og album.

Første gang David Greenberg merket en sammenheng mellom måten vi tenker på og 
musikken vi hører på, var da han holdt på med en bachelorgrad i psykologi og musikk samtidig. For hver musikklærer han hadde, merket han at de ofte helte mot en strukturert lærestil eller en empatisk lærestil. For eksempel kunne noen være mer fokusert på regler innenfor musikken enn improvisasjon og følelser.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Personlighetstrekk

Ifølge
 Greenberg har forskere lurt på dette i flere tiår, og flere har ment at musikalske preferanser reflekterer spesifikke personlighetstrekk og alder. Musikk er et uttrykk av hvem vi er sosialt, emosjonelt og kognitivt.

Nå håper forskerne at videre arbeid vil kunne belyse hvilke typer musikk som kan brukes i terapi av for eksempel autisme.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur