Fred være med musikken

Et gripende eventyr, som slett ikke er noe eventyr. For her satt altså 60 topptrente arabiske musikere og 60 jøder og uttrykte seg sammen på et språk ingen trenger å lære for å skjønne: Musikk. Enestående, men ikke noe eventyr som dirigenten Daniel Barenboim sa i en tale etter konserten: Det er ingen lettvint forbrødring, dette. Alle kommer til øvelsene med sin egen historie, sine egne skuffelser, sin egen fortvilelse. Men de kommer. Ikke for å bli enige om konflikten de kommer fra, men for å snakke sammen uten våpen.

Myter og vår tid. I tillegg denne kvelden gjorde de til overmål Wagner (første akt av Valkyrien), som på grunn av komponistens til dels antisemittiske holdninger, har vært landsforvist fra Israel. De gjorde det med delikat overbevisning og glansfull, veldig orkesterklang. Og det som et mytologisk landskap bak tre av de største Wagnersangerne i dag Simon O' Neill, John Tomlinson og Waltraud Meier. Det låt. Det var som om den nye Operaen var skapt for akkurat dette. Dramatisk, forførende, vil noen si, viser Wagner oss inn i problemstillinger som er høyst moderne: Æresmord, drap og utroskap. Bare løftet ut av denne verden, myteverdenen hvor det er lettere å begripe og ta inn over oss hva som skjer i vår egen.