Korsang for et bedre liv

– Kontaktinformasjon til kor burde finnes på lik linje med opplysninger om medisiner, ­sier Anne Haugland Balsnes.

Sørlandskvinnen vet mer om kor enn de fleste. I 2009 disputerte hun for doktorgraden med en oppgave om korsang, basert på erfaringer og intervjuer med sitt eget kor, Belcanto i Søgne. Hun har sunget i kor siden hun var fem, og dirigert kor i en årrekke.

LES MER: – Dette gir oss armslag til å planlegge mer på sikt

Velvære

– I intervjuene til doktorgradsarbeidet så jeg at kormedlemmene ville snakke om hvor viktig kor var for dem. Det handlet om velvære, sangglede og fellesskap. Dette hadde jeg lyst til å gå videre inn i, med helse og livskvalitet som perspektiv. «Korsang for et bedre liv» ble arbeidstittel, og jeg fikk nye forskningsmidler slik at jeg kunne fortsette arbeidet, sier Haugland Balsnes.

LES MER: Ønsker seg flere guttekor

Dette arbeidet har nå resultert i boka Å synge i kor – Ideal for menneskelig fellesskap?

– Mer enn 200.000 nordmenn synger i kor, men ikke mange leser en doktoravhandling. Jeg ville at erfaringene mine skulle bli spredd.

SE BILDER: 1.500 barn møttes i hovedstaden for å synge sammen

– For garvede korsangere er det kanskje ikke nytt at det gir helsegevinst å synge i kor?

– Nei, men for disse skaper det gjenkjennelse, og samtidig prøver jeg å få «budskapet» ut til uinnvidde.

LES MER: Soul Children-vekst vekker oppsikt

Sykehuskor

Haugland Balsnes har god kontakt med sykehuset i Kristiansand via ABUP – avdeling for barn og unges psykiske helse.

LES MER: Når mennesker synger sammen, slår hjertene i takt

– Det er en foregangsavdeling for å trekke inn kunst og kultur i både forebyggende arbeid og i et folkehelseperspektiv. Jeg har hatt kor for de ansatte, og vi jobber for at de unge pasienter også kan ta i bruk sang og musikk. Nå har de fått sitt eget studio.

LES MER: Heia sanggleden!

Hun er lei for at ikke flere har fått øynene opp for kulturens positive innvirkning på helsa.

– For en stund siden meldte jeg meg på en konferanse for helsefremmende arbeid. Alle de andre innleggene handlet om fysisk aktivitet, kosthold, rusmidler og inkluderende arbeidsliv. Min presentasjon var den eneste som trakk inn kultur i folkehelse­arbeid. Kulturlivet er allerede tilgjengelig, og det er billig å drive forebyggende arbeid. Jeg er opptatt av at helsevesen og folkehelsearbeid også skal trekkes inn i kulturlivet.

LES MER: Korforbundet takker Idol

Meningsfull aktivitet

– I boka ytrer du ønske om at leger skal kunne skrive ut korsang på blå resept! Hvorfor er det naturlig?

– De kan rekvirere trening på blå resept ved muskel- og skjelettsykdommer. Det er bra med fysisk aktivitet, men en annen stor folkesykdom heter depresjon. Da handler det ofte om isolasjon, ensomhet og mangel på mening med livet. Det er lett for legen å skrive ut en pille, men her burde behandleren tenke at pasienten kanskje er en person som trenger en meningsfull aktivitet og tilhørighet i et fellesskap.

– For noen kan det vel oppleves nifst å bruke sangstemmen offentlig?

– Absolutt. Så det er viktig å finne et kor som passer for den enkelte. Ligger lista for høyt, oppstår ikke disse positive effektene. Ligger den for lavt, vil sangeren kjede seg.

Hun minner om at det finnes kor som er spesielt tilrettelagt for dem som tror de ikke kan synge, fordi noen kanskje har fått en negativ opplevelse i barndommen.

– «Alle kan synge-korene» kan være bra for disse. Blir folk trygge der, kan det forløse noe i hele personligheten fordi de tør å la sin stemme høre.

FØLG OSS PÅ: Facebook og Twitter

Fysisk effekt

– Finnes det ­undersøkelser som sier noe om de positive effektene ved korsang?

