Da den amerikanske mediekritikeren Jack Shaheen for noen år siden undersøkte hvordan arabere og muslimer blir framstilt i Hollywood, fant han ut at godt over 900 av 1.000 filmer var negative.
I sin doktorgradsavhandling ser Rolf Halse, medieviter ved Universitetet i Bergen, på hvordan muslimer blir framstilt stereotypt i den amerikanske spenningsserien 24. Studien viser at muslimene fortsatt blir framstilt som skurker i Hollywood, men at bildet har endret seg.
– Før hadde de skjegg, turban, slør og kanskje en kamel i bakgrunnen. I den nye, stereotypiske framstillingen skiller ikke de islamske terroristene seg ut. De er i middelklassen, går i vanlige klær og glir inn i samfunnet, derfor utgjør de en trussel som kommer innenfra, forklarer Halse.
LES OGSÅ: Bibelen er allemannseie
Bygger nasjonal identitet
Dette går rett inn i dagens trusselbilde, der IS dominerer nyhetssendingene og vi hører om radikaliserte muslimer i Canada som tar seg inn i nasjonalforsamlingen og skyter rundt seg.
– Hvor avhengige er film- og TV-bransjen av et fiendebilde?
– Hvis de framstiller fiendebildet på en god måte, øker det seertallet. Å ha en fiende bygger den nasjonale identiteten. Det blir en grense mellom vi og de andre. Underholdningen er med på å fordrive kreftene som har kommet inn på livet til den amerikanske befolkningen, sier Rolf Halse.
Kan forsterke fiendebilder
– Jo oftere man ser stereotype framstillinger, jo lettere kjøper man dem, derfor er det veldig viktig å vise kinopublikum disse mønstrene, så vi kan se at de er skeive og ubalanserte, sier Kjartan Leer-Salvesen.
LES OGSÅ: Populærkulturen truer kirken
Han er stipendiat ved Høgskulen i Volda, og underviser blant annet i film, populærkultur og livstolkning. Han forteller at publikumsforskere har konkludert med at publikum i større grad bruker filmer til å tenke rundt verdier og etiske spørsmål enn å ta stilling til om de skal tro eller ikke.
– Derfor tror jeg at å stadig få servert bilder av muslimer som skremmende, eksotiske eller annerledes, kan forsterke fiendebilder, sier Leer-Salvesen.
Ønsker vanlige muslimer
– Det hadde vært fint med noen muslimske rollefigurer som bare er der, sier Shoaib Sultan, rådgiver ved Antirasistisk senter.
Han mener hovedproblemet med hvordan muslimer framstilles av den amerikanske filmindustrien er at muslimene alltid enten er gode eller onde. Han etterlyser rollefigurer som er muslimer uten at det blir hovedpoenget.
– Jeg savner muslimer som er med uten at det er i kraft av at de er muslimer. At man normaliserer det å være muslim. Det er det vi mangler, mener Sultan.
Han mener ikke det er et problem at skurken av og til er muslim, så lenge det bare er en del av bildet, og ikke hele.
– Syns du det er sånn?
– Nei, det er muslimene du ikke kan stole på, som blir den typiske på film, og det er et problem for samfunnet.
Ligner ikke oss
På film blir muslimene sjelden framstilt som troende vi kan identifisere oss med, ifølge Kjartan Leer-Salvesen.
– Hollywood framstiller arabere og muslimer som eksotiske, rike, dumme, blodtørstige terrorister, selvmordsbombere eller sensuelle magedansere. De blir i veldig liten grad framstilt som troende som er like oss.
Denne tendensen går helt fra starten av filmhistorien og finnes i alt fra Disney-filmer som Aladdin til drama, action og thrillere. Leer-Salvesen syns ikke tendensen Rolf Halse beskriver i sin doktoravhandling, der muslimene ligner oss, men likevel er terrorister, er et godt tegn.
– At skurken ikke er så lett identifiserbar, gjør det enda mer skremmende. Det høres ikke ut som en utvikling til det positive, sier Leer-Salvesen.
Han mener vi ser trekk av en skeiv framstilling av muslimer også i Norge, blant annet i Lilyhammer. Her kommer Fridtjov Såheims karakter Jan Johansen hjem til Norge etter å ha vært i Irak og konvertert til islam.
– I serien har det først og fremst en komisk effekt, holder han på å miste grepet? Han blir oppfattet som komisk og ikke genuin av de andre muslimene i fengselet.
Tomme karakterer
Interesseorganisasjoner for muslimer i USA fordømte 24s skildring av muslimer som terrorister. For å imøtekomme kritikken spilte serieskaperne inn en reklame som ble sendt i pausen av programmene, der Kiefer Sutherland, som spiller Jack Bauer, helten i serien, sier at vi må unngå å stereotypisere muslimer. I tillegg fikk serien muslimske bifigurer som skulle rette opp det skjeve inntrykket, blant annet agenten Nadia Yassir.
– Men disse motstereotypiene henger ikke helt sammen. De framstår ikke som troverdige, og blir tomme karakterer, sier Rolf Halse.
– De blir en forskjell som ikke utgjør en forskjell.
I sin doktorgrad har han undersøkt debattforum på nettet, der fansen gir uttrykk for at de ikke tror på de muslimske rollefigurene. De reagerer blant annet på at Nadia Yassir spilles av Marisol Nichols, som kommer fra Mexico.
Endret jesusfilmer
Også jødiske pressgrupper har fått endret slutten på filmer som handler om Jesus, fordi de vil ha nedtonet rollen til de jødiske lederne i henrettelsen, forteller Kjartan Leer Salvesen.
– Blant annet i en av de mest kjente jesusfilmene, Intolerance, ble korsfestelsen framstilt på flere hundremeters avstand med korset veldig langt i bakgrunnen, for at filmskaperne ikke skulle gå for tett på Jesus og vise lidelsen. Det kunne nøre oppunder anti-jødiske holdninger, sier Leer Salvesen, som tror dette er noe grunnen til at jesusskikkelsen ofte kan bli mild og forsiktig.