– Det finnes noe forskning. For eksempel har sangere hatt på seg pulsmålere under konsert. Effekten er som en treningsøkt. I tillegg skiller kroppen ut velværehormoner når folk synger, sier Haugland Balsnes, som til daglig er første­amanuensis i musikk på Ansgar Høyskole.

En svensk undersøkelse viser at hjerterytmen til kormedlemmer blir synkronisert.

– Det er et klart tegn på samhørighet. Sangen har en helt tydelig fysisk dimensjon.

Inkluderende

Like viktig mener hun det er at miljøet er inkluderende, og at dirigenten er flink i mer enn det musikkfaglige.

– Han eller hun må kunne lede mennesker. Dirigentens ambisjoner kan komme i veien for trivselen. Man må ta tempen på medlemmenes motivasjon. Det er viktig å finne balansen mellom det musikalske og det sosiale.

– Er det forskjell på bygdekor og kor i byene?

– På mindre steder der det bare er ett kor, må det ene koret romme forskjellige mennesker, musikksmaker og kompetansenivå. I en by kan det være flere spesialiserte kor.

Lav terskel

– Ditt kor Belcanto øver på bedehuset. Er det greit for alle?

– Jeg tror at terskelen er blitt lavere og lavere. Kor er en arena for kontakt med kirken som er akkurat passe for noen.

Dirigentens erfaring med kirke­kor er at de blir stadig færre – ikke minst i frimenigheter.

– De er som regel erstattet av lovsangsband. Det er mye flott med det, men det er en fare for at bandene overtar for den kollektive sangen. Lyden blir skrudd opp på scenen slik at forsamlingen ikke hører sine egne stemmer. Da mister folk opplevelsen av fellessang. De blir tilhørere og ikke deltakere.

– Hva med fremtidens kor? Ønsker folk fortsatt å forplikte seg til frammøte én gang i uka?

– Jeg ser at prosjektkor er i vinden. Det gir folk gode opplevelser, men sangerne mister det fellesskapet som bygges over tid. Så jeg sier: «Ja takk, begge deler.» Jeg har også tro på at vi trenger kor for spesielle målgrupper, for psykisk syke, for eksempel. Det er ikke sikkert disse menneskene klarer å begynne i et ordinært kor.

Feminint?

– Mange kor sliter med å få med menn. Hvorfor?

– Det har vært sett på som feminint å synge. Jeg håper at TV-programmer som Idol og Stjernekamp, med flotte mannlige vokalister, fører til at flere menn vil bruke stemmene sine i kor. Får vi flere guttekor, kan det også hjelpe.

Haugland Balsnes brenner blant annet for å få sangen tilbake i skolen.

– Det virker som barna synger mindre og mindre. Jeg tror det er viktig å få inn mer sang i lærerutdanningen, ikke bare for de som skal være musikk­lærere. Lærere må gjerne synge i alle timer, men da må de kunne synge! Det handler ikke om flott stemme, men en trygghet som gjør at både lærer og elever tør å bruke stemmen.

En annen av kjepphestene hennes handler om dirigent­utdanning.

Flere dirigenter

– Det trengs mange flere utdannede dirigenter. Kor legges ned på grunn av dirigentmangel. Jeg kunne sikkert dirigert 10 – 15 kor om jeg hadde hatt tid.

Hun brenner også for en spesiell gruppe – de kronisk syke.

– Én av studiene mine er intervjuer med kroniske syke i kor. Noen tar ekstra smertestillende og går på øvelse. De andre dimensjonene ved korsangen overskygger at de blir slitne og får smerter. De får komme ut og treffe folk. Korsangen er som en boble hvor de glemmer problemene for en stund, og livet får et annet innhold. Det gir dem livskvalitet midt i det vonde, sier Haugland Balsnes.

Seniorer

– Ditt optimale kor å dirigere?

– Det er helt umulig å si. Jeg trives med høyt nivå, men trives også med å dirigere senior­koret som møtes i Kilden i Kristiansand hver tirsdag formiddag. Sangerne er så engasjerte. Noen forteller at livet har fått en ny dimensjon. Mange er erfarne korsangere, men for enkelte er dette en helt ny erfaring. Vi har en nedre aldersgrense på 62, så folk sier: «Endelig er jeg blitt gammel nok til å være med i koret».